Personlig innredning
Flere leker i stua enn på barnerommet
Dette hjemmet bugner av kjærlighet til gode, gamle ting.
Vanligvis går det klart fram hva som er barnas domene og hva som er de voksnes.
På barnerom er det gjerne en egen interiørmote som gjelder. Der pleier leker og spill å vrimle om hverandre.
I fellesrom forvises ting og tang ofte bak lukkede fronter, mens hyllene er innredet med bøker og noen nøye utvalgte pynteting.
I Kari Nysæthers hjem finnes ikke et slikt skille.
Stuen er fylt av gamle leketøy, lego og tegnesaker.
Og globuser. Mange globuser. Barnerommet er nesten sterilt i forhold.
Ved første øykast kan interiøret synes kaotisk .
Ved andre øyekast også.
Det myldrende inntrykket er da heller ikke et resultat av streng regi.
Men selv her finnes det ufravikelige prinsipper for innredningen.
- Gjenstandene må ikke være antikke, og heller ikke verdifulle. Men de må være skikkelige, sier Kari.
I praksis betyr det materialer som heltre og metall.
Sponmøbler har ingen plass i dette universet.
Bibliotekarens mareritt
Romaner og fagbøker ligger vilkårlig plassert i hyllene. Det oser av leselyst.
- Vi har ikke bøkene fremme for å gi inntrykk av å være intellektuelle. Jeg var nok litt der før, men nå er ikke slikt viktig lenger, sier Kari.
Bøkene ligger ikke lenge: Det er konstant gjennomtrekk i Karis hyller.
- Bøker er forbruksvare, når vi har lest en bok, gir vi den bort igjen. Det er bare trist å ha bøker i hylla du vet at du aldri kommer til å lese igjen.
Familien hadde opprinnelig fire gedigne hyllemøbler av prima snekkerkvalitet. Problemet var at de var for massive og dystre.
For at beboerne skulle ha glede av dem, valgte de derfor å sage opp hyllene og bruke dem på sin måte.
Ingen fargefrykt
Grått er en trendfarge som mange tyr til. Men denne familien er ikke redde for farger. Ikke fargeblyanter heller.
Ved å plassere blyantene i fargesterke trebokser av ulik størrelse får de en dekorativ funksjon - også når de ikke er i bruk.
Og når de står slik på utstilling, blir det mye lettere å finne fram papir og faktisk bruke dem.
Sans for system
Mange nødvendighetsartikler og mindre praktiske saker har verken dekorativ appell eller affeksjonsverdi.
Slikt står ikke på utstilling; ting som pc-spill, skolisser, fakturaer og reflekser forvises i roteskuffer.
For å unngå kaos er et smart oppbevaringssystem nødvendig.
Her gjør Dagblad-fotografenes gamle arkivkommode fremdeles nytte for seg.
Hver skuff er behørig merket for å finne kjapt frem.
Kretsløp
Familien tar stadig med seg utvalgte bruktkjøp og konteinerfunn fra ekspedisjoner i nærmiljøet.
Men hjemmet er langt fra noen oppsamlingsplass. Det er snarere en del av et større kretsløp.
- Vi er ikke redde for å kvitte oss med ting. Jeg gir ofte bort bøker og klær til loppemarkeder. Man kan ikke spare på alt. Drivkraften for samlerinteressen er først å fremst å omgi seg med ting som besitter gledesspredende egenskaper.
Er dette materialisme?
- Ja, men det er en billig form for materialisme.
Det må også kunne kalles en bærekraftig form for materialisme.
For selv om det ikke er etiske mål som driver henne, får familien likevel pluss i boka når miljøregnskapet skal gjøres opp.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 04/02 2011, og sist oppdatert 03/05 2017.