Slik velger du riktig grafikkort

Er du på utkikk etter et nytt skjermkort, enten for du det gamle er ødelagt eller du skal bygge deg en ny PC, er det stort sett to ting du trenger å forholde deg til. Hva det skal brukes til, og hvor mye du ønsker å bruke av penger. Antallet bruksområder er heldigvis ganske begrenset for den jevne forbruker. Enkel skrivebordsbruk, multimedia og spill er de tre viktigste. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike klasser spillskjermkort, noen generelle krav til maskinen og hva som skiller AMD og Nvidia. Vi skal også se på integrert grafikk og hva det duger til.

Oversikt

For å få en oversikt over de forskjellige kortene har vi laget tabeller (se nederst i saken) for dedikerte kort fra AMD og Nvidia. Prisene tar utgangspunkt i det rimeligste kortet vi fant med den aktuelle brikken. Modeller fra Radeon 7350 til 7670 er ikke listet i AMD-tabellen, da de ikke selges løst i Norge. HD 7870 og HD 7970 finnes som «GHz Edition», som vil si at kjernefrekvensen er klokket til 1 GHz som standard. Mange av kortene som selges er klokket til 1 GHz uten at det står oppgitt direkte annet enn i spesifikasjonene. Sjekk derfor ut dette om du ikke er komfortabel med å øke frekvensen selv. Prisene på Nvidia-kort er ikke direkte sammenlignbare for konkurrerende modeller, så vi har sørget for å gruppere de i klasser basert på tilsvarende ytelse som AMD-kortene.

Maskinkrav

Moderne skjermkort bruker PCI Express (PCIe). PCIe-versjonene er bakover- og foroverkompatible, så du kan helt fint bruke et PCIe 2.0-kort i et 3.0-spor på hovedkortet eller 3.0-kort i et 2.0-spor.

For å få best utbytte av et kraftig skjermkort er det viktig å ha en prosessor som ikke blir flaskehalsen, så ikke sett inn et alt for kraftig skjermkort i en budsjettmaskin. I tillegg må du sjekke om du har kraftig nok strømforsyning. Er det en ferdigmaskin fra en storprodusent er det sannsynlig at den kommer med svak strømforsyning, noe som kan bety problemer om du vil ha saftigere grafikk. For å gi en viss pekepinn: En strømforsyning med 500 watt av god kvalitet kan helt fint drive et oppsett med HD 7970 eller GTX 680 og en moderne AMD- eller Intel-prosessor.

Skjermkort produsentene selv anbefaler helst litt høyere spesifisert strømforsyning, for å ta høyde for at ikke alle strømforsyninger leverer det de sier, ekstra maskinvare og overklokking. Kabinettet må ha fysisk plass til kortet. Her er mange nettbutikker behjelpelige og oppgir dimensjonene, så sjekk at det ikke er for langt.

Avhengig av oppløsning

Hvis du skal spille har skjermen og oppløsningen mye å si for hvilket kort du bør velge. Det vil eksempelvis være bortkastet med et svindyrt Radeon HD 7990 om du kun har en skjerm som støtter oppløsningen 1680 x 1050. I prinsippet kan alle kortene i mellomklassen og oppover spille det som er av nye spill. Forskjellen vil naturlig nok ligge i hvor høy oppløsning og kvalitet du kan kjøre spillene på. Vi tar derfor for oss de ulike klassene med kort, hvilke oppløsninger de passer for og hva du kan forvente av kvalitet.

Anbefalingene er basert på resultater vi har sett i forbindelse med spillene Batman: Arkham City, Battlefield 3, Metro: 2033, Starcraft II, Skyrim, DiRT 3, Crysis: Warhead, med flere. En generell observasjon er at det spesielt er anti-aliasing (kantutjevning) som drar ned ytelsen om den settes høyt. Typisk kan denne stilles opp til 16x, men mange vil synes 2x og 4x er mer enn nok og dreper ikke ytelsen i samme grad.

Budsjettklasse

Ikke veldig egnet hvis du vil spille nye og krevende spill. Selv om du kan kjøre dem med de raskeste kortene i klassen, må du regne med å sette grafikken så lavt at det kan gå ut over spillopplevelsen. Kjøper vi slike kort selv er det gjerne for å ha dem i et mediesenter, ikke for å spille med.

Mellomklasse

Har du en skjerm med oppløsningen 1680 x 1050 vil disse kortene kunne levere høy grafikk på en del av de nevnte titlene. Merk at det ikke nødvendigvis betyr at alle innstillingene kan settes på maks. Crysis: Warhead er ikke akkurat nytt, men gir fremdeles nye kort ytelsesproblemer om du bruker entusiastinnstillingen og har satt anti-aliasingen høyt. Mellomklassekort sliter definitivt i dette tilfellet, men du vil helt fint greie 60+ fps på middels til høy kvalitet. For ca. 700-1100 kroner får du med andre ord både ytelse og helt levelig grafikk. De samme kortene klarer helt fint 1920 x 1080 også, men til denne oppløsningen ville vi antageligvis holdt oss rundt medium avhengig av spillet, og med anti-aliasing av eller satt til 2x.

Øvre mellomklasse

Kortene i denne klassen er de vi mener er best egnet, hvis du skal sette opp en ganske kraftig spillmaskin og har en skjerm med 1920 x 1080. Igjen er det høy grafikk for oppløsningen som er målet. Hvor høy avhenger naturlig vis av spillet, men du vil generelt kunne nyte vakker grafikk med en fin porsjon anti-aliasing. Titler som Metro 2033 er blant de notorisk krevde, men på medium og lav anti-aliasing går det uten sporadisk hakking. 27-tommere med oppløsningen 2560 x 1440 har falt en del i pris i det siste og blitt stadig mer aktuelle. Grafikken må ofte ned på medium med disse kortene, men de vil fremdeles helt fint kunne benyttes. Vår erfaring er at kort i denne klassen holder til nye spill i gjerne to-tre år eller mer, avhengig av hvor kresen du er på grafikken.

Toppklasse

Kortene i toppklassen egner seg godt hvis du vil spille det meste på full grafikk og/eller med høy oppløsning. Vi anbefaler definitivt disse hvis du sikler etter, eller allerede har, en skjerm med 2560 x 1440 eller mer. Kortene er også ganske godt egnet om du planlegger å spille med flere skjermer, selv om grafikken naturlig nok må justeres ned på grunn av oppløsningen.

Entusiast

De dyreste dobbeltkortene faller inn under denne kategorien, og har fått sin betegnelse fordi de er myntet på spesielt interesserte med feite nok lommebøker. Ikke knus sparegrisen for disse med mindre du er blodseriøs på spillingen. Ytelsen vil ligge rundt to toppklassekort i CrossFireX/SLI-modus, og er dermed spesielt godt egnet for å makse grafikkinnstillingene eller flerskjermspilling.

Ulike produsenter

Når du skal kjøpe et skjermkort finnes det et mylder av merker slik som Asus, Gainward, XFX, Sapphire, HIS og Zotac.

Noen produsenter holder seg eksklusivt til AMD eller Nvidia, mens andre produserer for begge. Når nye brikker fra AMD og Nvidia lanseres kommer det ofte såkalte referansekort fra de ulike produsentene. Her er det stort sett bare klistremerket, innpakningen og det medfølgende ekstra som skiller dem, så det vil ha lite å si hvilket merke du går for. Det blir straks litt mer interessant når vi ser på kort som ikke er referansekort, siden disse kommer med kjøling som er særegent for produsenten og av og til med andre spesifikasjoner eller fabrikkoverklokking.

Overklokkingen er gjort med produsentens velsignelse og betyr i praksis at du får litt bedre ytelse over referansekortet uten å måtte overklokke selv. En trend vi har sett er bruk av to eller tre vifter for å holde støynivået nede. Merk at slike kjøleløsninger ofte ikke blåser like mye luft ut bak kabinettet som radialviftene på referansekjøleren, så det kan være greit å sørge for at ventilasjonen ellers i kabinettet er god nok. Utvalget er stort, og det lureste er å lese anmeldelser på konkrete kort, før du kjøper dem. Produsentene har for vane å sette egne navn på kjøleløsningene sine, og her er noen vi har sett har kommet bra ut i test for ulike AMD/Nvidia-modeller:

• Asus DirectCU II: Noen modeller tar opp tre spor. Sjekk derfor at du vil ha dette og har plass i kabinettet før du kjøper, eventuelt gå for variantene som bare tar to spor.
• MSI Twin Frozr: To vifter og to spor som standard.
• Gainward Windforce: Finnes med to eller tre vifter. Tar to spor.

Flerskjermoppsett

Eyefinity er en teknologi som tillater opptil seks skjermer på AMD-skjermkort med nok utganger. Hovedregelen er at de første to skjermene kan kobles til på hvilke som helst port (DVI, HDMI, VGA, (Mini-) DisplayPort), mens skjerm nummer tre og videre må kobles til via DisplayPort. I praksis betyr det at de vanligste kortene støtter tre eller fire skjermer, selv om de har flere utganger fysisk. Hvis den tredje skjermen og oppover ikke har DisplayPort-tilkobling, trenger du et aktivt adapter til ca. 250 kroner.

Eyefinity kan være fint om du vil ha mye plass til vinduer, men har også funksjonalitet beregnet på spill. Med Eyefinity kan alle skjermene kombineres til én flate. Har du tre skjermer med 1920 x 1080, kan du få oppløsninger som 5760 x 1080 og 3240 * 1920 med skjermene i henholdsvis landskap og portrett. Du får også slått på kompensering for rammene slik at bildet ser mest mulig naturlig ut.

Nvidia har en sammenlignbar teknologi kalt Surround, som støttes av GeForce 600-kort. Tre skjermer er støttet til spilling, og en fjerde til det Nvidia kaller «accessory display». Sistnevnte kan brukes til nettleser eller andre programmer. Nvidia håper at spill etter hvert også støtter denne fjerde skjermen offisielt, ved å kunne ha spillets kart eller annet nyttig på den.

Å spille med flere skjermer er fremdeles ikke helt uproblematisk, fordi ikke alle spill er like glade i de uvanlige oppløsningene, spesielt de som brukes når rammekompensasjon er påslått. Sjekk derfor ut støtten på spillene dine før du legger penger i et eller flere heftige skjermkort og skjermer.

AMD mot Nvidia

Erkerivalenes kamp er materiale for mang en debatt og krangel. Vi våger dog å påstå at hvis formålet er spilling, er ikke noen av valgene feil. Begge produsenten gir omtrent det samme for pengene jevnt over fjøla. Hvis to kort fra AMD og Nvidia i samme prisklasse settes opp mot hverandre i et bredt sett med aktuelle spill, vil det være variert hvilket av dem som får de høyeste tallene. Innenfor enkelte spill kan vinneren faktisk variere etter oppløsning.

Det er allikevel noen forskjeller som er verdt å notere seg. Nvidia har PhysX, som er en fysikkteknologi. Borderlands 2 og Batman: Arkham City er blant de litt under 350 spillene som støtter det. I Batman vil du blant annet se at papir på bakken flytter seg når du løper over det og at fliser knuses om fiender lander på dem. PhysX er ikke regnet som et must, men kan gi fine visuelle tillegg på spill som utnytter det skikkelig. Nvidia-kort kan kjøre PhysX-kalkulasjonene fordi de har støtten, men om du bruker et AMD-kort skjer alt på prosessoren og kan gi dårligere ytelse.

Til gjengjeld har AMDs siste generasjon raskere GPGPU-muligheter enn Nvidias siste generasjon. Dette har lite med spill å gjøre, men om du bruker skjermkortet til Folding@Home, videodekoding eller annet som støtter OpenCL, er AMD å foretrekke. Se septembernummeret for en artikkel om GPGPU-teknologiene CUDA og OpenCL.

Minnemengde

Minnet på skjermkortet brukes blant annet til å lagre 3D-objekter og teksturer. Moderne grafikkort leveres med 1 GB til 4 GB minne. Mye minne kommer godt med hvis du skal kjøre høye oppløsninger og ha på mye anti-aliasing. Bare merk at produsentene gjerne selger budsjettkort med like mye minne som toppkortene, men det er som regel tregt GDDR3-minne (G-en droppes ofte i forkortelsen) istedenfor GDDR5. I tillegg er disse kortene også gjerne for trege til å utnytte minnemengden, så det blir mest en markedsføringsgimmick. Derfor kan du trygt spare penger og gå for eksempelvis 1 GB-versjonen av GT 640 istedenfor 2 GB-versjonen. Siden siste generasjon bruker heldigvis AMD og Nvidia nesten utelukkende GDDR5 fra mellomklasse og oppover. På kort til og med Radeon HD 7770 og GeForce GTX 650 Ti mener vi at 1 GB er mer enn nok for vanlige oppsett, og at eventuelle 2 GB-versjoner byr på lite ekstra ytelse. Ser du på raskere kort burde du ha 2 GB eller mer, avhengig av hva som er normalen for det aktuelle kortet.

Integrert grafikk

Integrert grafikk fra Intel og AMD har forbedret seg enormt de siste årene og har etter hvert spist opp brorparten av markedet for budsjettskjermkort. Intels integrerte grafikk til Sandy Bridge- og Ivy Bridge-prosessorene deres er helt kurante alternativer for ordinær hjemmebruk, slik som surfing og medieavspilling. Enkle spill går også. Unntakene kommer hvis du har behov for skikkelig spillytelse eller noe av funksjonaliteten dedikerte kort fra AMD og Nvidia byr på. AMD stiller spesielt sterkt med integrert grafikk på sine Trinity-prosessorer, og leverer helt opp til Radeon HD 7660D på den raskeste av dem. Det gjør de faktisk egnet til budsjettspilling, da de takler selv nyere titler så lenge vi ikke snakker om de mest krevende titlene. Samtlige produsenter har hatt dekoding av videokodekene h.264 og VC-1 på plass en stund nå. Etter hvert som teknologien har utviklet seg har også Intels integrerte grafikk blitt god nok for mediesenterbruk. Etterprosesseringen er nå på et akseptabelt nivå, selv om videofile fremdeles gjerne sverger til AMD eller Nvidia.

Les også:

Selvbygd PC: Slik gjør du det

Test: Bang & Olufsen A9

OLED Og 4K: Slik blir TV-fremtiden

Test: Dette webkameraet skremmer tyvene

Denne saken ble første gang publisert 14/01 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.