Ombygd låve

Gammel låve ble designbolig

Eieren er inspirert av Japans arkitektur.

MODERNE MIKS: Hovedrommet har møbler i en lett og elegant stil: Hengestol fra Sika Horsnaes, Prana Home spisebord i sink og glass, «Cool» stoler fra Danform, Fogia «Morris» elementsofa, sofabord i mangotre fra Schoff, pute fra Mimou og stålampe fra Foscarini. Alt fra Verket Interiør. Vedlagringshyllen er signert Sjur Smed på Bærums Verk. Det store, gule fatet er fra glassblåserne på Bærums Verk.

RØFF MIKS: Dette gløttet fra allrommet viser den solide garderobeinnredningen laget av Sjur Smed.

TØFF TRAPP: Ståltrappen er arkitekttegnet til prosjektet. Den er skulpturell og gir liv til underetasjen.

SMART LØSNING: Kjøkkeninnredningen med den sære fargen var en utgått modell Michael fikk kjøpt rimelig. Opphenget til avtrekkshetten er laget av Sjur Smed.

JAPAN: Sofakroken er møblert med en sofa med lav sittehøyde, myke puter og et trillende bord.

RUSTIKK STIL: Kjøkkensonen ligger i den delen av huset som opprinnelig ble bygd av restmaterialer fra andre hus, mens allrommet og badet ligger i rundtømmerdelen.

GAMMELT OG NYTT: I stuen er det lagt et nytt gulv i eik som møter de gamle gulvplankene i rundtømmerdelen av bygget.

GROVT MOT GLATT: Glassdøren er satt rett inn i den røffe rundtømmerveggen.

LETT LØSNING: En lett og elegant skyvedør i polykarbonatplater skiller badet fra allrommet.

Eigil Forbord

Publisert 21.10.2009 - 11:54 Sist oppdatert 29.04.2017 - 22:47

DESIGNLÅVEN: En arkitekt bisto byggherren med å utforme de nye fasadene.

Fakta om låven

Hvem? Michel Dyke, finsnekker, tømrer og kosmopolitt.

Hva? Enebolig i Lommedalen.

Hvorfor? Med japaninspirert estetikk og eget håndverk har snekkeren skapt en original bolig av en falleferdig låve.

Prisforskjell: 10.000 kroner

Kan du se hvorfor den ene boden koster 10.000 kroner mer enn den andre?

Er dette landets kuleste låve?

I alle fall har bygningen et særpreg som det skal mye til å matche.

Det hele startet ganske tilfeldig i 2005. Tømrer og finsnekker Michael Dyke jaktet på nettet etter spennende oppussingsobjekt, og plutselig dukket denne falleferdige bygningen i Lommedalen i Bærum opp.

Den var i en sørgelig forfatning, men Michael kunne se at den hadde karakter.

Den vel hundre år gamle driftsbygningen var blitt bygget i to omganger, en del i tømmer og en del i restmaterialer fra andre bygninger.

Les også: Småbruk til salgs

Fikk med seg venner

- Da jeg så låven på nettet ringte jeg øyeblikkelig til venner av meg og sa: «Hi guys, we have to buy this!» forteller Michael.

Sammen satte de bygningen i stand.

Ulike arkitekter var til uvurderlig hjelp hele veien.

En bidro med å få fasadene til å stemme, en annen tegnet den tøffe, skulpturelle trappekonstruksjonen.

Og kunstsmeden på Bærums Verk lagde en rekke originale smedarbeider, både ute og inne.

Gleden over låvekjøpet i Lommedalen dempet seg imidlertid etter en stund.

Det viste seg at flere stokker i tømmerkassen var råtne og måtte erstattes.

Ikke minst ved hjelp GPS punktmarkering av hele huset kom den delvis nye bærekonstruksjonen perfekt på plass.

Den nye glassfasaden er bygningens mest markante endring.

De store vinduene gir en flom av livgivende morgensol inn i det åpne hovedrommet.

Les også: Hotellet ligger som bokser i vill natur

UNDER ARBEID: Den gamle driftsbygningen midtveis i rehabiliteringen.

Impulser fra Japan

Michael har bodd i Japan i syv år og boligen hans bærer naturlig nok preg av det.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

- Studerer du interiøret litt nøyere ser du at jeg har hatt den lette, elegante japanske interiørstilen som forbilde, sier han.

Miksen hans er basert på rene, enkle linjer, åpne soner og lette skyvedører.

Stuen er innredet med lave bord og puter, og pynten består av høye, bare kvister - akkurat slik som japanerne elsker å ha det hjemme.

- Japanere og nordmenn har faktisk mer felles enn det mange er klar over, mener Michael.

Begge land har en stolt håndverkstradisjon og sansen for det nøkterne er den samme. Det var derfor han også ville leke litt med det japanske her i Lommedalen.

I ettertid ser Michael at det var langt fra fornuftig å gå løs på en såpass stor rehabiliteringsoppgave.

Likevel ville han ikke vært dette prosjektet foruten, og kaller det et «labour of love».

Les også: