Hytta åpner opp hele fronten mot naturen
Arkitekten tegnet en hytte som var gjerrig på arealbruken, men raus på romfølelsen. Det har blitt en fantastisk arkitektur.
Intensjonen om å sette minst mulig avtrykk i naturen er styrende for mange hytteprosjekter. Det innebærer blant annet fokus på å minimalisere størrelsen.
Denne hytta utenfor Stockholm er på 60 kvadratmeter og bygget hovedsakelig i lerk.
Arkitekten, Camilla Schlyter, har i 25 år observert hvordan de digitale hjelpemidlene har formet arkitekturen, på godt og vondt.
Hun mener at en av de negative følgene av digitaliseringen er den overflødige arealbruken både ute og inne.
- I tillegg mangler det ofte en respekt for omgivelsene, skriver hun i en e-post til bonytt.no
Disse erfaringene ønsket hun å virkeliggjøre gjennom et hytteprosjekt utenfor Stockholm.
Respekt for stedet
Utgangspunktet for prosjektet var ifølge Schlyter å bygge en hytte med respekt for både fortiden og fremtiden. Det betød blant annet å gjøre inngrepene i naturen så små som mulig.
Ingen sprengninger ble gjennomført og ingen trær ble felt.
- Det handlet videre om å finne en optimal beskyttelse fra vær og vind, og i tillegg skape en balanse mellom behovet for masse lys inn og minst mulig energitap.
Lokale håndverkere
Et annet grep som ble foretatt for å gjøre de økologiske avtrykkene minst mulig, var å alliere seg med lokale håndverkere
- En lokal leverandør av materialer fikk ansvaret for å produsere blant annet ytterkledningen, vinduer, dører og kjøkkeninnredning.
Furu og lerk
Hele hytta er en trekonstruksjon, fra reisverk til ytterkledning.
Furu er benyttet i reisverket og i dører og vinduer. Utvendig er hytta kledd i lerk, som er tilskåret i ulike dimensjoner og former.
Schlyter forteller at tre er valgt blant annet fordi det har en positiv helseeffekt, er resirkulerbart og har en energieffektiv produksjonsmetode.
I tillegg er tre et meget egnet materiale for skreddersøm.
Det har også vært en dypere tanke fra arkitektens side ved å benytte både lerk og furu.
- Ved å benytte flere treslag, bidrar dette til det biologiske mangfoldet, på den måten at det skaper incitamenter til å plante ulike tresorter der hvor man har avvirket gammel skog.
Arkitekturen som landskapsform
Utfordringen for arkitektene var å kombinere landskapets form med eiernes krav og ønsker.
- Det viktigste var å forme en arkitektur som skapte en forlengelse av hytta uten å gjøre det fysiske arealet og volumet større, forteller Schlyter.
- I tillegg ønsket vi å skape opplevelsen av å se men ikke bli sett, å høre uten å bli hørt og være sammen men likevel alene.
Les også:
Denne hytta er arkitektur i verdensklasse
Er du på jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Bonytts inspirasjonsguide
Gjør barnet ditt sinna, flau og redd
