Chris­ter Rød­seth om hjer­te­ope­ra­sjo­nen

Chris­ter (31) fikk et anfall panikkangst – det kan ha reddet livet hans

Hjer­te­fei­len TV-kok­ken opp­da­get ved en til­fel­dig­het for drøye to år si­den, vis­te seg å være mer al­vor­lig enn først an­tatt.

Pluss ikon
<b>NY­OPE­RERT:</b> For drøye to år si­den fikk Chris­ter Rød­seth på­vist en hjer­te­feil i forbin­delse med et pa­nikk­angst­anfall. I høst har han vært gjen­nom en hjerte­ope­ra­sjon. 
NY­OPE­RERT: For drøye to år si­den fikk Chris­ter Rød­seth på­vist en hjer­te­feil i forbin­delse med et pa­nikk­angst­anfall. I høst har han vært gjen­nom en hjerte­ope­ra­sjon.  Foto: Svein Brimi
Først publisert Sist oppdatert

Chris­ter Rød­seth (31) sit­ter avslappet hjem­me i lei­lig­he­ten i Oslo. Han smi­ler skjevt. Den ambisiøse TV-kok­ken har, for første gang i sitt voks­ne liv, måt­tet stoppe helt opp.

Når vi møter ham, har det gått seks uker si­den den omfattende hjer­te­ope­ra­sjo­nen. Fort­satt kan han ikke ut­set­te kroppen for hardt fysisk ar­beid. Et­ter nytt­år ven­ter opptrening i regi av Ul­le­vål sy­ke­hus.

– Jeg har byt­tet ut aor­ta­klaf­fen i hjer­tet og har nå en mekanisk hjer­te­klaff. Jeg må gå på blod­for­tyn­nen­de medisiner res­ten av li­vet og gå til jevn­lig opp­føl­ging. Noen ville kan­skje hengt seg opp i det, men jeg er født med et positivt gen i meg. Det er så man­ge der ute som har det mye ver­re! Jeg kjen­ner først og fremst på en takknemlighet, forteller Chris­ter med et lett nikk.

<b>ULLEVÅL SYKEHUS:</b> Chris­ter får ikke skrytt nok av det norske helse­ve­se­net og den fantastiske opp­føl­gin­gen han har fått på Ul­le­vål sy­ke­hus. Her vi­ser han frem ar­ret fra den omfat­ten­de hjer­te-ope­ra­sjo­nen.
ULLEVÅL SYKEHUS: Chris­ter får ikke skrytt nok av det norske helse­ve­se­net og den fantastiske opp­føl­gin­gen han har fått på Ul­le­vål sy­ke­hus. Her vi­ser han frem ar­ret fra den omfat­ten­de hjer­te-ope­ra­sjo­nen. Foto: Svein Brimi

Les også: Slik kan du forebygge hjerteinfarkt og hjertesvikt

Mekanisk hjerteklaff

Det var som­me­ren 2019 den jo­vi­a­le mesterkokken ble oppmerksom på at noe ikke var som det skul­le. Et­ter­leng­te­de fridager hjem­me hos for­eld­re­ne på Aurskog, end­te med et panikkangst-anfall, en ambulanse, et­ter­fulgt av rutinesjekk på le­ge­vak­ten. Ved en tilfeldighet opp­da­get le­gen en bi­lyd på hjertet.

– Jeg er født med den­ne hjer­te­klaff-fei­len, så det er egent­lig rart det ikke har blitt opp­da­get tid­li­ge­re. Et­ter vi­de­re undersøkelse ble det opp­da­get en lek­ka­sje i en hjer­te­klaff. På dis­se to åre­ne har den gått fra mo­de­rat til stor. Et­ter en oppfølgings-kon­troll i høst, skul­le vi gjen­nom­fø­re en vi­de­re ut­red­ning. Jeg ble fore­spei­let ope­ra­sjon i 2022, for­tel­ler Chris­ter.

<b>GOD MORGEN NORGE:</b> Seks uker et­ter ope­ra­sjonen, kom Christer seg i gang med deltids­jobben som mandagskokk i «God morgen Norge». Han fortel­ler at det var en lettel­se å kjen­ne at kroppen fun­ger­te som den skul­le un­der opp­tak.
GOD MORGEN NORGE: Seks uker et­ter ope­ra­sjonen, kom Christer seg i gang med deltids­jobben som mandagskokk i «God morgen Norge». Han fortel­ler at det var en lettel­se å kjen­ne at kroppen fun­ger­te som den skul­le un­der opp­tak. Foto: Svein Brimi

Det rakk han ald­ri. Kort tid se­ne­re fikk han seg en støkk et­ter en helt van­lig dag på job­ben som kjøkkensjef ved restauranten «Vaaghals» i Oslo.

Han be­skri­ver hvor­dan han ble svært tung­pus­tet og end­te med å rin­ge le­ge­vak­ten. Det ble kjapt av­gjort at operasjonsdatoen skul­le fremskyndes.

– Ope­ra­sjo­nen ble satt til fem uker frem i tid. Ikke un­der noen om­sten­dig­he­ter skul­le jeg ut­set­te meg for stress el­ler fy­sis­ke påkjenninger før den tid. Der og da ble jeg satt ut og en anel­se emo­sjo­nell. Det var som om alvoret slo meg, men jeg sum­met meg raskt og kjen­te på at det skul­le bli godt å få det over­stått! innrømmer Christer, og plas­se­rer ru­ti­nert en snus under over­lep­pa.

Det skul­le vise seg at det var godt at den om­fat­ten­de hjerteoperasjonen ble gjennomført på det tidspunktet. Da Christer lå på ope­ra­sjons­bor­det, opp­da­get kir­ur­gen at hjerteklaffen var enda dårligere stilt enn ut­red­nin­gen først had­de vist.

– Jeg had­de hatt mil­de symp­to­mer, men hel­dig­vis had­de jeg fak­tisk hatt symptomer og fikk gjennomført operasjonen på det tids­punk­tet. Kir­ur­gen for­mid­let at det var vel­dig bra jeg gjor­de det nå, er­kjen­ner Chris­ter, og smi­ler avvæpnende.

<b>OP­TI­MIST:</b> Un­der sy­ke­hus­opp­hol­det be­var­te Chris­ter sitt gode hu­mør og stå-på-vil­je.
OP­TI­MIST: Un­der sy­ke­hus­opp­hol­det be­var­te Chris­ter sitt gode hu­mør og stå-på-vil­je. Foto: Svein Brimi

Les også: (+) Høyt kolesterol: Behandlingen kan gi ubehagelige bivirkninger, men virker den?

Vellykket operasjon

Han for­tel­ler en­ga­sjert om inn­gre­pet og ti­den et­ter­på. Han bril­je­rer med så man­ge de­tal­jer og medisinske be­gre­per, at had­de vi ikke visst bedre, ville vi tatt ham for en an­satt ved tho­rax-av­de­lin­gen ved Ul­le­vål sy­ke­hus.

– Jeg stil­te så man­ge spørs­mål, kan­skje mer enn det som var mitt eget beste. Jeg er ikke glad i å mis­te kon­trol­len. Det var min måte å få en viss over­sikt over si­tua­sjo­nen. Men på et tids­punkt sa jeg til meg selv: «Le­ge­ne, de kan det her. Jeg kan lage mat, så lar jeg dem ta seg av hjer­tet mitt.»

Ope­ra­sjo­nen gikk et­ter bo­ken. Et­ter en uke med streng over­våk­ning, fikk han dra hjem til for­eld­re­ne på Aur­skog. Der ven­tet mam­mas om­sorgs­ful­le favn.

– Da jeg sto i du­sjen den kvel­den, gråt jeg. Alle fø­lel­se­ne kom på en gang. Jeg had­de nok vært gjen­nom mer enn jeg egentlig for­sto. Jeg var ned­stemt uten og helt vite hvor­for. Da jeg så mam­ma igjen, kom tårene på ny. Det er noe med å ha mam­ma der, da er det let­te­re å slip­pe helt opp, inn­røm­mer han med en for­und­ret undertone.

– Van­lig­vis er jeg ikke så glad i å bli «pjus­ket» med, men ak­ku­rat da gjor­de det vel­dig godt å bli tatt vare på. Kom­me hjem til fer­dig opp­redd seng. Sove len­ge og ta det helt ro­lig. Mam­ma er vir­ke­lig en superhelt, alt­så, smi­ler den fa­mi­lie­kjæ­re aur­sko­gin­gen.

Let­tel­sen skul­le imid­ler­tid vise seg å bli kort­va­rig. Tre da­ger se­ne­re ga­lop­per­te pul­sen av går­de og han føl­te med ett han skul­le svi­me av. I hui og hast bar det tilbake til akut­ten med mis­tan­ke om infeksjon.

– Nye, om­fat­ten­de un­der­sø­kel­ser ble gjen­nom­ført. Noen da­ger se­ne­re fikk jeg på­vist in­fek­sjon i hu­den rundt operasjonsåret. Jeg ble satt på hef­ti­ge antibiotikakurer og ble over­vå­ket hele døg­net. 13 da­ger tok det før be­ten­nel­sen var bor­te og jeg fikk dra hjem, for­tel­ler Chris­ter.

Les også: Har fått hjertestans seks ganger: – Jeg begynner nok å nærme meg de ni livene

<b>FA­MI­LIE­KJÆR:</b> Et­ter én uke på sy­ke­hus, dro Chris­ter hjem til mam­ma og pap­pa i Aur­skog. Der fikk han tre da­ger før det bar til­ba­ke på sy­ke­hu­set. 
FA­MI­LIE­KJÆR: Et­ter én uke på sy­ke­hus, dro Chris­ter hjem til mam­ma og pap­pa i Aur­skog. Der fikk han tre da­ger før det bar til­ba­ke på sy­ke­hu­set.  Foto: Svein Brimi

Skryter av helsevesenet

Hans med­fød­te op­ti­mis­me kom ham nok en gang til unn­set­ning, og han var ald­ri i tvil om det skul­le ord­ne seg også den­ne gan­gen.

– Jeg tar av meg hat­ten for det nors­ke hel­se­ve­se­net. De an­sat­te på Ul­le­vål er så dyk­ti­ge og om­sorgs­ful­le at det er helt latterlig. Det har over­gått alle mine forventninger – som var høye i utgangspunktet. Blir jeg noen gang syk igjen, er jeg ikke redd. For jeg vet hvor godt jeg vil bli iva­re­tatt på nors­ke sy­ke­hus, skry­ter «God mor­gen Norge»-kok­ken uhem­met.

Han løf­ter skjor­ta. Vi­ser frem det kraf­ti­ge ar­ret som går lodd­rett ned over brystkassen. I dag tik­ker den me­ka­nis­ke hjer­te­klaf­fen takt­fast i brys­tet.

– Jeg har lært mye om meg selv de siste åre­ne. Da jeg ble ram­met av angst­an­fall for to år si­den, ble jeg mer se­lek­tiv på hva jeg vir­ke­lig ville bru­ke ti­den min på. I dag har jeg blitt enda flin­ke­re på å gjø­re nøyaktig de tin­ge­ne jeg har lyst til. Så kjen­ner jeg på en enorm takk­nem­lig­het for der jeg er i dag. Jeg er frisk, har en jobb jeg er glad i, pro­sjek­ter jeg tri­ves med, jeg har fine folk i li­vet mitt og har over­skudd til å hjelpe and­re hvis jeg vil, sier Chris­ter og sprek­ker opp i et smil.