Trådløse nettverksfiksere

802.11ac-rutere er i ferd med å bli allemannseie, og dermed dukker også behovet opp for ekstrautstyr med støtte for den nyeste trådløsstandarden.

Det er mange som sliter med hjemmets trådløse nettverk. Heldigvis finnes det løsninger for et tregt trådløst nettverk.

Vi har testet tre såkalte AC-extendere, eller dingser som forlenger ditt trådløse nettverk, fra henholdsvis Netgear EX610, Zyxel WRE6505 og TP-Link RE200, og på papiret er de svært like med noen små unntak.

Støtter 2,4 og 5 GHz

De byr alle på AC750, som vil si at de kan kombinere en 300 mbps N-forbindelse med en 450 mbps AC-forbindelse over henholdsvis 2,4 GHz og 5 GHz samtidig.

Er du usikker på hvordan du skal konfigurere AC-nettverket ditt, bør du lese denne guiden.

De er også alle utstyrt med hver sin ethernet-port, men det er kun Netgear og Zyxel som kan fungere i både extender- og aksesspunkt-modus. I tillegg er det kun Netgear som har kostet på seg en gigabit-port.

Forskjellene er større når det gjelder det ytre. Netgear EX6100 er fysisk mye større og har i tillegg to eksterne antenner. Det kan ha sine klare fordeler når det gjelder dekning, men det er samtidig liten tvil om at de to andre er mer diskret. Zyxel WRE6505 er mer tradisjonell og anonym, noe mange sikkert vil anse som er fordel, mens TP-Link har gått for en relativt stilfull design som gir den et mer eksklusivt preg enn prislappen skulle tilsi.

Av betjening finner vi på Netgear EX6100 og Zyxel WRE6505 både WPS-knapp, bryter for bytte mellom extender- og aksesspunkt-modus og en av/på-knapp, mens TP-Link har nøyd seg med en WPS-knapp på RE200.

Enkelt å komme i gang

Installasjonen gikk rimelig greit med alle modeller. Med de to førstnevnte oppretter du en direkte trådløsforbindelse, logger inn i webgrensesnittet og følger en veileder som lar deg velge ditt trådløsnett og legge inn kode og krypteringsinnstillinger.

TP-Links manual oppfordrer deg på sin side til å enten bruke WPS (noe alle produktene for så vidt støtter), eller koble deg til RE200 med en nettverkskabel og sette opp innstillingene i webgrensesnittet derfra.

Deretter er du oppe og går i det produsentene omtaler som standardmodus eller surfemodus. Det vil si at begge frekvensbånd både er tilkoblet ruteren og samtidig tilgjengelig for alle klienter.

Dette gir best kompatibilitet og stabilitet, men det utnytter ikke til fulle at disse extenderne er utstyrt med to frekvensbånd. For å gjøre det, må du inn i webgrensesnittet og velge en av de optimaliserte modusene, som lar deg bruk et bånd til forbindelsen mellom ruteren og extenderen, og det andre til forbindelsene mellom extenderen og klientene. Da unngår du nemlig at hastigheten blir halvert som følge av at samme forbindelse brukes til å både motta og sende signal.

Det er i hvert fall teorien bak. Vår erfaring er mer sammensatt enn som så. For at dette skal fungere optimalt, er vi nemlig avhengig av at begge bånd leverer god og stabil forbindelse, men realiteten er som kjent at 5 GHz-båndet gjerne har dårligere rekkevidde og er sårbart for forstyrrelser.

Eksterne antenner gir uttelling

Netgear, med sine store, eksterne antenner, leverte de klart beste hastighetene i våre tester og den ligger jevnt på mellom 50 og 60 mbps mens den stadig også kryper litt høyere. Ikke minst var det tydelig at rekkevidden på 5 GHz-båndet var god nok i vårt testscenario, og vi opplevde dermed at den til en viss grad kunne utnytte dual band-muligheten til å gi høyere hastigheter når et bånd ble brukt mellom ruter og extender og det andre ble brukt mellom extenderen og vår test-PC.

Vi kunne også notere oss at hastigheten med PC-en direkte tilkoblet ethernet-porten på extenderen endte opp på hele 108 mbps opp og 98 mbps ned, noe som betyr at vi faktisk også dro nytte av at den er utstyrt med en gigabit-port.

Med Zyxel ble bildet et litt annet. Her fikk vi nemlig resultater som var tilnærmet sammenlignbare med Netgear så lenge vi holdt oss til 2,4 GHz-båndet, men med 5 GHz falt spesielt nedlastingshastigheten dramatisk. Vi fikk noe bedre hastigheter da vi flyttet enheten nærmere ruteren, og konklusjonen blir rett og slett at rekkevidden den gir på 5 GHz ikke er særlig god. Også her målte vi ethernet-hastigheten, og vi endte opp med litt lavere hastigheter enn Netgear kunne levere, noe som sannsynligvis har mer med den svake 5 Ghz-ytelsen å gjøre enn mangelen av gigabit-port.

TP-Link ga på sin side mer komplekse resultater. Her fikk vi nemlig greie hastigheter med 2,4 GHz og litt bedre hastigheter med 5 GHz, men dessverre opplevde vi et gjennomgående problem med ujevn og svært varierende nedlastingshastighet i begge bånd. Ethernet-målingen bekreftet også at det var tilfelle da vi fikk svært god opplastingshastighet, men store variasjoner andre veien.

Det kan ikke utelukkes helt at det er noe med vårt testoppsett eller vårt miljø i kombinasjon med akkurat denne extenderen som påvirker resultatene her, men det burde ikke være noe problem med vår ruter som er en toppmodell fra Linksys, og vi passet på å oppdatere extenderens fastvare for å luke ut eventuelle kompatibilitetsproblemer.

Konklusjon

Dermed viser det seg at Netgear EX6100 leverer absolutt best ytelse i alle ledd, og dette er den eneste av testenhetene som virkelig utnytter 802.11ac. I tillegg er den utstyrt med gigabit ethernet, noe den til en viss grad kan dra nytte av om forholdene ligger til rette. Det skal likevel sies at enheten er stor og har en voldsom fremtoning og prisen er høyest av våre testprodukter.

Sånn sett kan Zyxel WRE6505 være et greit alternativ, så lenge du kan innfinne deg med at du ikke utnytter den potensielle hastighetssøkningen AC fører med seg i like stor grad, og fraværet av gigabit-port har dermed også mindre praktisk betydning. TP-Link RE200 leverer i beste fall brukbar surfehastighet og kan være et greit valg om du skal handle på budsjett, men da finnes det også mange 802.11n-extendere som muligens kan levere bedre stabilitet.

Vil du lese flere saker om teknologi? Følg oss på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 04/06 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.