Arkitektur og hytte
Hytta åpner opp hele fronten mot naturen
Arkitekten tegnet en hytte som var gjerrig på arealbruken, men raus på romfølelsen. Det har blitt en fantastisk arkitektur.
Intensjonen om å sette minst mulig avtrykk i naturen er styrende for mange hytteprosjekter. Det innebærer blant annet fokus på å minimalisere størrelsen.
Denne hytta utenfor Stockholm er på 60 kvadratmeter og bygget hovedsakelig i lerk.
Arkitekten, Camilla Schlyter, har i 25 år observert hvordan de digitale hjelpemidlene har formet arkitekturen, på godt og vondt.
Hun mener at en av de negative følgene av digitaliseringen er den overflødige arealbruken både ute og inne.
- I tillegg mangler det ofte en respekt for omgivelsene, skriver hun i en e-post til bonytt.no
Disse erfaringene ønsket hun å virkeliggjøre gjennom et hytteprosjekt utenfor Stockholm.
Respekt for stedet
Utgangspunktet for prosjektet var ifølge Schlyter å bygge en hytte med respekt for både fortiden og fremtiden. Det betød blant annet å gjøre inngrepene i naturen så små som mulig.
Ingen sprengninger ble gjennomført og ingen trær ble felt.
- Det handlet videre om å finne en optimal beskyttelse fra vær og vind, og i tillegg skape en balanse mellom behovet for masse lys inn og minst mulig energitap.
Lokale håndverkere
Et annet grep som ble foretatt for å gjøre de økologiske avtrykkene minst mulig, var å alliere seg med lokale håndverkere
- En lokal leverandør av materialer fikk ansvaret for å produsere blant annet ytterkledningen, vinduer, dører og kjøkkeninnredning.
Furu og lerk
Hele hytta er en trekonstruksjon, fra reisverk til ytterkledning.
Furu er benyttet i reisverket og i dører og vinduer. Utvendig er hytta kledd i lerk, som er tilskåret i ulike dimensjoner og former.
Schlyter forteller at tre er valgt blant annet fordi det har en positiv helseeffekt, er resirkulerbart og har en energieffektiv produksjonsmetode.
I tillegg er tre et meget egnet materiale for skreddersøm.
Det har også vært en dypere tanke fra arkitektens side ved å benytte både lerk og furu.
- Ved å benytte flere treslag, bidrar dette til det biologiske mangfoldet, på den måten at det skaper incitamenter til å plante ulike tresorter der hvor man har avvirket gammel skog.
Arkitekturen som landskapsform
Utfordringen for arkitektene var å kombinere landskapets form med eiernes krav og ønsker.
- Det viktigste var å forme en arkitektur som skapte en forlengelse av hytta uten å gjøre det fysiske arealet og volumet større, forteller Schlyter.
- I tillegg ønsket vi å skape opplevelsen av å se men ikke bli sett, å høre uten å bli hørt og være sammen men likevel alene.
Les også:
Denne hytta er arkitektur i verdensklasse
Er du på jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Bonytts inspirasjonsguide
Gjør barnet ditt sinna, flau og redd
