KV «Bjørnøya» leder an i vaktholdet av Norge på vann
Derfor er de nye Kystvakt-skipene så viktige for Norge
De tre nye kystvaktskipene i Jan Mayen-klassen er spesialbygget for å hevde norsk suverenitet i nordområdene. Det kommer godt med i kamp ned nye og gamle trusler.
En skjebnens ironi eller en nyttig påminnelse om hvor nær nye, pågående motstandere faktisk er … De behagelige møblene ombord på det nye kystvaktskipet KV «Bjørnøya» kan være begge deler.
Komforten er upåklagelig i de tre fartøyene i Jan Mayen-klassen. I lugarer og salonger kan mannskapet etter hektiske øvelser og oppdrag ta en velfortjent pause i 750 stoler og 75 sofaoppsett fra Ekornes.
Leverandørens navn og historie tilsier at komforten er helnorsk. Men bak et klassisk ytre finnes en kilde til ubehag: Ekornes er nemlig heleid av det kinesiske selskapet Qumei Runto S.A.R.L., og er dermed nært knyttet til Norges nye utfordrere i nordområdene; Kina.
Alle kinesiske borgere, virksomheter og organisasjoner plikter nemlig å bistå landets etterretningstjenester dersom de blir bedt om det, skrev Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin forrige trusselvurdering.
Kjøpet av det norske møbeleventyret i 2018 er bare ett av mange eksempler på Kinas økende makt og innflytelse i Norge.
«Gul elv» på Svalbard
I Ny-Ålesund på Svalbard står et avlangt toetasjes bygg bevoktet av to steinløver. Bygget huser et kinesisk forskningsinstitutt, etablert i 2004.
Her får de tydeligvis arbeidsro: Forskerne ved The Chinese Arctic Yellow River Station mener det er «upassende at Norge skal stille kvalitetskrav til forskningen de gjør», skriver Uniforum.
ene. Foto: Superchilum/wikimedia commons
Kina betegner seg som en «nærarktisk stat» og har som mål å bli en «polar stormakt» innen 2030. Blant Kinas interesser i Arktis er medeierskap i det russiske gassprosjektet Yamal.
I Murmansk er kinesiske turister som utforsker kommersielle muligheter spesielt populære, melder kinesiske Global News.
I 2018 lanserte Kinas president Xi sin visjon for en «polar silkevei». Arktiske shippingruter blir stadig mer attraktive grunnet issmelting som følge av global oppvarming.
Sjøveien mellom Asia og Europa via Suezkanalen er på 21 000 km, mens Den nordlige sjøruten (NSR) er på 13 000 km, noe som gir om lag halvert reisetid.
Og midt i dette oppmarsjområdet skal Kystvakten hevde norsk suverenitet og norske rettigheter.
Les også: (+) KNM «Utstein» var sekunder unna katastrofen. I 25 år sverget mannskapet på å holde hendelsen hemmelig
Skygget kinesere
I 2012 ble «Xue Long» det første kinesiske forskningsfartøyet som seilte Den nordlige sjøruten, ifølge Barents Observer. På returreisen skal isbryteren ha blitt skygget av et norsk kystvaktfartøy nord for Svalbard.
Bildet var langt mer dramatisk i oktober 2023. To ganger ble undersjøisk infrastruktur i Østersjøen skadet. Finske myndigheter knyttet det russisk-flaggede lasteskipet «Sevmorput» og det kinesisk-eide containerskipet «New Polar Bear» til begge hendelsene, ifølge Reuters.
KV «Sortland» skygget det kinesiske skipet fra sørspissen av Norge til et stykke nord for Bergen.
En tidlig varsler
Om bord på KV «Bjørnøya» forteller skipssjef Bjørn Amundsen hva han mener om Jan Mayen-klassens rolle i nord.
– Norge er avhengig av at FNs havrettstraktat blir overholdt og at alle følger spillereglene. Vi er opptatt av at retten til å seile blir ivaretatt, og påtaler eventuelle brudd på retten. Men vi har ikke så mange midler at vi kan dominere et område.
Tilstedeværelse er den viktigste jobben Kystvakten har, ifølge Amundsen:
– Vi er ikke avskrekkende. Jeg tror vi har en de-eskalerende rolle. I stedet for å ha en fregatt i området, er Kystvakten der. I tillegg er vi en tidlig varsler fordi vi følger med på hva som skjer på havet, sier orlogskaptein Amundsen.
Les også: (+) Den norske kapteinen sto på broen til skipet sank
Russlands bestevenn
Arktis har lenge vært omtalt som «Russlands viktigste ressursbase». President Vladimir Putin har anslått at mineralressursene i Arktis er verdt 30 billioner dollar.
Naturressurser, enten det dreier seg om levende marine ressurser, olje, gass eller mineraler, blir betraktet som nøkkelen til Russlands økonomiske gjenreisning, mener statsviter Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Dette er et langsiktig mål. Det samme gjelder Den nordlige sjøruten, som Russland håper skal bli en internasjonalt viktig ferdselsåre for kommersiell skipstrafikk. Krigen i Ukraina har gjort det vanskelig for Putin å sette sine storstilte planer for den arktiske regionen ut i livet, skriver Åtland i en e-post til Vi Menn.
Russland har i stor grad mistet tilgangen til vestlig teknologi og vestlige investeringer. Åtland mener dette gjør det krevende for landet å utnytte ressursene i Arktis.
– Samtidig knytter Russland seg stadig nærmere Kina, også på kystvaktområdet.
Samarbeidet mellom kinesisk og russisk kystvakt er ikke et tema talsperson Jonny Karlsen i Forsvarets operative hovedkvarter ønsker å kommentere. Men han bekrefter at Forsvaret vektlegger god situasjonsforståelse i havområdene i nord.
– Forsvaret omprioriterer derfor deler av virksomheten til særlig maritim overvåkning, med økt operativ tilgjengelighet på fartøyer og flystyrker. Dette vil gjøres i tett samarbeid med allierte. Det er også betydelig annen alliert aktivitet i våre nærområder, opplyser Karlsen.
Norske blindsoner
Hendelser og episoder som under gitte omstendigheter i verste fall utvikler seg til mellomstatlige konflikter, vil kunne oppstå i nordområdene.
– Dette gjelder særlig i dagens geopolitiske klima, der Russlands forhold til vestlige naboland er preget av betydelig frykt, mistenksomhet og generelt lav grad av tillit, mener Kristian Åtland.
Han understreker at den russiske kystvaktens aktivitet i nord ikke har endret seg dramatisk de to årene som er gått siden starten av Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
– Hovedtyngden av den russiske kystvaktens patruljevirksomhet i nord er konsentrert om Barentshavet. Det er også her, i den vestlige delen av det russiske Arktis, at fiskeriene og skipstrafikken er mest omfattende. Fra tid til annen skjer det også at russiske kystvakt- eller marinefartøyer dukker opp i vernesonen rundt Svalbard.
Norge har også meldt seg på kampen om mineraler i Arktis. På nyåret åpnet Stortinget for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel, men vedtak om kommersiell drift er ikke gjort.
Les også: (+) Kapteinen og mannskapet «forsvant» da ulykken rammet. Heldigvis befant det seg en usannsynlig helt om bord
Holde tritt med Russland
Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansen institutt, er særlig opptatt av sikkerhet og geopolitikk.
– Jan Mayen-klassen vil tilføre nye kapasiteter og utvide evnen til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse til sjøs. Samtidig er den en erstatning eller oppgradering, av Nordkapp-klassen, sier han.
Han minner om at Russland investerer i kystvakt og marine i det samme området, og han omtaler Jan Mayen-klassen som et «minimum» for at Norge skal holde tritt med Russland i Barentshavet.
Å være til stede innebærer også å inspisere fiskefartøy. Norge har mer enn én gang erfart at grensen mellom militære og sivile fartøy i nord er høyst uklar.
Seniorinspektør og fiskerioffiser Knut Sandholm Jenssen sier at KV «Bjørnøya» gjør jobben hans lettere, siden de kan seile mer. Men været er uansett en hindring når de skal ut i bordingsbåten «Sjøbjørn».
– Det er en risikojobb. Det har vært en del større og mindre ulykker.
Når Sjøbjørn går inn til båten de inspiserer, skal den gå rett ut igjen etter å ha satt av første inspektør. Hvis inspektøren da faller, så faller han i havet og ikke på stål.
– Det farligste punktet er når vi skal tilbake i Sjøbjørn. Jeg har vært borti mange nestenulykker, men det går bra stort sett.
–Er dumping av fisk før inspeksjon vanlig?
–Det er ikke unormalt. Det skjer. Vi må helt inntil fartøyet for å kartlegge om det er dumping, sier Jenssen, som selv har vært fisker.
Les også: (+) De lynraske skipene er blitt en hodepine for den amerikanske marinen
Hva er hva i nord?
Arktis er hav- og landområdene omkring Nordpolen. Det finnes ingen naturlig vedtatt grense av Arktis mot sør, ifølge Store norske leksikon.
Arktisk Råd ble opprettet i 1996, som et internasjonalt forum for arktiske spørsmål. De arktiske nasjonene er Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Kina har siden 2013 hatt observatørstatus i rådet.
Som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble all offisiell møtevirksomhet i Arktisk Råd satt på pause, ifølge regjeringen.
I motsetning til Arktis, er ikke nordområdene noe entydig definert begrep, skriver Odd Gunnar Skagestad i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Han mener at fordi «nordområdene» ble et honnørord, fikk vi en utvikling hvor politikerne kunne fristes til å kappes om å vinne eierskap til nordområdebegrepet.
«Nordområdene» ble et honnørord blant annet fordi himmelretningen nord lenge har hatt en spesiell plass i nordmenns nasjonale selvforståelse, mener Skagestad.
Droner til Jan Mayen-klassen
Kystvakten har begynt å se etter hvilke droner som er tilgjengelig for bruk i Arktis og i kaldt være.
Droner vil være et supplement til helikopteret ombord (ventes i 2026, red.anm.). De vil ikke erstatte helikopter ved for eksempel søk og redning eller i forbindelse med fiskeriinspesjoner hvor inspektørene blir heist ned fra helikopteret og om bord på fiskefartøy, opplyser kystvaktsjef Endre Barane til Vi Menn.
