Hybridkrig
Norges nye verktøy i «lure-krigen»
Russland har de siste par årene vist vilje og evne til såkalt hybrid krigføring mot nordnorske byer og øygruppen Svalbard. «Alltid til stede», lyder slagordet til Kystvakten. Men det er lettere sagt enn gjort når russerne prøver seg.
En overskyet augustdag i fjor skjedde noe merkelig i den gudsforlatte gruvebyen Pyramiden på Svalbard: En gruppe på 12 kvinner og menn bar et syv meter langt massivt trekors opp en bratt skråning med utsikt over spøkelsesbyen.
At korset skulle dekke et religiøst behov, fremstår tvilsomt. Industrisamfunnet nord for Longyearbyen ble avfolket nærmest over natten i 1998 da gruvedriften ble lagt ned.
Likevel fant altså det statseide russiske gruveselskapet Trust Arktikugol ut 25 år senere at byen trengte et monumentalt kors, plantet i et stålfundament.
Prosesjonen ble ledet av biskop Jakov av Naryan-Mar og Mezen som velsignet spøkelsesbyen med hellig vann.
I en video av aksjonen publisert på gruveselskapets Vkontakte-konto, en russisk variant av Facebook, fremgår det at biskopen også deltok som ivrig fotograf. Korset ble dekorert med et svart og oransje bånd som symboliserer russisk imperialisme og støtte til invasjonen av Ukraina, ifølge Barents Observer.
Men et par uker senere fikk gruveselskapet et brev fra «sjefen» på Svalbard:
«Korset er ikke i tråd med planformålet. Sysselmesteren varsler med dette at korset må fjernes fra nåværende plassering», sto det i brevet.
Etter en del frem og tilbake havnet saken hos Klima- og miljødepartementet. I et brev til sysselmester Lars Fause skrev Arktikugol-sjef Ildar Neverov at det kun er «installert et ortodoks kors som glir inn i landskapet.»
Balansegang under press
Hybrid krigføring har to kjennetegn, ifølge Nato Review. Kors-stuntet ser ut til å innfri begge.
For det første tåkela aksjonen grensen mellom krig og fred. Kostnaden og risikoen for president Vladimir Putin ved å bruke en gråsprengt, røkelsesvingende prest til å gjøre hevd på et lite stykke Norge, er mye lavere enn hvis han skulle brukt «små grønne menn» – maskerte soldater i uniformer uten distinksjoner – kjent fra annekteringen av Krym.
For det andre kjennetegnes hybrid krigføring av vaghet: Nasjonen som blir angrepet klarer enten ikke å oppdage et hybrid angrep, eller er ikke i stand til å knytte angrepet til en spesifikk stat.
Putin kan dessuten finne handlingsrom i Svalbardtraktaten, et 104 år gammelt dokument som teoretisk sett sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard.
Men traktatens begrensninger på militær aktivitet er en durabelig hodepine for Norge. Når en norsk fregatt årlig anløper Longyearbyen, er de russiske klagene like forutsigbare som dunjakker på byens skjenkesteder: «Norge styrker sitt militære nærvær», lyder en typisk anklage fra Russlands utenriksdepartement, ifølge High North News.
Norges svar er at Svalbard er norsk og at Forsvaret må være kjent med forholdene på og rundt Svalbard.
«I mangel av en militærbase på Svalbard er den overbelastede Kystvakten øygruppens eneste varige garantist for maritim sikkerhet», skriver James K. Wither, professor i nasjonale sikkerhetsstudier ved Marshall-senteret i Tyskland.
«Norges balansegang mellom avskrekking og imøtekommenhet overfor Russland er under økende press», mener Wither.
Han legger til at selv om faren for direkte militær konfrontasjon er lav, kan dristig spill på Svalbard fremme Russlands «langsiktige mål om å splitte Vesten og nøytralisere Nato.»
Les også: Slaget ble en katastrofe for begge sider. Historien har vist at Europa ikke har lært
Nytt norsk våpen
Kystvaktens nye Jan Mayen-klasse er spesialbygget for nordområdene, og som skapt for den fine balansegangen mellom å være streng mot russere og kinesere, men uten å flekse militære muskler for tydelig.
I løpet av 2024 skal alle de tre helikopterbærende skipene være operative, men Seahawk helikoptrene de sårt trenger lander tidligst i 2026.
Besetningen om bord på det andre skipet i klassen, KV «Bjørnøya», forteller gjerne om slepeoppdrag, søk og redning, og fiskeriinspeksjoner. Men et konkret spørsmål om de jakter etterretningsutstyr på, eller inne i utenlandske fiskefartøy, blir bare besvart i generelle ordelag:
– Kystvakten er alltid til stede og følger med på aktiviteten på kysten, sier skipssjef Bjørn Amundsen.
Han snakker heller om været enn verdensbildet:
– Jeg tror at utfordringene våre blir vær og vind. Min opplevelse er at det er blitt mer vær og vind med årene. Da trenger vi store, robuste fartøyer. KV «Bjørnøya» er et godt egnet fartøy til å operere i de store havområdene.
– Primæroppgaven vår er å hjelpe andre fartøyer. Vi er heldigvis ikke de første som blir dyttet inn i krig hvis det oppstår, svarer Jonatan Maurangsnes Johansen, kokk og tillitsvalgt for de vernepliktige om bord.
Selv om Forsvaret er den viktigste oppdragsgiveren til Kystvakten, er militære oppdrag bare nevnt med fire setninger i Kystvaktens årsrapport for 2022.
Her omtales en «betydelig økning i militære oppdrag grunnet den sikkerhetspolitiske situasjonen»: Styrkebeskyttelsesoppdrag for allierte fartøy, samt overvåkning og økt tilstedeværelse på norsk sokkel.
Les også: (+) Derfor er de nye Kystvakt-skipene så viktige for Norge
Ubåtdrama i Tromsø
Skygging av utenlandske sivile fartøy med militærlignende oppdrag er definitivt en del av jobben til Kystvakten.
Den russiske tråleren «Taurus» har dukket opp flere ganger i nærheten av ubåtanløp i Grøtsund nord for Tromsø, har de nordiske allmennkringkasterne avdekket.
I desember 2022 lå Taurus til havn i Tromsø, men utsatte avgangen flere ganger − inntil den amerikanske atomubåten USS «South Dakota» ble tauet i retning Grøtsund. Da hastet det plutselig for den russiske fiskebåten å sette kurs mot Grøtsund.
Men snart fikk hun selskap av kystvaktskipet «Bison», som lå tett på «Taurus» ut fjorden. Kanskje forteller hendelsen noe om at russerne får litt spillerom, men også kan bli satt på plass.
Hybride trusler er ofte skreddersydde for å ramme sårbarhetene i et samfunn. Poenget er å polarisere og å underminere tillit.
Et typisk trekk ved dronehendelser for eksempel, er at de etterlater tvil om flygernes intensjoner og sikkerheten rundt viktig infrastruktur.
Kort tid etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ble det forbudt for russiske borgere å fly droner i Norge. Likevel kunne NTB i oktober 2022 rapportere at «nok en russisk drone-turist var fengslet».
Russere som jobber med hybrid krigføring må ha humret godt da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overlot spaningsjobben til vanlige folk:
– Folk i lokalmiljøene er de beste til å se det som er annerledes eller mistenkelig, sa kommunikasjonssjef Trond Hugubakken i PST til NTB.
Les også: (+)Etterretningsbataljonen er Hærens hemmelighet: Bli med på innsiden
Kamuflerte sjømenn
At russiske operatører kan bli fristet til å utnytte Øst-Finnmarks tette historiske bånd til Russland, er like klart som iskald vodka. At Kirkenes ble bombet av tyskerne og befridde av russerne under 2. verdenskrig, sitter dypt i byens kollektive bevissthet.
12. januar i fjor gikk to russiske sjømenn i land i Kirkenes iført kamuflasjeklær som kunne forveksles med militære uniformer. Mennene ble ilagt en bot på 5000 kroner av politiet, rapporterte iFinnmark.
Vardøhus museum prøvde i 2020, i samarbeid med russiske aktører, å importere en sovjetisk T-34 stridsvogn, avdekket Barents Observer. En historiker ved Universitetet i Tromsø kalte prosjektet et propaganda-fremstøt fra Kreml, men museet ville ikke kommentere saken.
En annen hendelse med hybride trekk ble omtalt i samme avis: Gruveselskapet Arktikugol organiserte 31. juli 2022 en maritim parade ved Barentsburg. Både det gamle sovjetiske flagget og den russiske flåtens flagg ble heist, mens deltagerne ropte «ære til våre flinke marinesoldater.»
Svalbard-aktøren Arktikugol skriver på Vkontakte at de blant annet planlegger «å opprette et internasjonalt vitenskapelig utdanningssenter.» Videre nevnes planer «som vil bli rapportert etter hvert som de implementeres.»
På forespørsel fra Vi Menn om kommentar henviser gruveselskapet til sin Telegram-kanal.
Hybridkrig?
Det finnes ingen klar definisjon på hybridkrig, skriver Erik Reichborn-Kjennerud og Patrick Cullen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
De mener at hybridkrig kobler militære og ikke-militære statlige maktmidler for å oppnå politiske mål der maktbruk eller en trussel om maktbruk spiller en sentral rolle.
Stater med en sentralisert kapasitet til å samkjøre ulike maktmidler har et fortrinn innen hybrid krigføring. Forskerne mener at statlig hybrid krigføring kan utnytte sømmene i liberale demokratier der maktmidlene er mer spredt.
Begrepet hybrid krigføring fikk mye oppmerksomhet i forsvarskretser og i nyhetsmedier etter Russlands annektering av Krym i 2014, og er blitt et vanlig begrep for å beskrive utallige ulike sikkerhets- og forsvarsutfordringer mot Vesten, mener forskerne.
Nato Review trekker frem at dagens hybride krigføring bygger på 2500 år gammel visdom fra den kinesiske militærstrategen Sunzu: Den beste formen for krig er å beseire fienden uten fysisk kamp.
Putins favorittprest
Den mektige Vladika Jakov rapporterer direkte til patriark Kirill, som utnevnte ham til biskop av Arktis, ifølge en reportasje av den italienske journalisten Marzio Mian. Han møtte biskopen for første gang i 2019.
– Ingenting skjer i det russiske Arktis uten hans velsignelse. Putin gir ordre og Jakov velsigner, avslører en offentlig ansatt russisk pressetalsperson i saken.
– Åndelige og statlige prosesser må jobbe side ved side, spesielt for utviklingen av den nordlige sjørute, sier biskopen i et intervju i graveprosjektet med tittelen Isbiskopen: Putins favorittprest.
«En russisk-ortodoks prest har senket en hellig kapsel i havet på Nordpolen i et forsøk på å innvie Arktis og befeste Moskvas krav på området», skrev The Telegraph i 2012.
