Livsfarlig minerydding

Her rydder han norske klasevåpen

I dag er klasevåpen forbudt i over 120 land. Men på Hjerkinn skytefelt var klasebomber i bruk helt til 2007. Nå har Håkon Movik (20) og Azti (6) jobben med å fjerne de livsfarlige blindgjengerne.

Først publisert Sist oppdatert

Det er viktig å huske hva man leter etter, det er tross alt stor risiko knyttet til dette. Men vi stoler på hundene, sier grenader Håkon Movik (20), som sammen med Azti (6) leter etter blindgjengere fra klasevåpen på Forsvarets nedlagte skytefeltet på Hjerkinn.

Atzi er en spesialtrent malinois, eller belgisk fårehund, en rase som egner seg spesielt godt til denne type søk.

Hvis hunden markerer for et funn, blir gjenstanden tydelig merket. Sprenglegemet skal aldri røres eller flyttes, men sprenges på stedet.

Arbeidet er en del av rehabiliteringen av hele det 165 kvadratkilometer store skytefeltet som nå er nedlagt.

Grusomt for sivile

Klasevåpen. Ordet er blitt et skjellsord de senere årene. En klasebombe består av en rekke mindre sprengladninger, som spres over et større område rett over bakken.

Deretter eksploderer de. På den måten kan én eneste bombe ta ut et større antall soldater. De små sprengladningene er overraskende nok, også kraftige nok til å gjennomtrenge pansring.

Den store spredningen av småbombene, eller «bomblets», fører til at våpenet treffer mer vilkårlig enn mange andre våpen. Derfor er faren for å ramme sivile mye større.

Men det som er aller verst, er det store antallet blindgjengere. I noen tilfeller er dette til og med gjort med hensikt.

Konsekvensen er at altfor mange sivile, gjerne barn, finner blindgjengere på bakken og blir drept eller lemlestet for livet.

Helomvending av Norge

Norge har ved flere tilfeller fordømt andres bruk av klasevåpen. Nå senest i krigen i Syria, men også i land som Afghanistan og Kambodsja.

Men Norge har selv hatt klasevåpen i lang tid. Så sent som i 2006 ble det avfyrt klasevåpen på Hjerkinn.

I 2006 kom det sterk kritikk mot Norge fra både FN og Human Right Watch, som mente Forsvarets klasevåpen, M-85, tilhørte verstinglista.

- Vi mener at M-85 er blant de verste våpen som finnes, sa daglig leder i Human Rights Watch den gang, Stephen Goose.

Den norske regjeringen hadde tidligere hevdet at de norske klasevåpnene, som har selvdestruksjonsmekanisme, var blant de beste som fantes og ikke burde forbys.

Men etter kritikken innførte regjeringen et midlertidig forbud. Kort etter ble det vedtatt at Norge la klasevåpen på hylla. Daværende statssekretær Espen Barth Eide startet i 2007 et arbeid med å få denne våpentypen forbudt i form av en konvensjon. I 2008 ble avtalen underskrevet i Oslo - av Norge og 120 andre land.

Flere års arbeid

Norge startet umiddelbart destruksjonen av klasevåpen. I 2010 var jobben gjort. Men rester etter øvelsesskytingen ligger fortsatt på skytefeltet på Hjerkinn.

Nå arbeider et helt hundeteam hver sommer med å rydde området slik at det til sist skal kunne åpnes for publikum.

- Vi har sju malinoiser og en springer spaniel. Både hunder og førere er utdannet ved Forsvarets hundeskole, forteller Øyvind Andersen (41), som er lagfører på hundelaget. Foruten ham og Movik, tjenestegjør også grenader Ane Sanden (25) som hundefører.

- Vi tre jobber kontinuerlig, slik at tre hunder arbeider til enhver tid, mens resten hviler, forklarer Andersen, som har erfaring som hundefører både fra Libanon og Balkan.

Fra den kalde krigen

Selv om de norske klasebombene har selvdestruksjonsmekanisme, finnes det blindgjengere.

- Da FFI undersøkte bombene i 2007, var det under én prosent blindgjengere, kanskje ned mot 0,5 prosent. De verste typene har over fem prosent, forklarer Frank Robert Pettersen, som er eksplosivrådgiver for Forsvarsbygg på Hjerkinn.

De norske klasebombene var artillerilevert og hadde 63 eller 49 bomblets hver. Norge skaffet denne ammunisjonen som en del av vår antiinvasjonsberedskap under den kalde krigen.

- Det er effektive våpen, både mot pansrede kjøretøy og personell. En granat med klaseammunisjon er tre ganger så effektiv som en vanlig granat.

På denne måten kunne man forsvare store områder med relativt få kanoner, sier Pettersen.

Kan ta ut tanks

Bombletsene kan trenge gjennom 15 centimeter med pansringsstål og sette en hel panservogn ut av spill. Derfor er det stort fokus på sikkerhet i letearbeidet.

- Vi går alltid med hjelm, visir og splintsikker vest. I tillegg er det en sikkerhetssone rundt hver fører på mist 250 meter, i tilfelle noen skulle utløse en bomblet, sier Andersen.

Alle har respekt for disse våpnene.

- Vi vet at bombletsene er farlige og tar våre forholdsregler. Skulle en av dem gå av, er det små sjanser for å overleve. Men i det daglige tenker vi ikke over at det er kontroversielle klasevåpen vi leter etter, sier Andersen, som selv var med på det ene funnet av en skarp bomblet som ble gjort i fjor sommer. Det er også funnet ett skarpt brannrør.

Letearbeidet foregår svært systematisk, med merking av områdene meter for meter, og det registreres på GPS hvilke felter som er ferdig ryddet.

Dette er den tredje sesongen det ryddes etter bruk av klasevåpen på Hjerkinn. Forsvarsbygg regner med at arbeidet vil være ferdig i løpet av årets sesong.

Les også:

Brødre i blodet

Dødsmarkene i Kaukasus

Solgte skrot for 600 millioner kroner

Den dødelige professoren