Hitlers sendemann til Norge 9. april 1940
Ville holde Norge nøytralt
Curt Braüer måtte fronte Hitlers angrep på Norge, men var uenig i strategien. Han hadde også nettopp søkt seg til Norge med sin gravide kone – for å slippe unna krig.
Oslo 8. april 1940: Klokken 18.30 ringer det på døra hos Tysklands sendemann i Norge, Curt Bräuer. Utenfor står oberstløytnant Hartwig Pohlman, som har reist til Oslo fra Berlin i forkledning.
Han overleverer papirene som inneholder Hitlers ultimatum til Norges konge og regjering. Curt Bräuer skal spille hovedrollen.
Bräuers får sitt livs sjokk. Snart er livet hans falt i grus.
Sterk personlig historie
Bräuer er kjent som den kyniske diplomaten som var Hitlers sendebud i aprildagene i 1940. Nå skal filmregissør Erik Poppe filmatisere kongefamiliens høydramatiske dager på flukt fra nazistene. Han har gått bak de kjente beretningene om den tyske diplomaten og funnet spor etter en sterk personlig historie.
- Curt Bräuer er den personen vi skildrer tett - i tillegg til kong Haakon. Vi vet lite om hans private liv, og har måttet dikte der vi mangler kunnskap. Men ut fra de fakta vi har, kan vi gjette oss til hvordan for eksempel kona kan ha reagert, sier Poppe.
Vitne til terror
Curt Bräuer er 50 år da han blir utnevnt til tysk sendemann til Norge i november 1939. Rollen tilsvarer dagens ambassadør.
Fram til da har Bräuer tjenestegjort ved ambassaden i Paris. 7. november 1938 blir han vitne til en dramatisk terroraksjon.
Jødiske Herschel Grynszpan tar seg inn i ambassaden og skyter og dreper den tyske diplomaten Ernst vom Rath. Episoden blir nevnt som en viktig foranledning til Krystallnatten 9.-10. november 1938.
Bräuer og hans langt yngre kone Anne Elisabeth Kain (33) - kalt Anneliese - blir rystet av hendelsen. Anneliese var allerede traumatisert etter sterke opplevelser under 1. verdenskrig.
Ved starten av 2. verdenskrig erklærer Norge seg nøytralt. Da jobben i Norge dukker opp, er den trolig en befriende måte for Bräuer og kona å komme seg unna krigshandlingene på.
Ekteparet har flere gode grunner til å søke en trygg tilværelse. Anneliese går gravid med parets første barn. I mars 1940 føder hun en datter i Oslo.
Bräuers første kone døde fem år etter at de giftet seg. Årsaken er ukjent. Døde hun i barsel? Curt og kona har allerede vært gift i 12 år i 1940. Hvorfor fikk de ikke barn tidligere?
Uansett har Bräuer i en alder av 51 år endelig fått sitt første barn. Familien bor trygt i Oslo, langt unna krigshandlingene.
Så ringer Pohlman på døra.
Vil holde Norge nøytralt
Etter krigen hevder Bräuer at han er helt ukjent med Hitlers angrepsplan da Pohlmann kommer til Norge. Men som en dyktig og erfaren diplomat er det merkelig om han ikke aner uråd i dagene før angrepet.
Da Bräuer reiser til Norge, er ordren fra Berlin klar: Sørg for at Norge forblir nøytralt, og overvåk denne nøytraliteten. Personlig er sendemannen også overbevist at det beste for Tyskland er om Norge forblir nøytralt.
Men den norske nøytraliteten blir satt under sterkt press våren 1940. Britiske marinefartøyer går flere ganger inn i norske farvann på jakt etter tyske skip.
Bräuer snakker mye med utenriksminister Halvdan Koht om bevaring av nøytraliteten. De er helt på linje i dette spørsmålet.
Derfor kommer det som et stort sjokk da Pohlman overleverer papirene fra Hitler. Som tysk sendemann er det Bräuer som formelt må oppsøke konge og regjering med Hitlers ultimatum. På tross av at dette går mot hans egen overbevisning.
Klokken 04.30 tar Bräuer den tunge veien til Victoria terrasse. Der sitter den norske regjeringen allerede samlet.
I lyset fra blafrende stearinlys foregår det anspente møtet. Bräuer er lojal til fingerspissene. Han spiller sin rolle som kald og hard. Regjeringen trenger ikke lang tid på å svare. Koht erklærer:
- Vi vil verge vår selvstendighet.
Bräuer repliserer:
- Da blir det kamp, intet kan redde dere.
Nytt håp om løsning
På dette tidspunkt skulle Blücher allerede ha ligget innerst i Oslofjorden med kanonene rettet mot slott og storting. Tyske soldater skulle ha marsjert i Oslos gater.
Verken Bräuer eller regjeringen vet at den tyske krysseren er torpedert. Det er en nedbrutt sendemann som forlater Victoria terrasse.
Senkningen av Blücher gir konge, kronprinsfamilie og regjering mulighet til å flykte til Hamar med et ekstratog, oppsatt i hui og hast i morgentimene.
Imens leter Bräuer desperat etter løsninger som kan avverge kamp. Er det like mye på grunn av konas angst for krig som av politisk overbevisning?
Da nyheten om Blücher omsider når Bräuer, blir han straks oppglødd. Tyskerne kan ikke sette militær makt bak sine krav - ennå. Han ser en ny mulighet for en forhandlingsløsning.
Bräuer tilhører den gamle skolen av diplomater. Alt skal gjøres korrekt og legalt. Eneste løsningen på situasjonen er å få en avtale med konge og regjering, slik Norges konstitusjon tilsier. Kong Haakons bror, danske kong Christian X, har tross alt kapitulert tidligere samme dag.
Vet at Quisling er dødfødt
I den norske regjeringen er det oppløsningstilstander. Statsminister Nygaardsvold er på sammenbruddets rand og søker om avskjed. Søknaden avslås. Forsvarssjefen blir avsatt.
Forfatter av boka «Kongens nei», Alf R. Jacobsen, sier at det kun er to skikkelser som for ham står fram med besluttsomhet og styrke: Haakon og Olav.
Overraskende for alle parter kommer Vidkun Quisling på banen. Han forsøker seg på et statskupp og utroper seg selv til statsminister. Bräuer er allerede godt kjent med norske forhold. Han vet at Quisling ikke har støtte i folket, og at kongen aldri vil godta NS-lederen som statsminister.
Hitler blander seg inn
Parallelt med Bräuers diplomati blander Hitler seg direkte inn i begivenhetene. I en telefonsamtale overkjører han alle Bräuers forsøk på å forklare hva som er klokest. Hitler vil ha Quisling som statsminister. Punktum.
Dette gjør Bräuer nedstemt igjen. Han har fortsatt tro på en forhandlingsløsning. Men vet at Hitlers krav er umulig.
Til slutt godtar Koht og kongen å møte Bräuer. Sendemannen reiser nordover med et forslag han ikke tror på. Møtet finner sted på Elverum folkehøgskole 10. april klokken 14.45.
Igjen spiller Bräuer sin rolle godt. Han påpeker at mange unge liv vil gå tapt dersom konge og regjering ikke overgir seg. Bräuer returnerer og skal få svar senere på dagen.
På tross av det ufravikelige Quisling-kravet, bruker kongen og Koht to timer på avgjørelsen. Koht har senere fortalt at Haakon var på gråten, og at de to falt i armene på hverandre.
Konge og regjering reiser til Nybergsund, der kongen holder en tale i et ekstraordinært statsråd. Han sier at han ikke kan gå med på de tyske kravene. Regjeringen står fritt til å velge. Men hvis den overgir seg, vil kongen abdisere. Haakon gråter åpenlyst under talen. Regjeringen slutter seg til kongens nei.
Loddet er kastet. Det blir kamp.
Blir Hitlers syndebukk
Kongen går ut på radio og oppfordrer det norske folk til motstand.
I dagene etter angrepet er Hitler langt fra fornøyd med det som er skjedd i Norge. Det militære angrepet gikk ikke etter planen, Blücher ble senket. Bräuer fant aldri noen forhandlingsløsning. Jakten på syndebukker starter. Bräuer er førstemann ut.
Som øverste tyske diplomat forblir han tyskernes øverste sivile leder i Norge noen dager.
Men 15. april blir han kalt hjem til Berlin. Han blir avsatt som diplomat og sendt til vestfronten.
Ironisk nok skjønner Hitler at det var feil å la Quisling få makten og avsetter ham kort etter. Det hjelper ikke Bräuer og kona. Deres trygge familieliv ligger i ruiner.
Senere blir Bräuer overflyttet til østfronten. Han blir tatt til fange av russerne og blir sittende i krigsfangenskap i ni lange år.
Først i 1952 kommer han tilbake til Tyskland - som en slagen mann.
Regissør Erik Poppe mener Bräuer har et ufortjent dårlig rykte i norsk krigshistorie.
- Bräuer kjempet desperat for en forhandlingsløsning som ville avverget kamper i Norge. Historien om Bräuer er en dyp personlig tragedie, sier Poppe.
Les også:
"Visst fanden skal det skytes med skarpt"
Denne saken ble første gang publisert 23/05 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.