Liv OPPDAGET GRUSOM SLEKTSHISTORIE
Ingeborg led en grusom skjebne mens resten av bygda stod og jublet
– Dette er kanskje den verste uretten noen har blitt utsatt for i Norge noensinne.
Det er 396 år siden det skjedde, men brått har historien om Ingeborg blitt hentet frem i lyset og fått ny aktualitet.
Det skyldes at advokat Jostein Løken i Elverum har samlet inn informasjon om de mer enn 300 menneskene, i hovedsak kvinner, som ble brent levende som en straff for å ha utøvd hekseri i Norge.
Løken ønsker å reise en gjenopptagelsessak for å få frikjent Ingeborg og de andre som fikk en slik grusom skjebne. Går det som han ønsker, leverer han begjæringen om gjenåpning til gjenopptagelseskommisjonen ved juletider.
– Jeg er interessert i å komme i kontakt med etterkommere av Ingeborg Knutsdatter Øksensett, sier han.
I Holmestrand sitter en dame som i mange år har kjent til historien om Ingeborg fra Elverum. Det skyldes at hun driver med slektsforskning og fant henne som sin 8. tippoldemor da hun gransket egen slekt.
– Da jeg leste hva som skjedde med henne, var det først og fremst veldig spennende. Men jeg tenker jo at det var en grusom skjebne hun fikk. Sannsynligvis var hun bare innovativ og selvstendig eller annerledes tenkende, hvilket det ikke var rom for på den tiden. I dag ville det hun ble dømt for, ha blitt sett på som uvesentlige bagateller, sier Liv Ofsdal.
interessante med oransje. Foto: Privat
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Økset eller Øksensett
Gården som står i sentrum av historien om «heksen» Ingeborg, het Øksensett og kalles i dag Økset. Den lå ved et vassdrag med utløp på motsatt side av stedet der gården lå, i Strandbygda i Elverum.
Man antar at gården ble ryddet så tidlig som på 800-tallet. I en bygdebok fra Elverum sies det at gården sannsynligvis var bebodd også i ødetiden etter Svartedauden.
– Ingeborg var gift med en av sønnene til storbonde Gudmund Øksensett. Han var vel ansett fordi han tidligere hadde vært lensmann i Elverum og hadde møtt som utsending på Akershus slott. Hun og ektemannen Lars Gudmundsen, også kalt Lasse, fikk flere barn, forteller Liv.
Slik kan du granske din egen slekt:
Liv Ofsdal har i mange år drevet med slektsforskning som hobby. Hun jobbet tidligere i Slekt og data, som er Norges største organisasjon for slektsforskere. Liv gir følgende råd til deg som vil begynne å lete litt på egen hånd:
1. Søk på forfedre i digitalarkivet.
2. Trykk deg inn på en direkte link til Kirkeboken, hvis det finnes.
3. Sjekk om det finnes bygdebøker fra stedet personen ble født og/eller bodde.
4. Hvis den eller de du leter etter bodde i en by, kan folketellinger gi svar. De finner
du i digitalarkivet, og de går helt tilbake til 1801.
I disse kildene kan du lete etter følgende opplysninger, som ofte er oppgitt: Hvem som er født, døpt, konfirmert, viet eller forlovet, død og begravet, innflyttet, utflyttet, vaksinert, innmeldt i statskirken, dødfødt eller introduserte kvinner. Sistnevnte var kvinner som var født på 1800-tallet og tidligere, som måtte introduseres på nytt i kirken.
Hvor gammel Ingeborg ble, vet ingen. Kvinner fikk barn tidlig på den tiden, så kanskje var hun fortsatt ung da hun fikk hekseanklager rettet mot seg og ble dømt til døden.
Den dramatiske historien startet rett før 1625. I bygdeboken kommer det frem at Ingeborgs søster, Gulluf, og hennes ene sønn, Peder, hadde lidd samme skjebne før henne. Det var slik den gangen at de som ble dømt til å brennes, ble torturert og pint til å angi andre som drev med hekseri og trolldom, og sønnen nevnte hennes navn. Det samme gjorde søsteren.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Angitt av sønn
Det hører med til historien at heksebrenningene flammet over hele Europa i middelalderen. I Norge var det verst i første halvdel av 1600-tallet.
Når det gjelder Ingeborg, vet man ikke hvor hun kom fra. Men anklagen og rettssaken mot henne finnes i sin helhet i bygdebøker. En navngitt jury er også referert.
– Det spesielle i Ingeborgs sak var at hun ble «avslørt» av sin eldste sønn, Peder Lassesen. Han var blitt dømt til å brennes på bålet 12. januar 1625. I myndighetenes øyne må anklagen mot han ha vært ille, for det var ikke så vanlig å dømme menn på denne måten, sier Liv, som har hentet informasjonen i bygdebøker fra Elverum.
Hva Peder hadde sett, delte han ifølge bygdeboken før han ble brent: En gang skulle han ha kommet over sin mor julenatten da hun sto og kjernet smør, og siden hadde hun alltid vært ond mot ham. En annen gang hadde de på påskeaften ridd sammen til Gitvola, ansett som det lokale Bloksberg. Hun red på en geit og han på en purke, etter at ridedyrene først var innsmurt med trollsalve som Ingeborg var i besittelse av.
Løken mener at Ingeborg må ha vært godt opp i årene da hun ble brent, men hvor gammel hun var, vet ingen sikkert.
Les også: (+) Dette lærte du ikke om Amalie Skram på skolen
Rykter svirret
En annen alvorlig anklage ble også rettet mot Ingeborg. Den forrige sognepresten, Laurits Kristensen, beskyldte henne for å ha forgjort hans sønn, Morten.
I bygdeboka står det:
«Ettersom denne presten døde ca. 1610, forstår vi at ryktene omkring Ingeborg Øksensett må ha svirret i lang tid før det ble reist offentlig sak mot henne. Prestesønnen Morten har sikkert lidd av en eller annen fysisk eller helst mental defekt. Det var vanlig å tro at slikt skyldtes at det var kastet trolldom over vedkommende.»
At hun tilhørte en vel ansett familie var ikke til hjelp: Ingeborg ble brent levende 19. mai 1625, mens tilskuerne klappet og jublet. De mente at det var en rettferdig dom.
Hvis du vil undersøke om du har mennesker knyttet til hekseprosesser i din slekt, må du lete langt tilbake i tid. Da kan du lete i et helt spesielt arkiv.
Det digitale trolldomsarkivet er en database over alle kjente norske trolldomssaker. Samlingen av trolldomssaker ved Folkeminnesamlingen består av avskrifter av et bredt spekter av rettsdokumenter, lensregnskaper, fogde- og stiftamtmannsregnskaper, domkapittelprotokoller helt fra 1500-tallet og inn på 1700-tallet.
Avskriftssamlingen omfatter ca. 650 av de totalt ca. 900 kjente trolldomssakene fra denne perioden.
I alle år siden da har det som skjedde med henne, vært en del av Elverums historie. Generasjon etter generasjon har fortalt historien om Ingeborg.
Nå, nesten 400 år senere, vil advokat Jostein Løken rette opp i grusomhetene som skjedde over store deler av Europa, og i Elverum spesielt.
– Dette er kanskje den verste uretten noen har blitt utsatt for i Norge noensinne, sier han.
Advokaten har latt seg fascinere av heksebrenningene. Som advokat fra Elverum mener han at det er naturlig for ham å ta tak i uretten som rammet Ingeborg.
– Å sørge for rettferdighet og reparere krenkelse ligger i advokatnaturen. Ingeborg ble angitt av sin søster, som ble torturert helt til hun begynte å angi folk. Det samme gjelder Ingeborgs sønn. Alle disse tre ble utsatt for grusomheter. Det har plaget meg, og jeg tenker at dette kan vi ikke akseptere, legger han til.
Les også: (+) Da folk fikk se arbeidernes ansikter, fikk de sjokk: – Klarte ikke holde tårene tilbake
Vil ha gjenopptagelse
Løken har samlet informasjon om historien og skjebnen til Ingeborg Øksensett og familien i lengre tid. Han sier det er fælt å lese om de bestialske grusomhetene, som for det meste gitt ut over kvinner. Ingeborg ble brent på bålet på grunn av helt absurde anklager.
Kanskje høres det rart ut, men Løken mener det er på tide å få disse sakene gjenopptatt i det norske rettsapparatet. Tanken er å sende en begjæring om gjenopptagelse til gjenopptagelseskommisjonen. Målet er å få en dom som sier at heksebrenning var fryktelig galt, og at kvinnene som ble utsatt for det, ikke hadde gjort noe som helst galt.
– Vil dette få noen betydning for etterkommerne?
– Hvis man får disse dommene kjent døde og maktesløse, kan en slektning få en slags oppreisning, og krenkelsene kan til en viss grad bli kompensert, sier Jostein Løken.
Ingeborg ble beskyldt for å kaste trolldom over både folk og dyr. Beskyldningene mot henne var mange og strakte seg over flere år. De involverte var stort sett familiemedlemmer og bekjente av familien. Sett med nåtidens øyne kan det virke som hele trolldomsprosessen startet med uenighet og irritasjon i omgangskretsen.
Hvordan kunne menneskene på den tiden kunne la seg rive med av konspirasjonsteorier og mørke tanker og la så umenneskelige ting skje som at folk ble brent levende? Det er vanskelig å forstå.
Les også: (+) Hun var krigstidens mest forhatte kvinne – og ble utsatt for både hevn og en grusom straff
Vil renvaske
Storgården Økset, eller Øksensett, som den het den gangen, beholdt sin makt og posisjon gjennom 1600-tallet. Blant annet kommer det frem i Bygdebok for Elverum, bind 3 at Bjørn Grundset var lensmann i Elverum fra 1638–1648. Bjørn var broren til Lasse Gudmundsen og svoger til Ingeborg Knutsdatter Øksensett.
Advokat Jostein Løken leter etter flere etterkommere etter Ingeborg Knutsdatter Øksensett og familien hennes. Flere har allerede meldt seg, noen av dem har Ingeborg som sin 9. tippoldemor.
– Hva skal til for å få saken til retten?
– Vi må finne etterkommere som kan sannsynliggjøre at de er i slekt. Så må jeg presentere historien om det som skjedde for retten. Etterkommerne må være villige til å reise en slik gjenopptagelsessak og stå frem med slektsgrunnlaget i orden.
I andre deler av Europa er det vanlig å renvaske trollfolk og hekser uten at sakene tas til retten. Det skjer gjennom en slags frikjennelse og beklagelse. Noen ganger settes det også opp en bauta eller en minneplate.
For Jostein Løken betyr det ikke så mye om de saken gjelder er levende eller døde. Som advokat mener han bestemt at krenkelser skal rettes opp og kompenseres. Hvis det går som han håper, vil Ingeborg til slutt bli renvasket.
