De beste og billigste Blu-ray-spillerne

Overraskende nok er det fortsatt noen som holder liv i debatten rundt Blu-ray, selv etter at formatkrigen er avblåst og de rivaliserende HD-formatene så godt som har lagt inn årene (les: HD DVD).

Det fins folk der ute i Internettland, som i diskusjonsfora og på blogger fornekter alt hva Blu-ray står for og har oppnådd så langt.

Disse fornekterne argumenterer med at dvd fortsatt er mer enn godt nok, at oppskalert dvd kan være like imponerende som Blu-ray. Ja, og så kommer visst nok nedlastninger til å erstatte Blu-ray allerede før prisene faller til et mer fornuftig nivå.

De tar feil.

Les også: De 50 beste Blu-ray-filmene

Kvalitet til nye høyder

Selvsagt kan man finne Blu-ray-utgivelser som ikke har vært feilfrie eller imponerende - enten som en følge av vilkårlig koding, eller fordi kildematerialet er en årgangsfilm.

Så det går jo an å snuble over en tilfeldig film som ikke nødvendigvis lever opp til forventningene man måtte ha til Blu-ray. Og det er disse unntakene som stadig fremheves når motstanderne av Blu-ray skvaldrer i vei.

Men faktum er at majoriteten av moderne Blu-ray-filmer har løftet AV-kvaliteten til nye høyder.

For eksempel 1080p24 bildene til The Dark Knight, som gjengir farger og svartnivåer som dvd bare kan drømme om - oppskalert eller ikke.

Det er bare å stikke innom den lokale dvd-sjappa og se om du finner noe som kan sammenlignes - det vil du ikke finne.

Prisene faller

Prisen har unektelig også vært en medvirkende årsak til at det har tatt tid for Blu-ray å sette seg i markedet.

Men det var først og fremst et argument da systemet ble lansert i sin tidlige fase (hvor de ivrigste av innovatørene var villige til å betale 10 000 kroner for det som vi i dag ville sagt ikke var annet enn en svart plastboks).

Spillerne i denne testen ligger på mellom 2000 og 2500 kroner - muligens enda lavere om du bruker litt tid på å sjekke rundt etter gode kjøp.

Du kan få tak i en dvd-spiller som kan oppskalere filmene dine for rundt 600 kroner, og det kan fungere greit nok det, på en skjerm på opp til 32 tommer. Men har du noe større enn dette, la oss si en tv på 52 tommer, så fortjener den noe bedre.

Kjøp Blu-ray- ikke DVD!

Hovedpoenget mitt er at nå er tiden kommet for å kaste seg på Blu-ray-karusellen, om du ikke allerede har gjort det.

Dersom du har en HD klar eller full HD tv eller projektor, er det på tide å fôre den med bedre bilder enn det du får fra standardkildene - det er det disse skjermene er laget for.

Og om du er på et stramt budsjett (hvem er ikke det i disse dager?) er dette spillerne du bør sjekke ut. Så det eneste spørsmålet som gjenstår er: Hvilken spiller skal du gå for?

Les også: Hvordan lage hjemmekino

Ytelse

Utseende og fancy tilbehør er ikke noe vi har lagt mest vekt på i denne testen - når det kommer til stykket, er det lyd, video og den generelle ytelsen en Blu-ray-spiller kommer opp med som er det viktigste.

Dette er derfor områdene vi har lagt mest vekt på i denne gruppetesten.

Testene

For å danne meg et komplett bilde av hver spillers sterke sider (og mulige fallgruver) kjørte jeg en rekke tester på dem av ulik art, inkludert å la videosignalene få bryne seg på et omfattende videotestprogram fra HD HQV Benchmark fra Silicon Optix. Men det aller første hinderet spillerne måtte passere, dreide seg om oppstartstiden.

Med unntak av Playstation 3 bruker de fleste Blu-ray-spillere en irriterende lang tid på å starte opp.

All ekstra informasjon på disken som må lastes inn, kopibeskyttelse og andre preg, tunge menyer fulle av animasjoner og avanserte systemer og bonus- og ekstramateriale som krever Java kan bli i meste laget for en enkel spiller - slik at seeren kanskje har mistet interessen før alt er oppe og klart til å brukes.

Treg oppstart

Jeg brukte The Dark Knight for å teste oppstarten - en disk fullpakket med godsaker og ekstrastoff - og tok tiden fra filmen ble satt inn, til den første indikasjonen på at noe var i gjære (da logoen til Warner Bros. dukket opp) og fram til filmen faktisk startet.

Ikke overraskende var det Sharps BD-H21H Profil 1.1 spiller som var den tregeste. Logoen til filmprodusenten kom til syne på skjermen først etter hele 50 sekunder, mens filmen i seg selv ikke startet før det var godt uendelige 2 minutter og fem sekunder fra disken var satt inn i spilleren.

Da responderte de andre spillerne adskillig raskere.

Både Sony BDP-S350 (med oppgradert fast programvare til Profil 2.0) og Panasonic DMP-BD35 klokket jeg inn omtrent på likt: 20-30 sekunder før logoen viste seg og ett minutt og noen og tjue sekunder før filmen var i gang.

LG raskest

Aller raskest ut av startblokken var LG BD300 som var i gang på skjermen etter 17 sekunder med logoen, og hvor filmen rullet i gang etter 1 minutt og 10 sekunder.

Alle spillerne kom seg også gjennom Shine a Light også, uten de store problemene, selv om LG-en ikke var like entusiastisk under denne fremvisningen.

Det fins selvsagt modeller som er overlegne spillerne vi har valgt ut til denne gruppetesten, men ikke i denne priskategorien. Derfor forventet jeg heller ikke de beste Blu-ray bildene i verden heller.

Samtidig hadde jeg ikke forventet at noen av spillerne ville slite så mye med videoverktøystesten fra Silicon Optix så fundamentalt som LG gjorde.

Strever med dynamikken

Dette er et verktøy som måler oppløsningstap og hvor ujevnt og hakkede bildene gjengis. For spilleren til LG strevde virkelig med både vertikal og horisontal oppløsning (som betyr bilder med mindre nyanser og ikke så detaljrike) - og det gjaldt så vel statiske som dynamiske bilder.

Spilleren fra Sony besto "hakketesten" (en måte å måle om de diagonale linjene i bildene lider av bildestøy), men greide heller ikke å oppnå et anstendig nivå med oppløsningen i behold. I tillegg var BDP-S350 dårligere enn LG når det kom til å redusere bildestøy.

De to spillerne som kom best ut etter testingen av bildekvaliteten var Sharp og Panasonic, som begge tar de fleste av videoutfordringene på strak arm.

Kanskje Panasonic er et lite hakk foran konkurrenten, da den har en mer vibrerende og levende fargegjengivelse, men begge disse to spillerne leverer standardmateriale med utmerkede bilder.

Dyrt ikke mye bedre

Dyrere spillere vil nok gjøre en bedre jobb med den digitale bildestøyreduksjonen og en rikere fargemetning, men disse forbedringene vil stort sett være av marginal karakter.

Lydmessig vurdert er det ikke så mye som skiller disse spillerne, i hvert fall dersom du uansett skal kjøre lyden via en ekstern forsterker for å avkode lydspor i Dolby eller DTS-format.

Alle spillerne kan dekode Dolby Digital TrueHD til PCM, men det er bare modellene til Sharp og Panasonic som greier å gi seg i kast med lydmiks i DTS-HD Master Audio.

Men for å lytte til høykvalitets DTS fra disse modellene må du bitstreame ut lydsporene. Du trenger dessuten en forsterker med HDMI AV-bryter for å nyte den aller beste lyden, da ingen av disse spillerne har analoge 7.1 utganger.

Mye lyd

Det er nesten overflødig å nevne det, men ellers har alle modellene flerkanals lyd ut av ypperste klasse - spesielt Sony spiller av musikk cd-er så det er en fryd for øret.

Helt subjektivt, altså, og ikke testet på noen vitenskapelig måte.

Den siste testen som har med ytelse å gjøre gjaldt standard dvd-materiale. Jeg testet dem med hjelp av den tidligere nevnte programvaren fra HQV, for å se hvilken av modellene som leverer SD-kilder best.

Her feilet alle så nær som en - modellen fra Sharp. Ikke at denne har de beste bildene nødvendigvis, men den takler kantene og de diagonale stripene bedre enn de andre.

Kanskje det mest overraskende resultatet gjaldt Panasonic. LG og Sony tilbyr ok til middels gode dvd-bilder, i sterk kontrast til hvordan de takler HD-video. Men Panasonic BD35 leverer litt under pari. Den er bedre enn sin forgjenger, BD30, men ikke på høyde med rivalene sine.

YTELSE: Oppsummering

Selv om Sharp sliter litt med visse filmer, da den kun er en Profil 1.1-spiller, leverer den ypperlige bilder fra de fleste HD-kilder og standardkilder.

Spilleren fra Panasonic er nok et bedre alternativ for dem som har en separat dvd-spiller, og tilbyr DTS-HD MA dekoding til begge formatene.

Både spilleren fra Sony og fra LG kan smånappe litt i bildene til tider, om vi skal bedrive litt flisespikkeri.

Delkarakter: Ytelse

LG BD300: 4

Panasonic DMP-BD35: 5

Sharp BD-HP21H: 5

Sony BDP-S350: 4

Les også: Alle våre tester av TV-er finner du her

Design

For folk flest er det viktigere hvordan tv-en ser ut enn for eksempel Blu-ray-spilleren - den dominerer tross alt ikke stuelandskapet i samme grad.

Les også: Her finner du våre tester av flatskjermer

Og den dagen jeg sitter og forelsker meg i en boks svart plastikk er den dagen jeg har blitt dumpa av dama. Nok om det, design har ikke bare med estetikk å gjøre, menysystemer og funksjonalitet hører også inne under dette temaet.

LG penest

Og det er først og fremst når det gjelder disse punktene LG BD300 med rette kan peke nese til konkurrentene. Menyene er lyse, fargerike og lette å navigere i.

Ikke nok med det, spilleren kommer i forskjellige farger, så du kan matche den med gardinene dine om du ønsker det. Jeg liker dessuten at den fremstår som solid og kraftig, sammenlignet for eksempel med de mer unnselige modellene fra Sony og Panasonic.

Selv om begge de to sistnevnte er fine nok å hvile øynene på, er de for små til å passe sammen med konvensjonelle AV-systemer.

Rålekker Sony

Spesielt Sony BDP-S350 er rålekker, basert på samme produsents PS3 XcrossMediaBar. Når det gjelder Sharps BD-HP21H er den - for å være helt ærlig - er stilen like lite hip og kul som en gjennomsnitts filosofistudent: Menyene er uinspirerende og kjedelige, og byggestilen er intetsigende og retningsløs.

Design: oppsummering

Oppsummering: LG BD300 scorer høyt når det gjelder det estetiske - og det går for både utseende og menysystemer. Det er mulig noen vil mene den er i største laget, men den ser i det minste dyr ut. Sonys spiller er fin nok, men litt for liten - det samme gjelder modellen fra Panasonic. Spilleren fra Sharp er kun noe produsenten selv kan være i stand til å elske.

Delkarakter: Design

LG BD300: 6

Panasonic DMP-BD35: 4

Sharp BD-HP21H: 3

Sony BDP-S350: 5

Les også: Test av videokamera

Tilbehør

Alle kandidatene i denne gruppetesten har utmerket seg så vel positivt som negativt når det gjelder kvaliteten på bildene, så det er mulig ekstrafunksjonene vil bli den siste avgjørende faktoren som påvirker hvilken spiller du ender opp med.

Panasonic og LG i duell

Og i denne kategorien er det Panasonic DMP-BD35 og LG BD300 som leder an, og stiller seg opp ansikt mot ansikt for å utfordre hverandre til duell.

Spilleren fra Sony står med beundring i blikket og ser på mens Panasonic og LG duellerer, mens Sharp sitter litt forsagt i hjørnet og putler med sine ting.

Les også: Slik lager du deg en hjemmekino

Både Panasonic og LG er spillere av typen Profil 2.0, som betyr at de er i stand til å takle stort sett det du måtte velge å mate dem med - samt at de kommer med BD-Live funksjonalitet (som du trenger for å utnytte alle mulighetene i Shine a Light).

Du kan også spille DivX-filmer (XviD) med dem.

Begge spiller dessuten av MP3-filer også. Den eneste forskjellen mellom de to rivalene om vi ser på spesifikasjonene, er som vi tidligere har nevnt, at BD35 kan spille av lydspor i DTS-HD MA. Det betyr at du kan spille av den rene og fine lyden som er kompatibel med alle PCM-kilder.

LG BD300 kan bitstreame lydspor av typen DTS-HD Master Audio til en forsterker som kan lese dette signalet, men de som sitter på et musikkanlegg av litt eldre dato vil ikke få denne muligheten.

Denne problemstillingen er naturlig nok bare aktuell for filmer som tilbyr lydspor som DTS-HD MA-miks - men dette gjelder for eksempel alle filmene fra Fox, pluss de fleste fra Lionsgate og Universal, i tillegg til noen flere - så det utgjør faktisk en god del. Alle spillerne i denne testen kan dekode Dolby TrueHD til PCM eller sende det ut som bitstream.

Blant så pass velutstyrte konkurrenter sliter Sony BDP-S350 med å markere seg - her er ikke mulighet for DivX eller intern DTS-HD MA-dekoding.

BD-Live

Slik den kommer ut av esken sin, er og blir dette en 1.1-spiller. Heldigvis er BDP-S350 i stand til å spille av BD-Live materiale etter den omtalte oppgraderingsprosedyren via nettet og Ethernet-porten, men du må fortsatt koble til en USB-enhet i porten bak på spilleren om du ønsker lagringsmuligheter - og det vil du trenge med mange BD-Live-filmer.

Det er en helt grei spiller, det er ikke det, men den mangler det lille ekstra som får fram superlativene og byr ikke på mer enn det aller mest nødvendige som forventes i denne sammenhengen.

Når det gjelder vår venn fra Sharp, er og blir denne spilleren fastlåst i Profil 1.1-klassen. Den tilbyr i det minste DTS-HD MA dekoding og er kompatibel med Dolby TrueHD. Bortsett fra det er det en av og på knapp, og ¿ Vel, det er vel ikke så mye mer å si om Sharp.

Tilbehør: Oppsummering

Oppsummering: Både spilleren fra Panasonic og LG har et mangfold av muligheter, som for eksempel DivX-avspilling, mens Sony mener at det enkle er det beste. Men ikke like enkel som Sharp BD-HP21H

Delkarakter: Tilbehør

LG BD300: 5

Panasonic DMP-BD35: 6

Sharp BD-HP21H: 3

Sony BDP-S350: 4

...og vinneren er

Når vi er kommet til oppgjørets time blant disse konkurrentene i billigsegmentet av Blu-ray-spillere, er det én spiller som utmerker seg som en klar vinner - selv om den er langt fra perfekt.

En klar taper

Det er også en rimelig klar taper i denne gruppetesten - Sharps BD-HP21H.

Bildekvaliteten til sistemann er bra, bedre enn prisen skulle tilsi, men det er vanskelig å komme utenom de begrensningene det at dette er en Profil 1.1-spiller gir, og som i praksis betyr at den ikke kan spille alle Blu-ray-filmene som fins på markedet.

Og de filmene den kan spille, tar det en liten evighet å laste inn.

Nest sist

Som nest sist i testen vil jeg rangere Sonys BDP-S350. Det er godt mulig dette er en bestselger allerede, men bildekvaliteten er ikke mer enn middels på sitt beste, og den nådde ikke opp i en del av testene jeg kjørte den gjennom.

Jeg la også merke til noe bildestøy i noen panoreringssekvenser i The Dark Knight. Men takket være muligheten for oppgradering til Profil 2.0 kan den i det minste spille av alle filmene du måtte få tak i.

Godt først forsøk

LG BD300 er det første forsøket til den sørkoreanske produsenten på en fullblods Blu-ray-spiller, og en verdig deltager i vår lille konkurranse. Spilleren kommer som Profil 2.0, men jeg mener den kunne hatt en bedre HD videoprosessor.

Men det blir spennende å se hva denne produsenten kan by på i fremtiden.

Panasonic vinner

Og da står vi igjen med vinneren - Panasonic DMP-BD35. Takket være strålende bilder og god lyd står den igjen som beste alternativ i denne testen.

Du kan også spille av de fleste formatene du vil ha bruk for. Så er du på utkikk etter en lekker og bra Blu-ray-spiller som ikke gjør et for stort innhugg i lommeboken, er dette spilleren du er på jakt etter.

Rekkefølge og totalkarakter

Linken under tar deg til testside med en kort oppsummering og tekniske data.

1. Panasonic DMP-BD35: 5

2. LG BD300: 5

3. Sony BDP-S350: 4

4. Sharp BD-HP21H: 4

Denne saken ble første gang publisert 16/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.