Funkis og funkishus
Ekte funkisboliger hører 1930-tallet til
Funkisstilen inneholdt både ikoniske villaer og sosiale boligprosjekter.
Begrepet funkis går igjen både i boligreportasjer, og boligannonser. "Stilren funkis- Halvpart tomannsbolig", står det i en annonse. Boligen er bygget i 2009, mens funkisstilen eksisterte i perioden 1925 til 1940.
Men hva er egentlig funkis, og kan egentlig bygninger satt opp på 2000-tallet kalles funkisboliger?
- Jeg tenker at vi bygger ikke funksjonalistisk i dag, men bruker prinsippene, sier avdelingsleder ved Oslo museum, Linken Apall-Olsen, til klikk.no. Hun er ansvarlig for utstillingen OsloFunkis som er satt opp på Oslo museum.
Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Stavanger, Hild Sørby, stiller seg mer kritisk til bruken av begrepet funkis på dagens, nyoppførte boliger. "Og i dagens virkelighet, der det i pressen skrives mer om arkitektur og boliginnredning enn noen sinne her i landet, er begrepsbruken vilkårlig og uklar", skriver hun i artikkelen "Nyfunkis, minimalisme og ferdighus i funkisstil" i heftet "Funkis", gitt ut av Fortidsminneforeningen.
"Tilsynelatende er det bare noen ganske få formtrekk som skal til for å kunne stilbestemme et hus til funkis: Det må ha flatt tak og være rettlinjet og enkelt. Svakt hellende pyramidetak og pulttak godtas også.", fortsetter hun videre.
Et sosialt utgangspunkt
Funksjonalismen hadde sin tid fra rundt 1925 og til 1940, og mange av de byggene som ble reist på den tiden har fått ikonstatus i arkitekturhistorien. Villa Stenersen er en av disse, beliggende på Oslo vestkant og bygget av finansmannen og kunstsamleren Rolf Stenersen.
Ifølge "Funkis" ble huset omtalt som landets mest moderne da det sto ferdig i 1938, og det ble tegnet av en av de fremste eksponentene for funkisstilen, Arne Korsmo. Han har, sammen med annen av datidens arkitekter, Sverre Aasland, tegnet en liten landsby av funkisboliger i Havna allé i Oslo. Der ligger også en annen av de ikoniske funkisvillaene, Villa Dammann.
Men disse overklassevillaene til tross, så hadde funksjonalismen sterke sosiale elementer. Ifølge sivilarkitekt og tidligere forsker ved NIBR, Jon Guttu, var funksjonalismen del av en visjon om den gode boligen. "Den funksjonalistiske bevegelsen kan sees som en del av et langvarig og bredt anlagt program for bolighygiene (....).", skriver han i "Funkis".
- Funksjonalismen var et sosialpolitisk innspill, men samtidig rommet stilen også store, flotte ikonbygg, sier Hild Sørby til klikk.no.
Derfor ble det både reist store monumentale bygg men også enklere bygg, beregnet på flertallet. Denne grenen av funksjonalismen ble av mange kalt for byggmesterfunkis, fordi den ble oppført av byggmestere som var inspirert av funksjonalismen.
Enkle, geometriske linjer
Ifølge Apall-Olsen bygger funksjonalismen på tanken om at den gode boligen skulle være funksjonell og enkel.
- Det handlet blant annet om det enkle, det gode og det smarte, utdyper hun.
- Det var veldig viktig at alt skulle være funksjonelt og lettvint, beskriver Hild Sørby overfor klikk.no og legger til at det var hensikten og funksjonene som bestemte formen.
"Funkisbygninger har en enkel geometrisk form, eller er satt sammen av tydelige geometriske volumer som kan "p lukkes fra hverandre" visuelt. Funkisarkitekturen er oftest utformet med en helhetlig og nøye planlagt balanse mellom de ulike bygningsdelene - flatene, fremspringende elementer som balkonger og baldakiner, og dør - og vindusåpninger. Funkisbygninger tåler sjelden endringer i form av innsetting av nye/flere vinduer eller etablering av nye tilbygg, uten at den fine balansen og dermed kraften i det funksjonalistiske uttrykket svekkes", Byantikvaren i Oslo i heftet Ta vare på funkisen.
- Et signalord for boligkjøpere
"Å bo i funkis var i 1930-årene ensbetydende med noe moderne", skriver kulturhistoriker Arne Lie Christensen i "Funkis".
I dag er begrepsbruken og -forståelsen mer uklar ifølge Hild Sørby.
- Boligkjøperne tror de kjøper funkis, fordi de ikke vet hva det er. Man burde heller bruke andre begreper, sier hun.
- Når vi kaller det funkis er det fordi vi ser likhetene fra mellomkrigstidens arkitektur, utdyper Apall-Olsen.
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Gorm Kunøe, tror begrepet kan ha en avklarende effekt for dem som er på boligjakt.
- Man kan si at begrepet er egnet til å segmentere markedet. Det fungerer som et signalord. Som boligkjøper får man en indikasjon om hva det dreier seg om, og man kan raskt gjøre seg opp en oppfatning om det er et hus man har lyst til å gå på visning i, sier han til klikk.no.
Men han tror nok også funkis er et moteord.
- Det viktigste er å få folk på visning, og da kan funkis fungere som et godt signalord.
Når man søker på Finn.no med ordet "funkis", kommer 68 boliger opp. Bare tre av dem var bygget i funksjonalismens tidsalder.
- Man kan jo stille seg spørsmålet om hvem som eier retten til å definere begrepet funksjonalisme, undrer Apall-Olsen.
- Og det kan hende de som jobber i boligbransjen føler seg berettiget til å ta det i bruk, men de velger altså populærformen funkis.
Men spør man meglerbransjen, kan det virke som berettigelsen er sviktende.
- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier eiendomsmegler og partner i Nordvik & Partners, Christian Mathiesen, til klikk.no når vi spør ham om hvorfor de beskriver et hus fra 2009 som en funkisbolig.
Et stilmessig brudd
Funksjonalismen var et klart brudd med den rådende arkitektoniske stilen på begynnelsen av 1900-tallet, som blant annet var preget av ornamentbruk. Lars Backer, som blant annet tegnet Ekeberg-restauranten, formulerte dette i arkitekttidsskriftet Byggekunst i 1925: "Vi vil bort fra maskeringen og alt det utenpaahængte, det formaalstjenelige skal bestemme formen. Plan og facade skal være ett".
"Resultatet ble en enkel og 'saklig arkitektur', kjennetegnet av rette linjer, store flater og geometriske former", skriver Lars Emil Hansen i Byminner, nr. 4-2012.
- Det skulle ikke være noe unødvendig, og man tok også i bruk moderne materialer som betong og stål, forteller Hild Sørby.
- Og ett karakterisk element var hjørnevinduene, som sendte lyset inn i rommet fra to kanter.
Linken Apall-Olsen forteller at funksjonalismen stilmessig er en del av det man kan kalle modernismens tidsalder, som strekker seg fra rundt 1920-tallet og frem til i dag.
Funkisens grønne tanke
Funksjonalismen fikk også en betydning i byplanleggingen, blant annet med hensyn på grøntstrukturen i Oslo.
- Man brukte den også til å styre arealbruken, forteller Apall-Olsen.
- Og de som bygde funkis tenkte høyt og åpent, forklarer Sørby.
I sin artikkel i Byminner beskriver Apall-Olsen denne ideen; åpne, grønne linjer mellom ragende bygg. "Politikere og fagfolk ønsket ikke lenger 'pyntegrønne' parker for borgerskapet, men rekreasjonsarealer der befolkningen kunne drive med fysisk fostring og utfolde seg sosialt", skriver hun blant annet.
Og slikt sett bygget grøntarealene oppunder funksjonalismens grunntanke; tilgjengelighet og utfoldelse også for flertallet.
Slik tar du vare på et funkishus
Er du eier av et klassisk funkishus, gir Byantikvaren i Oslo, i heftet Ta vare på funkisen, flere råd for hvordan du skal beholde funkisstilens egenart og karakter. Men de beskriver også stilens sårbarhet overfor endringer. Blant annet skriver de at detaljene er ofte det første som blir borte, dersom man ikke er bevisst på å bevare elementene.
"Dørklinker, vindushasper og beslag - deretter selve døren og vinduet, kjøkken -, bad - og garderobeinnredningen. Dette er viktige kvaliteter!", understreker de.
Men samtidig er de tydelige på at man bør være bevisst på helheten, og det innebærer også å fokusere på boligens overflater; dets materialbruk, form og fargesetting.
Les også:
Renovert funkisleilighet i verneverdig bygg
Funkisboligen ble helt ny innvendig
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
