Familien droppet vinduer da de bygget hus

Å bo i by er realiteten  - og også drømmen - for mange verden over. Men å bo så tett innpå naboer, andre bygg og resten av byen er ikke bare enkelt. For enten det nå dreier seg om små tomter, bråkete naboer eller nysgjerrige forbipasserende, så er det mange utfordringer å overkomme.

For denne familien i byen Okazaki i Japan var det hovedsakelig et ønske om å hindre innsyn fra naboer som gjorde at de endte opp med et hus som er noe ganske så utenom det vanlige.

- Man er alltid påvirket av  sine omgivelser, forklarer arkitekt Katsutoshi Sasaki til design- og arkitekturnettstedet Dezeen.

- Enten man er mennesker eller hus.

Ligger ovenfor en offentlig park

Dette, forklarer arkitekten, var grunnen til at han og kollegene tegnet et hus for klientene som var utstyrt med svært få og svært gjennomtenkt plasserte vinduer.

- Fronten av huset vender mot en åpen plass, eller en slags park, forklarer Sasaki til designnettstedet Designboom.

- Dette er et offentlig område, og det faktum at det her ferdes mange mennesker gjorde at vi måtte prøve å lage boligen så privat og lukket som mulig.

Løsningen ble å gjøre det beste ut av forholdet mellom boligen og området og gatene rundt.

- Et hus er stort sett en individuell struktur som i større eller mindre grad påvirker og lar seg påvirke av omgivelsene i umiddelbar nærhet, forklarer Sasaki.

- Her måtte vi se på parken både som e forlengelse av egne uteområder, men også ta hensyn til at denne var et offentlig område med mye besøk og trafikk.

I tråd med filosofien om å både ta hensyn til området og også det faktum at dette var et privat hjem, ble inngangsdøren til boligen lagt til byggets nordside, hvor man tråkker ut i en travel gate med mange forbipasserende. Mens på sørsiden av boligen derimot, åpnes dørene opp mot en vakker hage  - som er helt privat.

Minimalt med vinduer

For å holde boligen, hvor tre generasjoner bor sammen, mest mulig skjermet fra den travle gaten og parken utenfor, valgte arkitektene å sette inn så få vinduer i ytterveggene som mulig.

- Dette løste vi ved å sette inn to store vinduer så langt oppe på veggen at innsyn ikke ble et problem, forklarer Sasaki.

- På denne måten spres lyset ovenfra og nedover i boligen.

Begge disse vinduene er tilpasset utformingen av interiøret på innsiden av huset, hvor man i stor grad har avdelt rom og soner ikke med hele vegger, men med en serie halvvegger og romdelere.

- Vinduene er plassert direkte ovenfor to store indre hager, forklarer arkitekten.

- Disse hagene har som jobb å spre lys rundt om i boligen og også sørge for god ventilasjon.

Trengte plass til to familier

Det var ikke bare tomtens plassering som gjorde at eierne trengte hjelp fra arkitekt Sasaki og partnerne, men også det faktum at her skulle det bo to-tre generasjoner under samme tak.

- Det er alltid en utfordring å skulle skape et hjem som skal fungere for flere generasjoner, forklarer Sasaki til Klikk Bolig.

- Det vi endte opp med her, var en forholdsvis enkel planløsning, spesielt i første etasje, hvor vi gikk for en åpen løsning, med kjøkken i midten og mindre rom langs kantene.

I andre etasje gikk arkitektene for en litt mer fleksibel løsning, hvor man har delt opp rom og soner med halvvegger.

- Det at huset er stort sett blottet for vinduer gjorde at vi snart innså at vanlige hele vegger ikke kom til å fungere, og ville gjøre boligen svært mørk, forklarer arkitekten.

- Løsningen ble vegger som ikke rekker høyere enn ca. 120 centimeter over gulvet, slik at lyset fortsatt kan spres rundt om i etasjen og også videre ned til første etasje.

Hele 13 ulike rom hadde familien gitt beskjed om at de trengte i hjemmet sitt.

- For å løse dette, kom vi på å dele hele andre etasje opp i et slags rutenett, forklarer Sasaki.

De ulike rommene er kun avgrenset av disse halvveggene, som minner mye om de man finner i åpne kontorlandskaper.

- Denne inndelingen gjør at hele etasjen fremstår som å ha en åpen planløsning når man står oppreist, forklarer arkitekten.

- Mens når man setter seg ned eller legger seg flatt, så får man umiddelbart følelsen av å være i et eget rom.

Fleksibel løsning

Arkitekten forklarer at hele tanken bak det unike interiøret var at interiøret skulle "flyte" og ingen vegger skulle være som en barriere, verken for lys og luft, men heller ikke for aktiviteter og samvær.

- De halv-høye veggene gjør at man i hele boligen kan ha samvær og privatliv i en og samme opplevelse, forklarer Sasaki.

- Den øvre etasjen i boligen tilhører de to yngste generasjonene av familien, hvor man finner et TV rom, garderober og soverom, samt et allbruksrom som man kan definere bruken av selv.

I husets førsteetasje derimot bor eldste generasjon, og man finner både soverom og et felles kjøkken for hele boligen.

- Begge familiene deler på den felles spiseplassen, forklarer arkitekten.

- Men man kan faktisk også dele denne i to ved hjelp av skyvedører.

Faktisk kan alle rommene i andre etasje forskyves og gjøres mindre eller større ved å flytte litt på halvveggene.

- Dette er for at familien helt sikkert vil ha andre rom- og oppholdsbehov etter som barna vokser og blir større, avslutter arkitekten.

Denne saken ble første gang publisert 01/12 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.