Jakter på nazi-spor under jorden i Oslo: Et stort kart får nakkehårene til å reise seg

Sporene ligger der fortsatt. Selv 75 år etter at Oslo og Norge var ferdig med 2. verdenskrig.

Det gjelder bare å lete etter dem på de rette stedene.

Jeg har vært på jakt etter historien i bunkere, tunneler og andre byggverk oppført av okkupasjonsmakten, og som i dag er ukjente for folk flest – selv om de ligger midt i byen.

Max Manus-følelse

Følelsen av å gjøre noe som er riktig, men kanskje litt ulovlig, har gitt meg mange herlige opplevelser. Som i kveld.

Sammen med Ronny Arnesen, en erfaren grotteklatrer og urban utforsker, padler jeg kano i Indre Oslofjord. Målet er Hovedøya.

Fredstid og ingen fare til tross; vi kjenner litt på denne «Max Manus»-følelsen – eller bedre; vi prøver å forestille oss hvordan det må ha vært. Og vi skal jo ut til noe nazistene har skapt.

Tips fra Vi Menn-leser

For bare noen dager tidlighere fikk jeg tips fra en Vi Menn-leser om et nyåpnet hull på Hovedøya. Ronny har vært på øya en rekke ganger og sett etter underjordiske byggverk fra krigen. Han har så langt kun funnet et fordekningsrør og et tilfluktsrom, men historien forteller om mer.

Noe vi får bekreftet denne vårkvelden.

Tilfluktsrom for nazistene

I ly av blåtimen ankommer vi Hovedøya og bærer opp utstyret til et hull i veggen. Tipset vi fikk stemmer. Vi drar på oss dykkerutstyr, for på innsiden av fjellet står vannet opptil to meter opp på veggene.

Mer Johnny Haglund, nazihistorie og spennende eventyr

Se alt Vi Menn har utgitt siden 1951 samlet på et sted! Vi Menn+ tilbyr tusenvis av blader og titusenvis av spennende artikler.

− Vi er nok de første som har sett disse på flere tiår, sier Ronny når vi litt senere har svømt inn i det mørke, kalde fjellet. Ronny lyser ned på et par skinner under oss i det klare vannet.

Denne 200 meter dype underjordiske tunnelen ble visstnok brukt som tilfluktsrom av nazistene under flyangrep, men den kan også ha vært brukt til ammunisjonslager eller til undervisning på øyas gassforsvarsskole.

«Stay Behind»:

En stund ble den tyskbygde bunkeren i Cort Adelers Gate 14–16 benyttet til lagring av materiell som skulle disponeres av «Stay behind». Dette var en hemmelig hær som skulle mobilisere motstandskamp om Norge igjen skulle bli angrepet og okkupert.

Ronny og jeg har besøkt det som er igjen av bunkeren, men det meste er ombygd og lite minner om hva som en gang lå her.

På 1960-tallet ble anlegget stengt, men nå er vi her. På eventyr i Norges hovedstad. Men vi har nok dratt grensen litt langt, for selv om tunnelanlegget var ukjent for oss, er det noen som vet om det og de har jobbet hardt for å holde det hemmelig.

Frykter Byantikvaren

To dager senere legger jeg et par bilder fra vår utflukt ut på min Instagram-konto. Sted og tidspunkt blir ikke avslørt, likevel får jeg umiddelbart telefon fra Ronny: – De bildene må du fjerne med en gang!

For det viser seg at Byantikvaren har jobbet med dette hullet i fjellet siden høsten 2019, og planen er å åpne det med pomp og prakt om få dager.

Vi vil ikke ha Byantikvaren på nakken, så jeg gjør som jeg får beskjed om. Dessuten må jeg innrømme at når dagen kommer og den «hemmelige» tunnelen på Hovedøya blir offentliggjort, gir det en liten tilfredsstillelse å vite at vi allerede har vært der.

Men det er mer å ta av, for Oslo kan faktisk by på en rekke underlige minner fra krigens dager. Svært lite er kjent for de aller fleste. For hvem vet at det ligger et tyskbygd bomberom på Teisen? Eller en 1200 kvadratmeter stor bunker under Blindern? Eller at det i kjelleren på gamle Aker sykehus står «Notausgang» (Nødutgang på tysk) mens det på loftet av samme sykehus ligger en hemmelig fengselscelle hvor en norsk motstandsmann satt under krigen?

Én av 34 er tilgjengelig

Byantikvaren i Oslo har siden 2012 hatt 2. verdenskrig som et satsingsområde, og har blant annet gjennomført en kartlegging av okkupasjonsmaktens omfattende byggevirksomhet i Oslo. Tyskerne startet å bygge bunkere og tunneler allerede i april 1940, og det skal ifølge Byantikvaren være 34 større tyskbygde bunkere og tilfluktsrom i hovedstaden. Kun én av dem, den som ligger under Oslo Handelsgymnasium, er tilgjengelig for omvisning. Og det kun på forespørsel.

Dette til tross for at noen av dem ligger så nærme sentrum og opp i dagen at det nesten er merkelig at ikke samtlige innbyggere i hovedstaden vet om dem.

Vålerenga Kirke ruver rett bak oss idet vi går over en kul i parken som omgir kirken. Her ligger en gammel rørbunker, eller fordekningsrør, bygd av nazistene, og døra står åpen for alle som vil inn. Det er kanskje ikke så mye å se på, men når Ronny og jeg klemmer oss inn i denne tuben av jern og setter oss på en av benkene, gir det en underlig følelse å vite at her søkte en gang tyske nazister tilflukt da allierte fly var i luften over det okkuperte Oslo.

Søkte tilflukt

Men nazistene satt ikke her for å flykte fra de alliertes bomber.

− Et fordekningsrør var ikke et tilfluktsrom i og med at de var for tynne til å beskytte mot bomber, kan Erling Vold, en pensjonert ammunisjonsforvalter som har samlet dokumentasjon om tyske bunkere i 50 år, fortelle. Fordekningsrørene beskyttet derimot mot splinter og lignende når tyskerne skjøt mot engelske fly.

− En luftverngranat består av et jernhylster med sprengstoff og en tennanordning som sprengte granater i innstilt høyde, og dette ble omgjort til skarpe og varme metallgjenstander som kom ned igjen, forteller Erling.

For kanonmannskapet var ikke dette så farlig, men nabokanonmannskapet var mer utsatt og de trengte et sted å søke tilflukt.

Ubåtbunker i Hvervenbukta?

En etterretningsrapport fra 1944 hevdet at nazistene hadde planer om å bygge en ubåtbunker i Ljans-
kollen, like ved Hvervenbukta – en av Oslos mest populære badestrender. Ronny og jeg har aldri funnet noen spor etter denne, men en annen rapport fra oktober samme år, forteller at en oljehavn og lager var under utbygging langs Mosseveien ved Ljanskollen.

Opprinnelig hadde nazistene tenkt å sprenge dette inn i selve Ljanskollen, men planene ble forandret fordi fjellet var for dårlig. Men her finnes det i dag tydelige spor: Et hull i kollen bare noen titall meter fra Hvervenbuktas parkering, vitner i dag om hva som en gang foregikk i vår hovedstad. Og man kan jo undres over hvor mange av sommerens badegjester til Hvervenbukta som er klar over det?

Men her er historien sterkere enn opplevelsen. For når jeg vandrer inn i dette mørke hullet, blir jeg ikke møtt av annet enn søppel og dårlig luft. Klart, hullet har vært her i 76 år, så folk har hatt mer enn nok tid til å forsøple det. Og at nordmenn straks krigen var over helst ville mure igjen bunkere og brenne alle spor etter krigen, er forståelig. Men i dette hullet er det meste av søppelet av nyere dato. Og det reiser et spørsmål som i alle fall jeg undrer over; hvordan blir disse minnene ivaretatt?

Et eksempel er bunkeren som lå i Cort Adelers Gate 33.

Etterretningen tok over

Langs Cort Adelers Gate midt i Oslo, lå det fem bunkere – og det er kanskje de mest myteomspunne av dem alle. Det verserer blant annet historier om underjordiske tunneler som går mellom bunkerne nedover Cort Adelers Gate (aldri blitt funnet).

Derfor var det med stor iver Ronny og jeg en sen kveld i 2014 listet oss inn i denne delvis vannfylte bunkeren. Og her lå mer historie i veggene. For én ting er hva som skjedde her under krigen, bunkeren hadde også en rik historie etter krigen – fra den gang Norge avlyttet Sovjets ambassade både i egen og ikke minst USAs interesse.

Ruseløkka-bunkeren, som ligger like ved Cort Adelers Gate 33-bunkeren, ble etter krigen brukt av den norske etterretningstjenesten til å overvåke Norges fiender, og fra bunkeren var det mulig å koble seg til og avlytte en hvilken som helst telefonlinje i Oslo-området.

Bunkeren ble revet

«Operasjon Muldvarp» som ble etablert i 1950, hadde plassert hele 30 båndopptakere i Ruseløkka-bunkeren for hovedsakelig å avlytte det man mente kunne være kommunistisk virksomhet.

Og disse båndene ble sendt videre fra Ruseløkka-bunkeren til tyskernes gamle lyttestasjon i nettopp Cort Adelers Gate 33, hvor samtalene ble avspilt og oversatt.

Men hvor er denne bunkeren i 2020? Borte vekk, for alltid. I 2016 ble bunkeren i Cort Adelers Gate 33 revet.

Synd

Jeg har ingen problemer med å forstå at vi ikke kan bevare alt som er av tunneler og bunkere fra 2. verdenskrig. Men det som forundrer meg er at nesten alltid når Ronny og jeg, og andre med både kunnskap og interesse, utforsker Oslos underjordiske verden med kamera, må vi gjøre det i ly av mørket og med stor fare for å bli både bøtelagt og straffet.

De som har gjort mest inntrykk

Av bunkere og tyske byggverk som har gjort mest inntrykk på meg, må vel bunkeren under Blindern nevnes.

Bunkeren er blant de største og mest interessante. For her finnes også mange og tydelige spor fra etterkrigstidens mange etterretningsoperasjoner.

Anlegget var operativt frem til slutten av 90-tallet, avfuktingen ble skrudd av i 2004 og året etter ble anlegget nedlagt. I dag forfaller bunkeren raskt der den står 16 meter under bakken, full av mugg og utilgjengelig for de aller fleste.

På toppen av Aker sykehus sitt bygg nummer 27 ligger en celle fra krigens dager med navnet Hans Amundsen skrevet på døra.

– Amundsen var mest sannsynlig en motstandsmann ved navn Gerhard Amundsen, som brukte Hans Amundsen som dekknavn, kan den tidligere overlegen ved kirurgisk avdeling på Aker sykehus, Thorstein Harbitz, fortelle. Han forteller videre at denne Amundsen var litt av en tøffing.

– Han opererte alene, og forkledd i tysk offisers uniform, skaffet han seg adgang til fengslene i Møllergaten 19 og Åkerbergveien – eventuelt også Aker sykehus der han hentet ut og befridd norske innsatte.

Derfor er mine bilder i dag de eneste som finnes av bunkeren i Cort Adelers Gate 33 fra nyere tid. Det synes jeg er litt synd. For nye generasjoner nordmenn fortjener å få vite mer om sin by og sitt lands nære fortid. Om de har stått imot konrona-pandemi, sto våre forfedre overfor nazistene.

Og det var nok langt verre, for å si det mildt.

Bøker

Ronny Arnesen ga ut boken «Gjemte og glemte steder» i 2018 (Kolofon forlag). Boken tar for seg både bunkere og andre underjordiske eventyr Ronny har gjennomført rundt om i Oslo området. Her finnes også en rekke historiske opplysninger og fakta om de forskjellige stedene.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 38 2020