Arkitektur
Gjøkungen i nabolaget
Naboene ble både svært begeistrede og svært skeptiske.
Noe arkitektur glir bare inn i omgivelsene på en særdeles ydmyk måte, annen arkitektur igjen tar sats og skyter brystet ut og annonserer at her er jeg, du må bare godta meg som jeg er. Tilbygget til barnefamilien i Trondheim er slik. Det representerer et tydelig brudd mot hele nabolagets byggestil, på en slik måte at det både skapte begeistring og stor skepsis, ifølge arkitektene, TYIN tegnestue.
- Tilbygget tester grensene for hva som er akseptabelt innefor byggenormene. Tilbakemeldingene fra nabolaget har tippet mot begge ender av skalaen, fra svært positive til svært skeptiske, forteller arkitekt Yashar Hanstad til klikk.no.
- Det eksisterende bygget representerer sin tids byggeskik på en fin måte, men byggherren ønsket likevel at tilbygget skulle gi følelse av noe annet, noe mer lekende og spennende.
Og eierne er nesten eksalterte. Det kunne ikke blitt bedre.
- Vi har ikke bare fått mer plass, huset har fått et ansikt. Vi elsker det!, utbryter huseier Tom-Erik Kroknes overfor klikk.no.
Tipper nesten over
Når man står utenfor boligen, får man nesten inntrykk av at tilbygget tipper over. Men den fremoverlutende fasaden har sin helt spesielle hensikt utover bare å ha designmessige kvaliteter.
- Det som var styrende var plassbehovet inne. Hovedinvesteringen skulle ligge i allrommet oppe i annen etsaje, mens det i første etasje bare var inngang og et bad og vaskerom. Og det kanskje viktigste var hemnsen, som er barnas lekeplass. Og plassen har blitt en slik suksess at hemsen også har blitt favorittstedet for barnas venner, forklarer Hanstad.
Trengte mer areal
Utgangspunktet for tilbyggets tilblivelse var at eierne ønsket mer areal. Huset var fra 1961 og hadde et boareal på rundt 120m2 og føltes etter hvert trangt, ikke minst etter at to tvillinggutter ble født.
- Vi ønsket oss et ekstra oppholdsrom og en smartere løsning med garderobe, toalett og vaskerom i nærhet til inngangsdøren, forteller Kroknes.
- Gutta lekte og leker også mye på denne siden av huset, og vi følte at vi hadde lite kontakt med det som foregikk utenfor slik det var. Men med de store vindusflatene i tilbygget har det endret seg helt.
Kalt inn til kommunen
Tilbygget representerte et tydelig stilmessig brudd både med det opprinnelige bygget, men også med bygningene rundt. Det var derfor ikke bare naboene som hadde innsigelser, men kommunen vil også ha en samtale om prosjektet.
- Vi ble kalt inn til et møte for å redegjøre for hvordan vi mente prosjektet lå innenfor estetikkparagrafen i plan- og bygningsloven, sier Hanstad.
- Vi mener jo at arkitektur skal ha en mening og uttrykke noe, og tilbygget representerer et brudd med det monotone snittet som er vanlig i denne typen hus fra 1950-tallet. Huset skiller seg derfor ut i et ellers svært tradisjonelt norskt nabolag.
Kommunen godtok deres argumenter og prosjektet fikk sin tiltenkte utforming, som av noen har blitt beskrevet som tøft og kreativt.
Et bygg som fungerer
Tilbyggets stilmessige kontrast handler ifølge Hanstad også om å gi arkitekturen en lesbarhet i en tidskontekst.
- Det å bygge nytt på et bestående bygg gir mange muligheter, og det hele vil dreie seg om graden av kontrastering i for hold til det opprinnelige.
- Samtidig har noe av det viktigste for familien vært at det tilbygget fungerer. Og det har de vært veldig tydelige på. Jeg bor selv i nabolaget og når jeg passerer huset kan jeg se barna leke på hemsen, noe som forteller meg at det har blitt et rom de trengte.
- Døgnet har blitt lengre
Et annet forhold som ble vektlagt fra eiernes side, var lysforholdene i det bestående bygget. De beskriver at de ofte ble overrasket over hvor lyst det var ute først når de kom ut.
- Det var dermed et ønske fra oss om å få mer lys inn i huset. Solen kikker rundt hjørnet allerede ved lunsjtider og holder seg på den siden til den går ned nærmere 2100, og det innebar at det var mye lys vi gikk glipp av. Nå opplever vi at døgnet vårt på mange måter har blitt lengre. Det er deilig.
Økologiske prinsipper
Et annet moment ved utformingen av tilbygget var at arkitektene ville ha et minst mulig grunnavtrykk samtidig som plassen i andreetasje skulle maksimeres.
- Det var også et ønske fra byggherren at den utvendige kledningen skulle være vedlikeholdsfri, derfor ble det brukt naturlig behandlet furu. Innvendig valgte vi finérplater av bjørk på veggene, fordi de blant annet regulrerer fuktigheten i rommet på en god måte. Og så er vi ikke så glade for gipsplater med hensyn på energiregnskapet i produksjonen, forklarer Hanstad.
Arkitekten tok ansvaret for hele prosjektet
Vanligvis er det slik at en arkitekt står for utformingen, mens en entreprenør står ansvarlig for oppføringen av bygningen. I dette prosjektet tok TYIN tegnestue ansvaret for alt, og det med byggherrens klare veslignelse.
- Huseierne hadde tillit til at vi kunne vårt håndverk og ga oss mer eller mindre frie hender. Og for første gang tok vi på oss rollen som totalentreprenør. På den måten fikk vi full kontroll over hele gjennomføringen av prosjektet. Det ga oss mulighet til å gi tilbygget en best mulig kvalitet, og metodikken bekreftet at tett oppfølging av prosjekter er nøkkelen til å oppnå resultatet vi ønsker, utdyper Hanstad.
Svært fornøyde eiere
- Eierne av huset er en av de mest fornøyde kundene vi har hatt, forteller Yashar Hanstad og utdyper at deres rolle som arkitekter blant annet er å dimensjonere plassen i et bygg slik at det akkurat passer oppdraggivers behov.
- Vår oppfatning er at mye av det som bygges er i tradisjonell stil, som i mange tilfeller fungerer dårlig, men som det likevel ikke reageres på fordi bygget har en tradisjonell, gjenkjennelig form, beskriver Hanstad og legegr til at det ofte er slik at byggherren ønsker større plass enn det som er nødvendig.
Derfor ville kanskje dette tilbygget hatt det samme arelaet både i første og annen etasje, men med den lutende fasaden brøt arkitektene ut av den tradisjonelle rett-opp-og-ned tanken og ga annenetasjen et større areal fordi dette skulle være tilbyggets sentrum.
Og familien Kroknes er meget tilfreds med slik det har blitt.
- Noe av det vi er mest fornøyd med er selve følelsen rommet oppe gir. Jeg vet ikke om det er forholdet mellom materialvalg, design eller areal og volum, men rommet føles veldig godt å være i. Gode lysforhold, god akustikk og god luft. Et behagelig rom, sier Kroknes.
Les også:
Dette tilbudet skjuler en overraskelse
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
