Opprustning i Forsvaret
Nytt utstyr til norske soldater
10 års engasjement i Afghanistan har satt fart i utviklingen av nytt soldatutstyr. Dagens vernepliktige soldat ser i mørket, treffer presist, er bedre beskyttet og har en helt ny evne til å oppfatte det som skjer rundt ham.
Tidligere var det slett ikke uvanlig Hæren måtte vente både firefem og seks år på prosessen med å godkjenne og anskaffe nytt soldatutstyr. Det er lenge å vente for en soldat i felten når han oppdager at utstyret kommer til kort.
Ti års engasjement i Afghanistan der rett soldatutrustning har vært en forutsetning for å spare liv har forkortet byråkrati og anskaffelsestid vesentlig for norske soldater.
- I stedet for å vente på utviklingen av nytt utstyr, kjøper vi inn ferdigutviklet materiell på kort varsel dersom presserende operative behov krever det, bekrefter brigader Bjarne Nermo, sjef for landkapasitetene i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Forsvaret har vært flinke til å lytte til soldatenes behov. Det har også kommet vernepliktige soldater her hjemme til gode. I dag har de en utrustning som ville gjort spesialjegerne misunnelige for ti år siden.
Hærens erkjennelse av at den ikke blir bedre enn det svakeste leddet betyr at dagens vernepliktig menig soldat er blitt like godt utrustet som en profesjonell kriger i Telemark bataljon.
Forsterkede sanser
Prislappen for å «kle opp» en hærsoldat er i dag på 156 000 kroner. Selv om Goretex har erstattet bomull, er det ikke bekledning Forsvaret har lagt pengene i.
Stikkordene for dagens soldat kontra Ola Soldat for bare ti år siden, er økt informasjonsdeling og situasjonsforståelse, bedre overlevelsesevne og forbedret ildkraft.
De største utstyrsforbedringene er nattoptikk med høyere oppløsning og bedret dybdesyn som festes på den nye kompakte hjelmen. Ops Core hjelmen har også feste for hjelmkamera, visir og hakebeskytter.
Soldatens sanser blir også forsterket med aktivt hørselvern som filtrerer bort skuddsmellene slik at det er mulig å høre sidemannen hviske selv under skuddvekslinger.
Den nye HK-416 angrepsriflen har fått rødpunktsikte for økt presisjon, og ammunisjonsvekten er halvert i forhold til AG-3. Våpenet er også utstyrt med infrarød lyskaster som bare er synlig ved bruk at nattoptikk.
Mens splintvesten før bare ble utlevert til soldater på utenlandsoppdrag, er skuddsikker vest og stridsvest med system for innfesting av utstyrslommer i ferd med å bli standard.
Nå kan lommene også tilpasses individuelt til hvert oppdrag. Feltradioen er blitt en lettere enhet som passer i en lomme på ryggen.
Cybersoldat
I tillegg har soldater i flere av Forsvarets avdelinger fått egen GPS på håndleddet med blant annet kart-koordinater. Lagføreren vil dessuten ha en større pad-utgave med situasjonsbeskrivelse over egne og fiendtlige styrker.
Økt situasjonsforståelse bedrer også sikkerheten til soldatene. Sjansene for å bli beskutt av egne styrker minker, og det er lettere å ta forholdsregler når man vet hvor fienden befinner seg.
- Før baserte man seg i hovedsak på syn og hørsel. Nå får soldatene mye av informasjonen gjennom andre sensorer i et nettverk. Det gjør soldatene mer selvstendige i felten, samtidig som det er blitt enklere å dirigere inn ildkraft fra fly og tyngre våpen. Samtidig krever det at man er linket opp mot andre, hvis ikke er man blitt relativt blind, sier Nermo.
En faktor som ikke har endret seg er totalvekten på utrustningen. Noen steder er vekten gått ned, til gjengjeld er det blitt mye mer å bære på.
Les også:
Et tilbakeblikk på pokeråret 2012
Denne saken ble første gang publisert 01/04 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.