Tung storskjermmobil

HTC har fått mye skryt for sin One mobil, og har allerede lansert denne i en mini-versjon. Nå er også kjempeversjonen her med HTC One max.

Max har fått en skjerm på 5,9 tommer, og plasserer seg dermed i klassen av storskjermmobiler, eller phablets som de også kalles.

Der har den godt selskap av mobiler som Sony Xperia Z Ultra, Samsung Galaxy Note 3 og Nokia Lumia 1520. Skjermen på disse mobilene varierer fra 5,7 tommer til 6,3 tommer.

Av disse er HTC One max den klart tyngste med sine 217 gram.

I motsetning til den originale One, så har One max et bakdeksel du kan ta av. Det betyr dessverre ikke at du kan ta ut og bytte batteriet selv, men gjør at SIM-kort og minnekort blir gjemt under dekselet.

Byggekvaliteten virker fortsatt god, selv om det er ørlite svikt i dekselet helt øverst. Det er uansett så lite at vi ikke tror noen vil reagere nevneverdig på det.

Fingeravtrykksleser

Interessant nok har HTC One max fått fingeravtrykksleser. Den er ikke helt samme typen som du finner på iPhone 5S. Her er det et lite sort felt bakpå mobilen som du skal stryke fingeren din over.

Du kan lagre opp til tre forskjellige fingre, og få dem til å åpne hver sin app. Og det fungerer rimelig bra.

Man bør dog prøve seg litt fram med hvordan du holder telefonen når du leser av fingeravtrykket, for drar du fingeren litt på skrå når du lagrer fingeravtrykket, må du gjøre det igjen når du skal låse opp telefonen.

Det største problemet vi hadde med fingeravtrykksleseren er at den sitter bakpå mobilen. Det betyr at du må løfte mobilen opp fra bordet for å låse den opp om det er noe du raskt vil sjekke på mobilen.

Det slipper iPhone 5S eierne, og faktisk slipper du det også om du bruker kode istedenfor.

Det er uansett en kul funksjon, og for de som er avhengig av å ha mobilen låst, så kan dette spare deg for et par sekunder hver gang du skal låse den opp.

Lik originalen

Sånn rent bortsett fra skjermstørrelsen, så får du nesten det samme i max som du får i HTC One. Begge modellene kjører en firekjerners Snapdragon 600 prosessor på 1,7 GHz.

Kameraet er bare på 4,1 megapiksler, men med gode lysegenskaper. Det blir uansett ikke like imponerende som 41 megapikselkameraet til Nokia Lumia 1020. Mobilen støtter forøvrig både 4G og AC-standarden.

De største forskjellene synes å være at One max ikke har optisk bildestabilisering på kameraet, men har til gjengjeld fingeravtrykkleser og plass til et MicroSD minnekort. Det er en stor fordel å kunne utvide lagringsplassen med opp til 64 GB.

One max har også større batteri med en kapasitet på 3300 mAh, mot Ones 2300 mAh. Til gjengjeld har One max en større skjerm å holde liv i.

Ny sense

Samtidig med One max lanserte HTC også nyeste versjon av sitt Android-skall, Sense 5.5.

Nytt i denne versjonen er det blant annet nytt at du kan legge RSS-strømmer inn i BlinkFeed, du kan velge egen musikk til såkalte Video Highlights, og du kan filme med frontkameraet og hovedkameraet samtidig, slik du kan på Samsung Galaxy S4.

Verdt å legge merke til er at One max ikke har Beats-logoen. Istedenfor bruker HTC sin egen BoomSound-teknologi. Også max har fremover rettede stereohøyttalere, og lyden rett fra telefonen er ikke så aller verst.

Vi foretrekker nok fortsatt å bruke en liten høyttaler istedenfor å spille av musikk direkte fra mobilhøyttalerne. Et alternativ er HTCs egen BoomBass, som er en liten bærbar subwoofer som faktisk gir litt fyldigere lyd.

Kraftig, men ikke best

På benchmarkene våre gjør HTC One max det bra, og resultatene avviker ikke mye fra det som vi tidligere fikk fra den originale HTC One.

Det var blant markedets beste resultater da, men nå har det kommet flere kraftige konkurrenter.

One max kan ikke måle seg med modeller som Sony Xperia Z1 eller Samsung Galaxy Note 3. Det er også verdt å merke seg at One max bruker Snapdragon 600, ikke 800 som er nyest.

Når det er sagt så er Både One og One max fortsatt kraftige mobiler som takler det aller meste. Vi hadde ikke noe problemer med verken trege apper eller heng i grensesnittet.

Skumringskamera

HTC gikk sin egen vei med kameraet i HTC One, og det er samme kamera i One max.

Det betyr en oppløsning på bare 4,1 megapiksler, men med mer lysfølsomme piksler.

Det gjør kameraet bra i dårlig lys, men den lave oppløsningen begrenser hvor god detaljgjengivelsen kan bli. Det kan virke inn på kvaliteten både ved forstørrelser og ved beskjæring.

HTC One max tar uansett gode bilder. Vi savner den optiske bildestabilisatoren fra den original One, men her finnes en elektronisk stabilisator som erstatning.

Holder på strømmen

HTC One max har et stort batteri på hele 3300 mAh. En del går med på å holde liv i den store skjermen, men vi er absolutt fornøyd med batteritiden her.

Stort sett trengte vi ikke å bekymre oss om vi glemte å lade mobilen på natten etter en hel dags bruk. Det var alltid liv i den morgenen etter, og den kan sikkert holde enda lengre om man følger noen strømsparetips.

I filmavspillingstesten vår holdt den 8 timer og 21 minutter. Det er ikke like bra som Samsung Galaxy Note 3, men fortsatt et akseptabelt resultat.

HTC kommer etter hvert med egne deksler som inneholder et batteri på 1050 mAh slik at mobilen vil holde enda litt lengre.

Litt for dyr

Den største ulempen med HTC One max synes vi er prisen.

Faktisk får du, i skrivende stund, Samsung Galaxy Note 3 et par hundrelapper billigere. Og Note 3 er markedets kraftigste mobil i øyeblikket, selv om du da må nøye deg med litt mindre skjerm og ikke for fingeravtrykksleser.

Sony Xperia Z Ultra får du enda billigere, og da får du både større skjerm og kraftigere prosessor enn hva One max kan by på.

Er det først og fremst stor skjerm du er ute etter kan du få det veldig billig i Samsung Galaxy Mega, men det er til gjengjeld en mye svakere mobil.

One max har likevel sine unike egenskaper å by på. Både fingeravtrykksleseren, BlinkFeed og kameraets egenskaper kan være grunner til å gå for HTC One max om du vurderer en storskjermmobil.

Den når uansett ikke helt opp til toppkarakteren hos oss.

Les også

Slik gjør du Windows 8 bedre

Helt rå Ultrabook

Et helt supert nettbrett

Denne saken ble første gang publisert 15/11 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.