Aktuelt
Tiril Sjåstad Christiansen om skademarerittet: - Trodde aldri jeg skulle reise meg igjen
Freeski-kjøreren var bare 17 år da hun røk korsbåndet. Fem operasjoner og fem år senere orket hun ikke mer. Hun var for glad i livet til å risikere å ende opp som idrettsinvalid.
– Høsten 2017 nådde jeg bunnen, forteller Tiril Sjåstad Christiansen (23) åpenhjertig til Her og Nå.
Freestyleutøveren hadde gjennomgått nok en kneoperasjon, men heller ikke denne gangen ble resultatet som hun hadde håpet på. Smertene ville ikke slippe taket.
– Tre ganger var jeg inne og opererte. Tre ganger var det mislykket. De fant ikke ut hva som var galt: Det ble en evig negativ spiral jeg ikke kom meg ut av. Til slutt trodde både jeg og det medisinske teamet at det var noe jeg innbilte meg. At det var kroppens egne beskyttelsesmekanismer som slo inn og sa det var vondt – selv om det egentlig ikke skulle være det. Jeg kunne ikke forstå at jeg skulle kunne innbille meg en slik smerte, men samtidig var jeg desperat etter å finne svar, forteller hun.
Les også: Idrettsgallaen-programleder Nicolay Ramm har hendene fulle: Redd for å ikke strekke til
Utmerket seg tidlig
Tiril er oppvokst på Geilo, og kommer fra en familie med rike skitradisjoner. Mammaen sto mye på alpint og telemark. Bestefar, alpinisten Asle Sjåstad, hadde deltatt i OL. Pappa var trener, og søsteren Pia var på Europalaget. Storebror Vetle satset stort på skiskyting.
Dermed måtte det bli ski også på Tiril. Og allerede tidlig i tenårene utmerket hun seg som et av verdens mest lovende talenter. Så begynte skademarerittet.
– Jeg var 17 da korsbåndet røk, og siden da er det blitt fem operasjoner på bare noen få år. I perioder har jeg vært så langt nede at jeg trodde jeg aldri ville reise meg igjen. Men høsten 2017 står igjen som det aller verste jeg har vært gjennom. Til slutt fant de ut av hva det var. Jeg hadde ikke innbilt meg det – jeg hadde vondt. Det viste seg å være den samme skaden Aksel Lund Svindal har slitt med over lang tid. Det var en meniskskade fra året før som ikke hadde grodd. Det var en lettelse å få svar, men samtidig var det en dritkjip beskjed å få, forteller Tiril.
- Ville prøve en siste gang
Den unge toppidrettsutøveren fikk to valg: Hun kunne opereres nok en gang, være ute i syv måneder og miste nok et OL. Eller hun kunne kjøre sesongen med smerter. Hun beskriver en klump i magen og en motivasjon som stadig skiftet.
Bare noen måneder tidligere hadde hun møtt sin nåværende forlovede, Stian Lauritzen. Han hadde vist henne at det finnes et liv utenfor toppidretten. Tiril måtte spørre seg om hun var villig til å risikere sin egen helse for å kjempe om edle metaller i et OL.
– Jeg hadde lagt bak meg måneder med mye smerter og sykt mye dritt. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å kjøre med så mye smerter. Annenhver dag ringte jeg Stian, som reiste rundt som osteopat for snowboardlandslaget, og gråt. Etter en lang samtale med operasjonslegen min bestemte jeg meg. Jeg ville prøve en siste gang. Gi alt frem mot OL og ta alt annet etter det, forteller Tiril.
Lettet over å være ferdig
Geilo-jenta hentet frem det hun hadde av krefter, og klarte å gjennomføre. Det endte med en 9. plass i Pyeongchang – det var ikke så høyt som hun var vant med, men hun sitter igjen med en følelse av tilfredshet. Og etter mesterskapet bestemte hun seg for å gi seg på landslaget, og vil heller rette blikket fremover mot nye utfordringer.
– Det var en seier bare det å komme seg til OL. Etterpå følte jeg en lettelse over å være ferdig. Jeg var drittlei. Jeg hadde reist verden rundt siden jeg var 14 år gammel. Tatt flere medaljer enn jeg noen gang hadde sett for meg. Jeg var ingen Marit Bjørgen eller Ole Einar Bjørndalen som kunne drive på år etter år. Det var jeg litt for glad i livet til. Jeg hadde møtt Stian, vi hadde kjøpt oss hus, og jeg så at livet dreide seg om så mye mer en idrett, begrunner Tiril avgjørelsen med.
– Skulle jeg fortsette å risikere helsen for heder og ære i idretten? Svaret ble plutselig ganske enkelt. Jeg ville så mye mer. Jeg er litt for ambisiøs på forskjellige områder til at jeg klarte å slå meg til ro. Nå ser jeg frem til å utvikle nye prosjekter, gjerne noe som kan kombinere ski og TV, drømmer den allsidige freeski-kjøreren, som allerede har fått prøve seg som programleder for Idrettsgallaen i helgen.
I månedene som kommer kan du følge henne som en av deltagerne i TV 2-programmet «Farmen kjendis».
