60 år og god som ny

Da beboerne overtok huset på Årvoll i Oslo gjøv de snart løs på gulnet veggpanel og gulvplank. Birgitte van der Heijden Michelet er sikker i sin smak og vet godt hva hun ikke liker. Furua skulle vekk.

Men overfor trappeløpene ned til kjelleren og opp til annen etasje sto hun rådvill. Trappen er et viktig element i huset, ikke bare fordi den binder sammen etasjene, men også på grunn av sin sentrale plassering i førsteetasje med direktekontakt til stue, kjøkken og hall. Utfordringen til interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar var klart definert.

- Potetkjelleren er innredet til kontor, bad, vaskerom og gjesterom, og trappen ned er i bruk hele tiden. Den var imidlertid lukket og mørk og derfor lite fristende å begi seg utfor. Målet var å skape en innbydende trapp som opplevdes som en del av huset. Jeg trengte hjelp til å tenke utradisjonelt, sier Michelet.

- Lakker furua og belys trappetrinnene, svarte interiørarkitekten.

Den lukkede opplevelsen skyldtes først og fremst skilleveggen mellom trappene og mangelfull belysning. Å rive veggen var derfor ukontroversielt. Men tanken på lakkerte furutrinn og innfelte lamper i veggene krevde tilvenning. Budsjettet la begrensninger på handlingsrommet - valget sto mellom å installere belysning og å bytte ut furutrinn med eiketrinn, i pakt med den nylagte parketten.

- Jeg fryktet at belysningen skulle bli ekstravagant og i konflikt med ønsket om en enkel trapp i stil med huset for øvrig. Heldigvis turte jeg å stole på interiørarkitekten, sier Michelet.

Men selv om den originale trappen fikk stå, er den knapt til å kjenne igjen. Trinnene ble slipt ned og påført kvistlakk - ikke bare på kvistene, men på plankene i sin helhet. Deretter fulgte tre lag med halvblank klarlakk. Slik ble underlaget særlig slitesterkt og rede til å utstå en trebarnfamilies skytteltrafikk, og treverket antok en blank, gyllen lød.

Ingen forsøk er gjort på å tilsløre et 60-årig liv: Ripene og hakkene er ikke bare akseptert, de er også aksentuert av de innfelte spotlysene. Kontrasterende kremhvite vegger sørger både for å lysne trappeløpet og å fremheve trinnene. Fra å ville furua til livs endte beboerne opp med å godta og omfavne den originale trappen.