arkitekttegnet hytte ved sjøen
Du kan seile forbi hytta uten å legge merke til den. Men når du først oppdager den, er det mye å utforske
Charlotte og Eivind ga arkitektene frie tøyler. Resultatet ble en hytte med karakteristisk kledning, som skaper et stadig skiftende spill av lys og skygge.
– Jeg kaller dem for raster. De fungerer som et beskyttelseslokk som tar bort den intense solen, slik at det blir svalt her inne. Men for meg handler det mest om lysspillet, sier Charlotte Thiis-Evensen.
Når skydekket sprekker opp og solen stråler uhindret, avtegnes et levende, geometrisk mønster av lys og skygge på gulvet.
Svarte streker og hvite firkanter i samkjørt ferd over betongen. En sky siger foran solen, og der er skyggeteateret over.
Poetisk arkitektur
– Arkitektene forklarte det så poetisk. De ville at vi skulle føle at vi satt under et tre, omgitt av bladverk. Og bladverket skulle gi ulike typer lysspill gjennom året, sier Charlotte.
Rastene danner altså et slags rutenett som kler bygningen, og som delvis overlapper de store vindusflatene.
Kledningen er hyttas fremste og mest åpenbare karaktertrekk, den som gjør at hytta skiller seg fra alle andre. Likevel skiller den seg ikke ut.
Treverket er blitt gråsprengt og går i ett med granitten. Du kan seile forbi uten å ha lagt merke til den. Men får du først øye på den, er det mye å utforske.
Charlotte Thiis-Evensen (53), kunstner og programleder, og Eivind Buene (49), komponist og forfatter.
Hva?
Helårshytte på 70 kvm tegnet av Atelier Oslo, ferdigstilt i 2018.
Hvor?
På Skåtøy, utenfor Kragerø.
– Hytta er et kunstverk! Men det viktige er at den er plassert i så nær forbindelse med naturen. Vi merker det hver gang vi er her. Vi er tett på vær og vind, dyr og hav.
Stolte på arkitektene
Bestillingen var egentlig ganske åpen. Charlotte og Eivind ønsket seg et sted de kunne være mye, et sted de kunne jobbe fra. Med to eller tre soverom. Og Eivind var opptatt av hems.
– Ofte presenterer arkitektene to-tre forslag, men her kom de tilbake med ett. Og vi ante ikke hva som skulle komme, husker Charlotte.
Modellen de fikk se, viste hytta som en integrert del av landskapet.
– Ovenfra så den ut som et piano. Vi sa bare ja med en gang. Vi syntes den var helt fantastisk.
Måtte rive for å bygge nytt
Det var ikke gitt at paret skulle bli eiere av en arkitekttegnet hytte. De hadde feriert på Skåtøy i årevis, men alltid leid. Så kom de over et hus i vannkanten som var lagt ut for salg, og satset på å kunne rehabilitere det.
Men oppgaven ble for omfattende, og bygget måtte rives. De søkte kommunen om å erstatte huset med et nytt, og fikk gehør. Hva nå?
På dette tidspunktet hadde Charlotte nettopp begynt å lage tv-programmet Arkitektens hjem, som skulle bli en populær serie på seks sesonger. Møtene med arkitekter satte henne på sporet.
– Jeg hadde fått en stor tro på hva de kunne gjøre for deg som enkeltmenneske.
Hun hadde spurt tre velrenommerte arkitekter om å anbefale et yngre arkitektkontor, og ble ledet til Nils Ole Brandtzæg i Atelier Oslo, som siden skulle være med og tegne Deichman i Bjørvika.
– Jeg hadde stor tillit til arkitektene og tenkte at de måtte få full kunstnerisk frihet.
Les også (+): Vi betaler årsavgift for å bruke en privat vei til hytta. Har vi rett til å være med i veilaget?
Gjennom hytta og inn
Hytta har et areal på 70 kvadratmeter, og er så å si bygget på tuftene av det gamle huset.
Formen er kompleks, og bygget har hele ti kanter. Ankommer du fra land, ser du ikke hytta før du står rett utenfor.
Adkomsten går fra en knaus via en bro, som leder til en åpning i taket og videre ned en trapp. Her oppstår et skjermet uterom, og det er herfra du trer inn i selve huset.
Skjønt, grensen mellom ute og inne viskes ofte ut ved å skyve glassdørene til side. Betonggulvet som fortsetter et lite stykke ut mot svaberget, forsterker effekten ytterligere.
Fra allrommet har du også utgang til uteplassen på baksiden, en lun plass når sydvesten ypper. Hytta fordeler seg over fire nivåer, i takt med tomtens topografi.
Ett trinn opp fra allrommet finner vi badet, ett trinn over der igjen ligger soverommet.
Gjesteværelset ligger i motsatt ende, og over der igjen finner vi hemsen med sine ekstramadrasser.
Les også: Bygde drømmehytta i Valdres – uten vann, strøm eller vintervei
Plassbygde møbler
Flesteparten av møblene er innebygget, som kjøkkeninnredning, hyller, skrivebord og senger. Slik blir hytta nesten et møbel i seg selv.
Lenestoler, spisebord og kjøkkenstoler, i furu alt sammen, er valgt ut spesielt til huset.
– Jeg synes hytta har en 70-tallsfeeling over seg. Selv om det på en måte er spektakulært å bygge sin egen hytte, opplever vi den også som nøysom, sier Charlotte.
– Vi har ikke mange ting her, bare det vi trenger. Det gjør det fantastisk deilig å komme hit.
Med et blinkende Skagerak utenfor og et rikt lysspill innenfor, ligger alt til rette for å finne roen.
Oppgaven her er å sette seg ned med en bok og iblant se ut over havet, lytte til stillheten og føle at man er på en øy. Charlotte føler at hun lykkes bra med det. Stort sett, i hvert fall.
– Det kan være vanskelig, etter en halv time tar jeg frem telefonen. Hytta er liksom et sted for avbrekk, for ro og konsentrasjon. Men fraværet av liv og røre har sine sider.
– Jeg hadde jo ikke klart å bare bo her. Jeg må til Oslo og treffe folk også.
- Ferie for meg er når alt går mer langsomt enn i hverdagen resten av året.
- Det jeg liker best med interiøret er at de få møblene vi har, i tillegg til alt som er innebygget, passer så godt til arkitekturen. Skulle nesten tro at møblene fra 70-tallet, tegnet av Edvin Helseth, var spesiallaget til hytta.
- Vi bruker hytta hele året. I februar var jeg der med datteren min som bor resten av året i Australia. Vi kjøpte pastamaskin og laget fersk pasta med vongole, omgitt av vintervær ut mot havet. Da kjente jeg stor lykke.
- I hytta er det servise, vaser og keramiske veggfugler designet av Konrad Galaaen, Eystein Sandnes og Nora Guldbrandsen for Porsgrunn Porselen. Dette er ting jeg har tatt med fra min egen barndomshytte i Telemark, og som jeg passer på med varsomhet og aldri kommer til å kvitte meg med.
- Vi har kun kjøpt bruktmøbler til hytta, og det meste er fra 60- og 70-tallet. Møbler fra 80-tallet ville for eksempel aldri kommet inn i denne hytta.
