Dette gjør søvn for helsen din

Det er ikke uten grunn at du holder deg frisk med god søvn. I hvert fall friskere enn du ville vært om du ikke hadde fått de nødvendige timene på øret.

Alle organer trenger nemlig at du hviler, blant dem hjertet, hjernen, stoffskiftet, magen, tarmene, stoffskiftet og musklene.

Uten søvn fungerer du ikke

Uten søvn vil ikke viktige kroppsfunksjoner fungere ordentlig. Et godt kosthold og trening er viktig for å opprettholde en sunn livsstil. Søvn er livsnødvendig og godt for helsen. Her ser du noen av virkningene ved god og tilstrekkelig søvn:

· Immunforsvaret styrkes.

· Kroppen lager veksthormoner og gjenoppbygger skadet vev.

· Det er lettere å holde vekten.

· Bedre hukommelse.

· Hvile og oppladning.

· I tillegg hjelper søvn på blodsukkeret, humøret og mye, mye mer.

Mer om dette senere, for først litt om de ulike søvnfasene du går gjennom ved en god natts søvn.

Ulike søvnstadier

Søvnkvaliteten er ikke lik natten gjennom. Vi har tilsammen ulike søvnstadier: N1, N2, N3 og REM søvn. Ved en søvnanalyse kan man skille mellom søvnstadiene ved å blant annet måle hjernebølgene.

I N1 er du et sted mellom våken tilstand og søvn. Hjernebølgene går noe mer langsomt enn når du er våken. Med andre ord går hjerneaktiviteten reduseres.

Du er var for lyder og er lett å vekke. Kroppen får lite hvile her, men har du en normal søvn, utgjør N1-fasen kun noen få prosent av den totale nattesøvnen.

I neste søvnstadium, N2, tilbringer du omtrent halvparten av nattesøvnen din. Du vekkes ikke så lett og merker ikke lenger sanseinntrykkene. Hjerneaktiviteten går ytterligere ned, musklene slapper noe mer av.

Dyp søvn for helsen din

I søvnstadiet N3 kommer den dype søvnen som er så viktig for helsen din. Dyp søvn går også under navnene deltasøvn og Slow-Wave søvn, og grunnen er at hjernebølgene er langsomme i denne fasen av søvnen.

Muskelspenningene er lave og det ses ingen øyebevegelser. Nå er du vanskelig å vekke, heldigvis! For her skjer det mye viktig for kroppen og helsen din.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Veksthormoner skilles ut og kroppen får hvilen som trengs for å fungere neste dag. Ca 20-25 prosent av tiden du sover, tilbringes i dyp søvn, men andelen synker med alderen.

Er du en som går i søvne, skjer dette som regel i fasen med dyp søvn.

Den dype søvnen kommer tidlig på natten. Man tror at dette er grunnen til at noen klarer seg med lite søvn.

REM søvn

Når du våkner om morgenen, kommer du mest sannsynlig ut av et søvnstadium som kalles REM. Grunnen til at det heter REM søvn, er at du har raske øyebevegelser – Rapid Eye Movements som forkortes REM.

Hjertefrekvensen og blodtrykket øker. Pusten går raskere. Hjerneaktiviteten er nesten som når du er våken, men muskelspenningene er på sitt aller laveste.

Du er fortsatt vanskelig å vekke, men du sover ikke så tungt som under den dype søvnen i søvnstadiet N3.

I REM-fasen kommer de fleste drømmene dine.

REM søvn kommer og går gjennom natten med jevne mellomrom. På grunn av økt blodgjennomstrømming til organene, får ofte menn ereksjon av penis under REM søvn. Det skyldes altså ikke at menn drømmer om noe seksuelt.

7 helsefordeler ved god søvn

Lever du til du er 90 år, vil du sove i 30 år tilsammen. Men den tiden er altså ikke bortkastet! Søvn er rett og slett en investering for helsen din.

Helsefordelene ved god og tilstrekkelig søvn, er mange. Her er 7 av godene ved søvn og hva den gjør for kroppen din.

1. Du sparer energi når du sover

Når du sover, trenger du lite energi. For å spare på kruttet til neste dag, skrus kroppstemperaturen ned. Det gjør at kroppen ikke trenger så mye energi.

Dersom du har problemer med å sove nok over lang tid, kan denne temperaturreguleringen i kroppen bli ødelagt og gi problemer for helsen din.

2. Kroppen driver gjenoppbygging

Når du er i din dypeste søvn, skiller kroppen ut veksthormoner og bedriver gjenoppbygging. Etter en lang dag er kropp og hjerne godt brukt. En god natt søvn gir organer og kroppsvev en overhaling og service som gjør deg klar for en ny dag – frisk og opplagt.

3. Enklere å holde vekten med god søvn

Har du merket at du lettere spiser usunt og mer når du har perioder med dårlig søvn?

Søvn og vekt henger sammen, viser stadig mer forskning. Allerede i 2006 viste en stor undersøkelse ved Case Western Reserve University i Ohio, USA, at kvinner som sov 5 timer pr. natt la på seg mer enn kvinner som sov syv timer pr. natt. En stor fordel ved nok og god søvn, er at appetitten din reguleres. Forklaringen er som følger:

Ulike hormoner styrer prosesser i kroppen vår. Tre av dem er ekstra viktige med hensyn til vekten:

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Ghrelin og kortison øker appetitten, mens leptin styrer følelsen av metthet.

Har vi for mye kortison i blodet, øker trangen til å spise og det er lett å putte i seg noe raskt og usunt. Når vi sover godt og lenge nok, reduseres produksjonen av kortison og dermed er det lettere å regulere sulten.

Ved dårlig søvn over tid påvirkes også produksjonen av ghrelin, og en økning gjør at sultfølelsen kommer ofte og voldsomt. For å stille sulten, vil vi ofte ta den letteste og raskeste veien og gå for søt eller fet mat vi raskt kan putte i oss.

På toppen av det hele dempes produksjonen av det sultdempende hormonet leptin ved utilstrekkelig søvn.

4. Immunforsvaret blir sterkere

Det er forsket mye på søvn og hvordan immunforsvaret påvirkes. Får du nok søvn, lager også kroppen nok av stoffene som trengs for vedlikehold av immunforsvaret.

En søvnforstyrrelse innimellom gjør ingen skade, men kan faktisk gjøre systemet mer skjerpet. Derimot vil vedvarende stress, søvnproblemer og søvnunderskudd over tid pluss hyppige søvnforstyrrelser svekke immunforsvaret og gjør deg mer utsatt for smitte, sykdom og infeksjoner.

En tidligere undersøkelse (2009), viser at dersom man sover i syv til åtte timer pr. natt, er man mer beskyttet mot å bli forkjølet enn dem som sover mindre enn syv timer og/eller har mange oppvåkninger på natten.

5. Hukommelsen oppdateres

Med alle inntrykk og informasjon du får i løpet av dagen, trenger hjernen mer enn våre våkne timer på å sortere, kaste og lagre informasjon. Når du sover, får hjernen en real opprydning. Unyttig informasjon går i «søpla» og nyttig informasjon lagres i hukommelsen.

Med en ryddig og oppdatert hukommelse er du bedre i stand til å ta raske og riktige avgjørelser når situasjonen krever det.

6. Blodsukkeret stabiliseres

Blodsukkeret påvirkes veldig av søvn. Sliter du med søvnproblemer over tid, kan det få konsekvenser for blodsukkeret, noe som gjør diabetikere ekstra utsatt.

Forskning har vist at fire timers søvn hver natt i ca. én uke, gjør kroppens evne til å ta opp glukose dramatisk redusert.

7. Bedre humør med nok søvn

For lite søvn gjør deg surere. Du blir lettere nærtagende og får kort lunte. Igjen er det hormonene som spiller deg et puss. Du kan faktisk gå fra å være en omgjengelig og raus person, til en surpomp etter bare en kort periode uten tilstrekkelig søvn.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Forskning har vist at personer med dårlig søvn, har hormonprofiler som hører hjemme hos folk som lider av depresjon og gamle mennesker.

Du kan lese mer om Melissa Dream her!

Kilder: forskning.no, helse-bergen.no, nhi.no, Diabetes 4/2019, Science 3/2018, Sleep, Arcives of Internal Medicine, eurekalert.org, newnordic.no

Denne saken ble første gang publisert 03/03 2020, og sist oppdatert 06/03 2020.