En blandet fornøyelse

For fotointeresserte ville D90 vært en stor nyhet uansett. D80 begynte å trekke på årene og trengte sårt en arvtager.

Med en mengde D300-teknologi under pansret burde D90 være et ypperlig valg for dem som ser seg ferdig med inngangsmodeller som D40 og D60.

Den store nyheten ble likevel videofunksjon. En selvfølge på ethvert kompaktkamera, men med D90 er det for første gang mulig på speilrefleks.

Video

Men før vi snakker om D90s åpenbare fotografiske kvaliteter, la oss gjøre oss ferdig med elefanten i rommet, nemlig videofunksjonen.

D90 lover videoopptak med speilreflekskvalitet, bare ikke i oppløsning. Her får du nøye deg med 720P, eller 1280 x 720 piksler om du vil.

Uansett virker det som en god idé å utnytte speilrefleksens store bildebrikke og overlegne styringsmuligheter til å ta opp video med full kontroll.

Og det er akkurat det du må ha. Så snart videoopptaket er i gang må du vinke farvel til enhver funksjon som du ikke åpenbart kan tvinge fram.

Begrensesninger

Å velge egen blender, og å dermed styre dybdeskarpheten, får du bare lov til dersom du ikke har et G-objektiv, altså at du har en fysisk blenderring på selve objektivet, noe som ikke gjelder kit-objektivet.

Autofokus kan du også glemme, her må det fokuseres manuelt.

Som Nikon påpeker gir det mer kontroll, men samtidig begrenser det bruken veldig. Du skal være en erfaren fotograf for å holde fokus i aktive situasjoner, og en erfaren fotograf ville nok heller brukt et full-HD videokamera uansett, og fått bedre bildekvalitet med på kjøpet.

Ikke tvil om at du får bedre dynamikk i videoopptakene enn for eksempel fra et kompaktkamera med tilsvarende funksjon, og å kunne bytte objektiv er en fordel også når det gjelder video, men videoopptakene er ikke så overlegne at noen kommer til å bytte ut HD-kameraet sitt med D90.

Men som første speilrefleks i verden med denne funksjonen kan vi ikke være for strenge heller. Vi velger å se det som en kuriositet, en morsom tilleggsfunksjon heller enn et salgsargument.

Bedre på foto

For det er jo foto det burde handle om når det gjelder speilreflekskameraer, og på det feltet har D90 noe å fare med. Dette er i det store og det hele en D300 i litt mindre og billigere innpakning.

D300 overgår selvsagt D90 på mange spesifikasjoner. For eksempel er D300 raskere med serieopptak på opp til 8 bilder pr. sekund, mens D90 må nøye seg med 4,5.

D90 har også bare 11 autofokuspunkter mot D300s 51 punkter. Kamerakroppen til D90 virker litt billigere, og du mangler noen åpenbare funksjoner, som å kunne se lysmåleren i informasjonsskjermen oppå kameraet.

Men D90 plasserer seg tross en klasse under D300 samtidig som det leverer nær opp til D300 kvalitet på bildene. Vi opplevd ørlite mer korn i bildene enn hva vi fikk i tidligere tester med D300, men det er marginalt, og detaljgjengivelsen er der den skal være.

Bra kamera tross alt

På tross av at videofunksjonen ikke er alt hva man kan ønske seg av en videofunksjon, er kameraet slettes ikke verst. Som et steg opp fra innstegsmodellene er den glimrende, og gir deg super bildekvalitet til en forholdsvis lav pris. La deg bare ikke lure til å tro at dette er et videokamera.

www.nikon.no

Denne saken ble første gang publisert 24/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.