Fra karriere til galskap
Den dødelige professoren
Amy Bishop er en arrogant og ambisiøs biologiprofessor ved universitetet i Alabama. Under et avdelingsmøte 12. februar 2010 drar hun fram en pistol og plaffer løs mot kolleger. Tre av dem dør.
Hva er det med læreren i dag? Helt fra Amy Bishop entret klasserommet denne mandagen, der hun underviser i anatomi og nevrovitenskap, har hun virket flakkende og usammenhengende. Først hadde hun fortalt avgangsstudentene at undervisningen ville bli sterkt forkortet, men likevel fullfører Bishop hele forelesningen.
Da hun blir spurt om elevene skal komme til hennes timer også på President,s Day (den tredje mandagen i februar, som er fridag), fremstår hun fullstendig forvirret. En kvinnelig student synes hun ser noe som minner om et våpen i professorens håndveske.
Bishop har aldri hatt våpenlisens. Derimot er hun født med et heftig og skremmende temperament. Som gjerne eksploderer når hun ikke får det som hun vil.
Og det siste året har hun boblet av raseri mot universitetets ledelse, følt seg dolket i ryggen. I mars 2009 ble hun nektet tenure - et akademisk uttrykk for et ansettelsesgode. Tenure betyr at vedkommende ikke kan bli oppsagt selv om man er uenig i skoledriften, og det garanterer jobbstabilitet.
Hun hadde klaget på avgjørelsen, til og med satt en advokat på saken. Men hun kom ingen vei. 44-åringen hadde produsert altfor få forskningsartikler, vært mer opptatt å ta patenter på egne funn, og ble betraktet som en dårlig underviser og var meget upopulær blant de fleste av sine studenter.
En anonym professor i tenure-komiteen skrev følgende i sin rapport etter sitt første møte med Amy: "Gal." " Mentalt ustabil."
Om et par måneder må hun bytte jobb. For hele familien er det dårlig nytt, og det plager henne. Det er hun som er hovedforsørgeren. Ektemannen, James Anderson, jobber bare deltid i et teknofirma.
Ren henrettelse
Etter dagens undervisning drar Bishop hjem for et par timer, og blir svippet tilbake til campus i Huntsville av ektemannen rundt kl.15. Amy skal være med på et fakultetsmøte i rom 369 i fjerde etasje i Senteret for vitenskap og teknologi. Hun får selskap av 12 andre kolleger.
I en halv time sitter hun bare rolig og lytter til biokjemiprofessor Debra Moriarity, som leder møtet. Plutselig reiser firebarnsmor Bishop seg og drar opp et håndvåpen. Mens de andre i rommet nærmest er paralysert av den uvirkelige scenen, går Amy metodisk til verks.
Hun skyter den nærmeste personen i hodet - og fortsetter nedover rekka. Hvert skudd er ment å treffe et hode. Det er ren henrettelsesstil. Offer etter offer faller til gulvet.
Debra Moriarity rekker å kaste seg under det ovale bordet, krabber mot Bishop og bønnfaller henne om å stoppe. De to kvinnene puffer hverandre ut på gangen. Bishop hever pistolen igjen og trekker av. Men denne gangen klikker våpenet. Amy blir rasende. Er det noe feil med pistolen eller er den tom for ammunisjon?
Mens Amy lader på nytt, løper Moriarity inn på møterommet igjen og smeller igjen døra. Med hjelp fra andre overlevende får hun barrikadert døra med noen bord.
Bishop snur på hælen og spaserer vekk. I etasjen under kvitter hun seg med pistolen på et toalett, og ringer deretter ektemannen og ber han hente henne. Men før James Anderson rekker fram, blir Amy arrestert på parkeringsplassen.
Likevel er det uro og angst blant folkene ved biologiavdelingen. De forteller politiet at Bishop kan ha montert en herpesbombe i vitenskapsbygningen for å spre viruset. Hun hadde tidligere jobbet med herpesviruset mens hun arbeidet med doktorgraden sin, og i en roman hun skrev hadde hun beskrevet hvordan et lignende virus spredte seg over hele verden og fikk "gravide kvinner til å abortere". Men politiet finner ikke noe annet enn drapsvåpenet.
Skjøt broren
Tilbake på åstedet lå tre døde biologiprofessorer - to menn på 52 år og en kvinne på 50. Tre andre kolleger ble også skutt. Den ene ble utskrevet fra sykehuset allerede dagen etter, mens de to andre lå kritisk skadde i henholdsvis sju og nesten ni uker.
Da rettssaken startet i september 2012, erklærte Bishop seg skyldig etter tiltalen for å unngå dødsstraff. Hun ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for benådning.
Spørsmålet alle stilte seg, var: Hvordan kunne en så intelligent kvinne og hengiven mor utføre en så uhyrlig og kaldblodig ugjerning?
Søskenparet Amy og Seth Bishop delte en tilsynelatende ideell barndom i Braintree, Massachusetts, en velstående by sør for Boston. Amy tok etter professorpappa Samuel, som underviste i film ved Northeastern University. Amy var en meget dyktig skoleelev og en oppslukt fiolinist. Men sammenlignet med sin viltre lillebror var hun så stille at hun nesten ble usynlig.
6. desember 1986, da Amy var 21, hadde hun og faren en forrykende krangel om noe som aldri er blitt kjent. Etter oppstyret dro faren dro ut for å juleshoppe. Moren Judith var ute og red, mens Seth (18) var hjemme og vasket bilen. Amy gikk ovenpå og ladet en pumpehagle som faren hadde kjøpt etter å ha opplevd et innbrudd i huset. Uhell eller tilsiktet avfyrte jenta et skudd inne på foreldrenes soverom. Hun prøvde å dekke over hullene i veggen med noen bokser.
Amy gikk deretter ned på kjøkkenet der moren og broren befant seg. Hun sa at det fortsatt var en patron i hagla og at hun ikke visste hvordan hun skulle få den ut. Moren ba henne om ikke å peke våpenet mot noen. Seth rådet henne til å rette løpet mot taket.
Da smalt det på nytt. Seth fikk haglladningen midt i brystet - og falt død til gulvet.
Amy styrtet ut av huset. Hun fortalte politiet senere at hun kastet fra seg våpenet idet hun flyktet. Men det var bare tull. Hun brukte våpenet til å prøve å true til seg en fluktbil fra en bilbutikk, og da politiet dukket, rettet hun våpenet mot lovens menn. En betjent klarte å snike seg innpå henne bakfra og avvæpne den opphissede jenta.
Det som skjedde videre i etterforskningen av hendelsen, ble en ren politiskandale. Judith Bishop sverget på at hun hadde sett alt og at datterens skyting var et uhell. Så til tross for en rekke merkelige omstendigheter - som at Amy ladet hagla på nytt etter å ha skutt broren - ble saken henlagt som et uhell.
Men etter drapene på universitetet, åpnet man den 24 år gamle saken igjen. Og i juni 2010 ble Amy også siktet for forsettlig drap på sin bror.
Bombehevn
Ustabilitet og temperament fulgte Amy hele veien mot den store tragedien. Selv da hun fikk sin doktorgrad i genetikk fra prestisjefylte Harvard i 1993, ble det bråk. Mange mente at hennes arbeid var av meget dårlig kvalitet og ikke gjorde seg fortjent til en doktorgrad. De kalte det "lokal skandale nr. 1".
19. desember 1994 fikk Dr. Paul Rosenberg en rørbombe i posten. Han hadde jobbet sammen med Bishop ved et barnesykehus i Boston, og oppdaget fort at hun fungerte dårlig ved den nevrobiologiske lab,en. I tillegg virket hun mentalt ustabil. Andre kolleger fryktet også at hun ville bli voldelig. Ett vitne fortalte dessuten at Amy og hennes logrende lojale ektemann snakket om å hevne seg på Rosenberg.
Da etterforskere prøvde å snakke med Amy, nektet hun å slippe dem inn. Til slutt knuste de en rute inn. Politiet fant utstyr for å lage rørbomber, men klarte ikke å knytte det til Rosenbergs bombe. På datamaskinen hennes fant de en roman som handlet om en kvinne som dreper sin bror, og deretter heiser seg opp igjen ved å bli en suksessrik forsker. Også denne saken tas opp på nytt.
Men det eneste på rullebladet hennes stammet fra et overfall i en pannekakekafe. Da en annen kvinne tok den siste barnestolen, tiltet hun helt og banket løs på kvinnen. Amy fikk seks måneders betinget fengsel og ordre om å ta et sinnemestringskurs.
Både hennes naboer og kolleger trakk et lettelsens sukk da familien Bishop flyttet sørover og til Amys nye jobb ved University of Alabama i Huntsville.
For universitetet ble det dessverre et evig mareritt.
Les også: