Og slik ser det ut innvendig

Det å bygge en sommerhytte handler om å etablere et umerkelig skille mellom ute og inne. Det dreier seg om å la naturen bevege seg gjennom hytta og komme uforandret ut på den andre siden. Med andre ord la naturen forme hytta.

Arkitekt Anders Martin-Löf gjorde det med sitt sommerhus i Stockholm-skjærgården.

- Ser du huset ovenfra, ser det ut som om det er stukket inn mellom to furutrær, forteller Martin-Löf.

Han tegnet huset som et tilskudd til to andre bygninger som allerede sto på eiendommen, som har vært i familiens eie siden 1950-tallet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Livsprosjekt

Martin-Löf forteller at han begynte å tegne på sommerhuset allerede som barn.

- Og så gjorde jeg en ting hver sommer for en stund, men da min mor døde i 2009 og jeg arvet en del av eiendommen, så grep jeg tak i ideen igjen.

Mellom 2011 og 2015 jobbet han derfor mer detaljert med prosjektet, og hvor det siste halvannet årene ble brukt til å bygge hytta.

Materialene ble valgt for å bæres frem

Det kan ikke kjøres frem til sommerhuset, derfor måtte materialene og bygningsdelene velges slik at de kunne bæres frem til byggeplassen.

- Av den grunn ble det blant annet valgt enkeltdører i stedet for store skyvedører, som måtte ha blitt løftet inn med helikopter, forklarer Martin-Löf.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kinesiske linjer

Eiendommens eldste bygg er fra 1917; et utkikkstårn med kinesiske karaktertrekk. Dette fanget Martin-Löf opp igjen i det nye bygget. Han ville også trekke linjene tilbake til det andre bygget som står på eiendommen, et hus fra 1960-tiden.

- Begge byggene var til stor inspirasjon for meg da jeg tegnet det nye huset. Jeg hentet pulttaket fra 60-talls huset, mens sidene i betongplattformen, som hele bygget hviler på, har fått fem graders helning, fordi det tar opp i seg de skrånende veggene i utkikkstårnet som har en pagodeform.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Malte ytterveggene svarte

Hytta er kledd i kryssfinér både innvendig og utvendig. Innvendig er veggene ubehandlet, mens yterveggene er svartmalte. Også dette fordi Martin-Löf ønsket å knytte linjene tilbake til bygningene som allerede sto på eiendommen.

- Tidligere var min bestemors hus malt med svart tjæremaling. I tillegg gjør den sorte overflaten at hytta glir bedre inn i omgivelsene, utdyper han.

- Og kanskje kommer vi til å male min bestemors hus i svart igjen.

De ubehandlede veggene innvendig vil han la gråne med tiden.

- Og så får vi se hvem som eldes hurtigst, meg eller veggene, sier han spøkefullt og legger til at veggene er helt uten kvister.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lukten av tre

Til daglig er Martin-Löf omgitt av hvit og gråmalte gips- og murvegger, både hjemme og på jobb. Han ville det imidlertid annerledes i sommerhuset.

- Jeg valgte tre som byggemateriale fordi jeg ville etablere et forhold til furutrærne som står rundt huset. Og så avgir furumaterialene en god lukt.

Lys under trappene

Sommerhuset ligger ovenfor fjordarmen Torsbyfjärden, som er hovedleden for båtene som går til Finland. Og mange av disse skipene er passasjerbåter som er godt opplyst. Dette vil Martin-Löf fange opp.

- Mange av disse fartøyene er godt utstyrt med lys i restauranter og barer, og det hadde jeg lyst til å speile i sommerhuset, men på en pen, ren og skjult måte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kontraster i materialbruken

Baderommet fremstår som en kontrast til det lyse treinteriøret. Her har Martin-Löf brukt svart marmor av typen Nero Marquina. Det har han gjort fordi baderommet har en hulelignende plassering og han ville fremheve denne lokaliseringen i materialbruken.

- Og så har jeg bygd nesten alt i min karriere i gipsplater, så i sommerhuset var gipsplater forbudt. Derfor brukte jeg også svart marmor i baderomstaket.

Materialbruken i sommerhuset er i det hele tatt preget av kontraster, fra de røffe finérplatene på veggene til den forfinede marmorbruken i baderommet, samt en markant bruk av lysarmatur i messing.

- Jeg hadde bestemt meg for at all synlig belysning skulle være i messing, forklarer Martin-Löf.

- Og så syntes jeg mønstrene i finérplatene spilte så godt sammen med mønstrene i den svarte marmoren. Du kan si at to verdener møttes i et nærmest identisk mønster; høyt og lavt, dyrt og billig, tre og stein.

På kjøkkenet har han brukt matt carraramarmor, som er en av de mest kjente marmortypene, brukt blant annet til å kle operabygget i Bjørvika med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et givende prosjekt

Martin-Löf syntes han måtte unne seg et svømmebasseng, og det ville han forsøke å gi en visuell tilknytning til sjøen nedenfor.

- Jeg syntes det ville være morsomt å få til denne forbindelsen og skape en form for uendelighet, og det opplever jeg at jeg har fått til ved å bruke rustfritt stål på kanten rundt bassenget.

Prosjektet har i det hele tatt vært en glede for ham å bygge sommerhuset, og langt mer givende enn først antatt.

- Det er fint å bruke tid i huset nå som det er ferdig, og oppmerksomheten rundt prosjektet har vært stor. Vi har faktisk fått flere oppdrag på å bygge flere drømmehytter.

Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 08/11 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.