Her henger hytta

Mange som bygger nye hus og hytter ønsker å tilpasse bygget til terrenget og miljøet rundt.

For å utnytte arealet så effektivt som mulig er det også en mulighet å bruke høyden, ved å for eksempel lage tilbygg på stylter i vannet.

En kanskje enda kulere løsning er å la huset sveve over kanten av grunnmuren.

Denne løsningen ble valgt da denne familien skulle bygge om hytta på Sørlandet. Bonytt har vært på besøk.

HVEM:  Merete og Eilif Serck-Hanssen, tre barn.

HVA: Hytte på Borøya utenfor Tvedestrand, tegnet av arkitekt Niels Marius Askim og bygget av Kruse Smith. På nett: askim-lantto.no og kruse-smith.no.

HVORFOR:  Hytta ble bygget i vinkel rundt den beste plassen på tomten, nemlig uteplassen.

Vi nærmer oss Borøya. Overfarten er udramatisk, som ventet. Bølgene blir aldri brysomme på denne siden. Foreløpig er det ingenting som tyder på at hytta vi skal besøke er på hele 125 kvadratmeter, og at den har fire soverom, stue og kjøkken pluss konferanserom.

Her fra vannskorpen ser vi bare en flik av en fløy; et stort vindu, nei, en glassvegg som vender ut mot sundet. Det er alt. Båthuset ruver til sammenligning.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flyttet hytta

Slik var det ikke før. Den gamle hytta kunne øynes på lang avstand, der den balanserte på kanten av skråningen, med prima utsikt og masse sol. Perfekt plassert, var den ikke?

- Nei, mener arkitekt Niels Marius Askim.

- Den lå jo på den fineste uteplassen! Derfor prosjekterte vi hytta i vinkel, rundt arealet der den gamle hytta lå. Slik skapte vi mest mulig uterom. Den nye hytta er mer tilbaketrukket, men på grunn av de store vinduene har den likevel bedre kontakt med sjøen nedenfor.

Først når vi har tatt oss opp de femten høydemeterne trer den bakre fløyen frem. I forkant, på tuftene av gamlehytta, er det lagt platting. Den er umøblert. Kanskje forblir det slik. Nå fungerer den som en aktivitetsplass, en arena for yoga og badminton.

Og når familien skal benke seg, dras de mot kanten av terrassen, til det som er blitt en vip-tribune mot delvis bevokste knauser, flaskegrønt vann og en og annen skjærgårdsjeep.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hvert sitt soverom

Familien bor og jobber i USA. Når de besøker Norge, er det hit de kommer, både for å feriere og for å jobbe. Derfor er hytta også et hjem. Derfor fikk de tre barna hvert sitt soverom.

Og derfor ble et søkk i terrenget utnyttet til å bygge et ekstrarom; en potensiell ungdomskjeller, et gjesteværelse eller et rom for videokonferanse.

Når familien er her, oppholder de seg mest utendørs, eller i allrommet. Her er de tettest på naturen. For også skogen på den andre siden ble invitert inn.

- Vi ønsket egentlig at hytta bare skulle vende mot sjøen, men Niels Marius mente det kunne være fint å trekke inn baksiden også. Jeg tvilte. Jeg syntes det var spooky å få den mørke skogen så tett på hytta, sier Merete.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store glassflater

Dermed måtte det overtalelse til. Men ikke så mye. Niels Marius har selv hytte i området, og familiene kjenner hverandre godt. Tilliten var på plass fra begynnelsen av. 

- Baksiden er sydvendt, og får mest sol. Her er det dessuten alltid lunt, fordi et høydedrag skjermer mot sydvesten. Store glassfelt både mot nord og syd skaper bedre kontakt mellom foran og bak. Det som var et ikke-sted er med ett blitt attraktivt, sier arkitekten.

- Nå, i ettertid ser vi også alt dette, forteller Merete. At alt glasset på begge sider er det som virkelig gir oss følelsen av å leve ute, selv om vi er inne. Og skogen er ikke lenger truende, bare vakker.