Pass på denne moms-fella

De fleste som har bestilt noe fra utlandet har opplevd å måtte betale noen hundrelapper på Posten for å få ut pakken, eller eventuelt å ha fått en regning fra DHL, FedEx eller andre fraktselskaper.

Det er svært lite av det vi handler på nett som vi må betale tollavgift for, men merverdiavgift skal alltid betales, uansett fra hvilket land sendingen kommer fra.

En del forskjellige tekstiler (klær) har tollsatser på 10,7 eller 5,6 prosent, mens bøker er fritatt både toll og moms. Elektronikk, foto- og videoutstyr er det ikke toll på, men merverdiavgift.

Sjekk derfor tollsatsene før du handler, så slipper du overraskelser. Importkalkulatoren til Tollvesenet er et godt hjelpemiddel.

Merverdiavgift

I Norge er det 25 prosent merverdiavgift, eller moms som man gjerne kaller det, på varer og tjenester.

Det betyr at fraktselskapet som brukes for å sende varen til deg fra utlandet, plikter å fortolle varen for å beregne hvor mye merverdiavgift du skal betale.

Når du handler fra utlandet, skal du med andre ord beregne at du må betale 25 prosent av varens verdi til fraktselskapet som fortoller sendingen.

Når du skal bestille noe, er det imidlertid lurt å velge en nettbutikk som trekker fra den lokale merverdiavgiften.

Du trenger nemlig ikke å betale tysk eller britisk merverdiavgift når du skal importere varen til Norge.

Om det ikke går klart og tydelig fram at den lokale merverdiavgiften trekkes fra, bør du spørre om dette før du bestiller, eller velge en annen nettbutikk.

De fleste nettbutikker i EU er greie å ha med å gjøre i forhold til dette, mens nettbutikker i USA eller Kina sjelden har slike systemer.

Om vi tar Tyskland og Storbritannia som eksempler, er det henholdsvis 19 og 20 prosent, så varen blir vesentlig dyrere for deg dersom du ender opp med å betale merverdiavgiften også i landet der butikken ligger.

Fortollingsgebyr

For jobben fraktselskapet gjør med å fortolle sendingen, legger de til et fortollingsgebyr.

Hva fortollingsgebyret er, varierer litt fra selskap til selskap, men det mest avgjørende er hvorvidt fraktselskapet kan foreta en forenklet fortolling eller ei.

Her er det nettopp kommet nye regler som sier at forenklet fortolling kan benyttes på varer med verdi under 3000 kroner. Tidligere var denne grensen bare 1000 kroner.

Vanlig fortolling eller forenklet fortolling betyr ikke noe for deg som mottar sendingen, bortsett fra at fortollingsgebyret er lavere for en forenklet fortolling.

Hos Posten er gebyret for forenklet fortolling 140 kroner, mens det er 288 kroner for en ordinær fortolling.

Forenklet fortolling betyr at fraktselskapet ikke behøver å sende inn papirer for hver enkelt forsending til Tollvesenet, men kan sende inn papirene for mange forsendelser samlet – altså som en slags samlefortolling.

Forenklet fortolling er med andre ord mye enklere for fraktselskapene, og derfor betaler du et lavere gebyr for dette.

Avsender betaler fortolling

Av og til vil du oppleve at du henter pakker på Posten der du ikke betaler noe fortollingsgebyr i det hele tatt, bare merverdiavgift.

– Dette kommer av at enkelte fraktselskaper tilbyr noe som heter avsenderbetalte fortollingsløsninger, forklarer John Eckhoff i Posten til Klikk.no.

– I det internasjonale postnettverket har vi UPU-sendinger som gir mottagerbetalt fortolling (hovedmengden postsendinger). I tillegg finnes EPG- og EMS-nettverket (bilateralt/multilateralt avtaleverk mellom postselskaper) som i all hovedsak gir en avsenderbetalt fortolling (fortollingsprisen for import belastes avsender mens moms og ev. toll belastes importøren), skriver han i en e-post.

Som kunde i en nettbutikk er det dessverre vanskelig å vite om man betaler for en avsenderbetalt fortollingsløsning eller en mottagerbetalt fortollingsløsning, men det går selvfølgelig an å sende en mail til nettbutikken for å få opplyst hva slags fraktprodukt det er snakk om, for så å undersøke med fraktselskapet hva som gjelder.

Særlig for nettkjøp av varer med verdi som ligger like over den såkalte momsgrensen, utgjør fortollingsgebyret en ganske stor prosentvis andel av totalkostnaden.

Når det også finnes mange nettbutikker som viser seg å tilby fraktalternativer med avsenderbetalte fortollingsmuligheter som er billigere enn fortollingsgebyret alene her i Norge, lønner det seg absolutt å finne fram til nettbutikkene med disse frakttilbudene.

Fritaksgrense

Som kjent ble grensen for momsfritak økt fra 200 kroner til 350 kroner ved nyttår.

Her er det riktignok en hake ved den nye grensen: 350 kronersgrensen gjelder varens verdi og fraktkostnaden og eventuell forsikring til sammen.

Her må du altså legge varene i handlekurven og få opp fraktprisen før du vet om sendingen kommer under momsgrensen eller ei.

Husk også på her at du ikke trenger å betale lokal merverdiavgift, så sjekk at butikken trekker fra dette.

Om varens verdi, uten lokal moms, og fraktkostnaden til sammen utgjør mindre enn 350 kroner, er med andre ord handelen fullstendig momsfri.

Fraktkostnad må oppgis

Etter at 350-kronersgrensen ble innført, rant det inn meldinger på sosiale medier om Nordmenn som hadde opplevd få høye fortollingsregninger på varer som de trodde skulle gå under grensen.

Dersom avsender ikke har oppgitt fraktkostnaden på pakken, kan man nemlig risikere at fraktselskapet legger til grunn en estimert fraktpris som gjør at beregningsgrunnlaget for fortollingen har havnet langt over 350 kroner, og dermed må mottager betale merverdiavgift for hele beløpet i tillegg til et fortollingsgebyr.

Dette må du være obs på dersom du handler fra kinesiske nettbutikker eller fra eBay der frakten er gratis (eller inkludert i prisen på varen).

I de tilfellene må du gi klar beskjed til avsender om å oppgi riktig pris på frakten ved å splitte opp vareverdien og fraktverdien på fraktpapirene.

Be om refusjon

Dersom du mener at fraktselskapet har gjort feil ved fortollingen, kan du klage til Tollvesenet og få refundert det du måtte ha betalt for mye i merverdiavgift.

Dette kan for eksempel være når fraktselskapet har estimert altfor høy fraktpris når det ikke er oppgitt noen fraktpris på pakken.

Du må da dokumentere det du faktisk har betalt, noe som ofte er svært enkelt med en utskrift av en mail du har fått fra nettbutikken ved betaling.

Tollvesenet vil ikke kunne refundere fortollingsgebyret fra fraktselskapet, kun merverdiavgiften.

Er du i tvil om fortollingen, kan du spørre tollvesenet om råd.

Du kan både ringe og sende mail, og det finnes en egen Facebook-side («Spør tollvesenet») der du kan stille spørsmål og lese svarene som andre har fått på sine spørsmål.

Vår erfaring er at det tar en dag eller to før Tollvesenet svarer på Facebook, og at selve refusjonssøknaden tar alt fra noen uker til måneder å behandle.

Likte du denne artikkelen? Følg oss gjerne på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev!

Denne saken ble første gang publisert 05/11 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.