USS Abraham Linkoln:
Verdens største krigsskip
USAs atomdrevne hangarskip er verdens største krigsfartøy. I dag spiller de hovedrollen i kanonbåtdiplomatiet. Når «USS Abraham Lincoln» seiler gjennom Hormuzstredet, er det alvor.
Tre uker etter at Iran truet med å angripe alle krigsskip som ville seile gjennom Hormuzstredet, gjorde hangarskipet «USS Abraham Lincoln» nettopp det. Uten at noe skjedde.
Så langt har ingen tatt sjansen på å utfordre verdens største krigsskip. Selv om de atomdrevne Nimitz-klasse hangarskipene ble bygget for Den kalde krigen, har de i årene etterpå spilt en viktig rolle som et effektivt diplomatisk verktøy for USA.
Tidligere har Carrier Strike Group Nine, som «USS Abraham Lincoln» er flaggskip for, deltatt aktivt i flere konflikter, både i Gulf-krigen, invasjonen av Irak og operasjon Enduring Freedom i Afghanistan.
På en typisk operasjonsdag går det hett for seg på dekket til «Abraham Lincoln». På tross av de enorme dimensjonene - dekket er over 330 meter langt og 78 meter bredt - er det både trangt og hektisk når de fire katapultene slynger flyene av gårde med 20 sekunders mellomrom.
Flydekket er en farlig arbeidsplass med tunge fly som beveger seg i høye hastigheter, rødglødende jetstråler, snurrende rotorer og hvesende katapulter. Midt i alt spetakkelet myldrer travle menneskemaur rundt flyene, og kommuniserer ved hjelp av armsignaler i all støyen.
Fargen på arbeidsuniformene forteller hvilke arbeidsoppgaver de har med katapultene, stoppvaierne, brannvern eller vedlikehold. Maks kapasitet for et Nimitzklasse hangarskip er 130 F/A-18 Hornet jagerfly, eller en miks på 85-9 0 jagerfly, tankfly, overvåkingsfly og helikoptre til antiubåt krigføring.
Les også:
Brettspill
Å holde orden på et helt flyvåpen om bord i et skip, krever god oversikt og planlegging slik at riktig fly blir sendt av gårde i riktig rekkefølge fra hangardekket under, opp heisene og inn i katapultkøen.
Oppgaven minner om et sjakkspill, bare at her er brikkene fly istedenfor bønder. Faktisk foregår oppgaven fortsatt ved hjelp av et to meter langt brett med flymodeller på det som skal forestille hangarskipsdekket.
Modellene blir flyttet rundt for hånd i takt med det som skjer i virkeligheten, mens logistikksjefen holder kontakten med «The Airboss», flyoperasjonsoffiseren som holder til fire etasjer høyere oppe i tårnet.
Selv om skipskapteinen formelt er øverste sjefen, er det airbossen som er gud mens flyoperasjonene pågår.
Metoden med å bruke et brettspill for å holde oversikten, er noe den amerikanske marinen har holdt på med helt siden 2. verdenskrig.
Tanken har vært at selv om et angrep kan sette ut strømforsyning og computere om bord, vil det manuelle brettet fortsatt fungere. Men nå skal operasjonsstyringen bli heldigital den også. Det siste skipet skal være ferdig modifisert innen 2015.
Amerikansk småby
«USS Abraham Lincoln» er ikke bare en krigsmaskin. Det er også et hel amerikansk småby.
Med kinosaler, eget sykehus, TV-stasjon og tre enorme, separate flyhangarer som er isolerte fra hverandre for å unngå katastrofal spredning av brann.
Totalt 6000 menn og kvinner deler på oppgavene 24 timer i døgnet om bord.
Matforsyningene er et kapittel for seg. Her er litt av den daglige handlelisten stuerten må forholde seg til: 2300 liter melk, 2150 egg, 800 brød, 245 kilo hamburgerkjøttdeig og 13 000 brusbokser, for å nevne noe.
Hangarskipene er også blant verdens raskeste i forhold til størrelsen. Med et deplasement på 102 000 tonn klarer de en toppfart på rundt 30 knop.
En årsak til dette er at skipene skal produsere motvind når flyene skal ta av og lande slik at flyhastigheten kan reduseres tilsvarende. Et sikkerhetskrav er at Hornet-jagerflyene skal klare å lette selv om den ene motoren kutter i avgangsøyeblikket.
Akselerasjonen på de dampdrevne katapultene er det ingen ting å si på med 0-200 km/t på drøyt to sekunder.
Atomreaktorer
I teorien kan de to atomreaktorene til «Abraham Lincoln» og de ni søsterskipene klare seg uten brenselpåfyll i 20 år.
Meningen er at hangarskipgruppene skal klare seg på egen hånd nesten hvor som helst i verden over lengre tid. Mannskapenes utholdenhet har så langt vært den avgjørende faktoren, så lengste tidsrom noen av hangarskipene har vært sammenhengende til sjøs, er seks måneder.
Da siste fartøy i Nimitz-klassen, «USS George H.W. Bush», ble sjøsatt i 2006, var prisen uten fly på 36 milliarder kroner. Samtidig er kostnadene bare ved å deaktivere reaktorene på det første fartøyet «USS Nimitz» anslått til nærmere fem milliarder kroner.
For USA er dette billig for å kunne drive verdenspolitikk til havs. Allerede om tre år kommer neste generasjon hangarskip. Gerald Ford-klassen vil være nesten identisk i størrelse, men vil kreve færre mannskap for å gjøre jobben.
Les også:
Elven med de mange overraskelser
Denne saken ble første gang publisert 26/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.