Mur- og trehuset vi ser her ligger ikke langt fra Oslo sentrum, og har god plass rundt seg. Hagen skjermes av høye løvtrær.
Allerede ved inngangen til eiendommen aner vi at dette er et spesielt sted. Store deler av tomten kranses av et gjerde laget av flettete kvister. Denne diskré løsningen er det svært gamle tradisjoner for her i Oslo får vi vite av husets eier.
Gammelt 60-tallshus
Byggherrene forteller at de lot arkitektproffessor Knut Hjeltnes dikte videre på grunnmuren av et gammelt seksitallshus som sto her.
Dette nye arkitekthuset, som er dekket med en utrolig vakker, varm terrakottapuss er smalere enn det forrrige.
Og nettopp denne innsmalningen midt på huskroppen åpnet for å lage en avtrappet terrasse i sydlandsk stil langs store deler av fronten av huset.
Kjøkkenet er husets suverene sentrum
- Denne terrassen rett mot sør inspirerte i neste omgang arkitekten til å legge kjøkkenet midt i det langsmale huset.
- Kjøkkensonen ligger tre trinn opp fra stuen som ligger i nivå med hagen, og kjøkkenet funger nesten som en kommandobro i huset, forteller kvinnen i huset til Bonytt.no
Hun viser til at fra dette kjøkkenet kan hun se til begge sider av huset, ned i stue og bibliotek - og opp til et større arbeidsværelse i annen etasje.
Den lange, smale stuen har ekstra stor takhøyde og et gulv av massive eikeplanker.
Via rekken av viduer som går fra gulv til tak får beboerne hagen nesten rett inn i stuerommet. Deriblant to høye, flotte løvtrær. De er rester av en fordums alle, og de er tomtens store stolthet.
Dobbeltpeis
Den svakt rustikke peisveggen med innebygde skyvedører i kleberstein fungerer som en romdeler mot biblioteket like ved.
Peisen er dobbeltpeis. Det vil si den har et ildrom som begge rom nyter godt av. Et annet, separat ildsted henvender seg mot kjøkkenet.
Åpner mot hagen
Bilblioteket ligger i direkte forlengelse av stuen og har et kjempevindu som vender opp mot kjøkkenet. I tillegg har bibliotektet vinduer helt ned mot gulvet.
Disse gir eierne utsyn til en japaninspirert hage på bakken rett utenfor.
- Dette er det sanseligste rommet i huset. Rommet er ikke større enn at det føles intimt. Sitter du i skinnsofaen ser du rett inn i flammene i ildstedet.
- Kikker du ut, ser du hagedammen. I dette vannspeilet reflekteres himmelen på en magisk måte. Og her samles regnvannet når det fosser ned fra taket, forteller eierne.
Plastvegger fra gulv til tak
Den buete gangen på over femten meter er det mest oppskiktsvekkende rommet i annen etasje. Den er kledd med gjennomskinnelige plastkanalplater og knytter sammen en rekke soverom.
Tanken med dette er rett og slett at lyset skal slippes inn i gangen uten at det blir innsyn i rommene innenfor.
Badet er østvendt og har glassbyggesteinfelter innfelt i veggen. Dermed får morgensolen slippe forsiktig inn i rommet.
- Dette er langt på vei et ensfarget hus. Bak den varsomme fargesettingen lå et ønske om en bolig hvor dagens og årstidenes vekslinger får komme til sin fulle rett, forteller arkitekt, professor Knut Hjeltnes.
De ikkebærende ytterveggene er behandlet med en karakteristisk, terrakottarød stucco lustro. Dette er en gammel, italensk pussteknikk som gir et fint lysspill i overflatene.
I 2000 fikk dette huset Grosserer Harald Sundts premie for fremragende arkitektur i Oslo.