Gatevold
Gjengene i Londons bakgater
De røyker blås, raner og stjeler, lager musikk og slåss seg imellom så blodet flyter. Over en million engelske ungdommer har verken jobb eller skole å gå til.
Hun kaller seg Lady Loony - «Den gale dama» - venninnene har gatenavn som Creeps og Bastard.
Kallenavnene er komplimenter blant folk som lever på gata iLondon. På en BMX-sykkel ved siden av Lady Loony balanserer et kritthvitt ansikt irød genser, et medlem i gjengen hennes.
Gutten er ute på kausjon. Ble buret inn for noe teit, og det er normalt, Han vil ikke si hva han heter. sier han.
Vold er hverdagskost for denne gjengen. 116 tenåringer er blitt drept med kniv i gatekamper i London de siste fem årene. Tenåringer som dreper tenåringer. De blør hjel i trappeoppganger, i pizzasjapper, i ballbinger og på butikksentre.
Lady Loony er 16, lever av å selge dop og kan prise seg lykkelig over at yrkesvalget ennå ikke har tatt livet av henne.
12 år gammel sto hun første gang utkikk på et gatehjørne i Øst- London med rødt skjerf rundt halsen og sint blikk. Rødfargen er kjennemerket til gjengen Bloodshedders, blodsutgyterne.
De er en av rundt 170 gjenger i London. Verken politi, ungdomsarbeidere eller sosiologer kan si sikkert hvem som har hoppet av og hvem som fremdeles er aktiv i de forskjellige gjengene.
Så raskt oppløses nemlig forskjellige allianser og nye feider bryter løs. Mange av de unge trøbbelmakerne er ikke annet enn grupper med unger som er blitt forlatt eller overlatt til seg selv.
De rotter seg sammen på gatehjørner eller kondemnerte bygninger mot den verden de føler er fienden.
Les også:
De lager maskinpistoler i bakgården
Bare drittjobber å få
Lady Loony hevder hun har prøvd den streite måten.
- Helvete heller, sier hun. - Når jeg melder meg på arbeidskontoret, ringer de meg midt på natten og gir meg drittjobber, som for eksempel telefonsalg.
Hun har sett hvordan andre unger er blitt jaget ut på gaten av eldre, som narkokurerer eller som lokkemat for mulige ransofre. Og somingen hjalp når politiet arresterte dem. Lady Loony hevder hun jobber alene idag.
- Helt sprøtt eller? spør hun. Men det betyr ikke at hun ikke tilhører De røde og ikke forsvarer dem når det blir nødvendig.
Ofte blir hun beglodd på grunn avsynlige kroppslige skader. Hun rakk å bli utvist fra ungdomsskolen åtte ganger førhun skjønte skriften på veggen og holdt seg borte. For godt. Det var i syvende klasse.
En farsskikkelse dukker ikke opp noe sted i Loonys fortellinger. Så lenge hun kan huske har moren truet med å sende henne til sine slektninger på den karibiske øya St. Lucia for å få henne vekk fra gaten og på rett kjøl.
Uteligger
Loony har med vilje forlagt passet. Hva skal vel hun på en øy i Karibia? Hun hater kakerlakker, sier hun. Og av solen får hun kviser.
Loony stikker derfor ytterst sjelden innom morens trange sosialklientleilighet. 16-åringen foretrekker å tilbringe dagene og nettene under de limrende neonlysene i trappeoppgangene i høyblokkene eller på enkene iparkene.
- Jeg er en ekte østlondonsk jente, påberoper hun seg.
- Proper Eastend. Det er det som gjelder nå. Etniske grenser spiller nesten ingen rolle lenger. De som bor i samme sosiale ghetto, hører til samme gjeng. Her er det klassekamp, ikke rasekamp.
Siden den konservative David Cameron kom til makten i fjor, har mye av volden i Londons bydeler rettet seg mot statlige instanser.
Når studenter som er mot høye studentavgifter demonstrerer i gatene, går brannslukkerne for fullt fra taket til Torysentralen, og søppel og løse gjenstander hagler mot Rolls Roycene som kommer kjørende.
Da Loony i august 2011 så de første bildene fra opptøyene i Nord-London flimre over TV-skjermen, var hun begeistret. Det var herlig å se brennende politibiler og beredskapstropper som ikke greide å kontrollere kaoset.
- Det var som en drøm som gikk i oppfyllelse, sier hun. Lovens håndhevere representerer i hennes øyne et samfunn som gir blaffen i henne og de problemene hun og hennes gjeng har.
- Jeg og mine venner er blitt anholdt og ransaket minst 1000 ganger, hevder Loony, ei jente som ennå bare er 16 år gammel.
- Hver gang skikkelig voldelig også,sier hun.
Bare idioter blir arrestert
Loony forteller at hun ikke vil ha noe å gjøre med idiotene som raner butikker, stjeler joggesko og tenner på biler. Ikke fordi hun er imot noe av det, men fordi de alltid blir filmet og derfor tatt. - Fuckin' dickheads, jævla kjøtthuer, kaller hun dem.
- De fleste av dem tilbringer mer tid i fengsler enn ute på gaten. Og det for ei bukse, fnyser Loony.
- Hvor innsnevret kan du bli?
Loony viser fram et image på sin Blackberry hun selvsagt har stjålet. Der er et bildeav en gutt med blekt ansikt under en svart hette og teksten «Sett Lil'Lee fri,»samtidig som han smadrer en treplanke mot en politibil.
- Bildet gikk verden rundt,sier Loony.
- Lee ble raskt arrestert, hadde 18 anmeldelser mot seg fra før, og blir nå borte fra gatene i lang, lang tid, frykter jeg.
Men Loony kan ikke bare prate, Hun må jobbe også. Dopen hun skal selge i dag og i kveld, ligger i et lite nett gjemt i sømmen i de grå treningsbuksene hun har på seg.
Deriblant syntetisk cannabis som kan gi skikkelige badtrips, men som er førstevalget blant Londons såkalte streetkids. Loony tar seg en joint selv også.
Hun selger dop fordi hun egner seg som dealer. sier hun. Den som ikke egner seg, blir ransmenn ogtyver.
- Jeg har ikke stjålet så mye som en håndveske på ett år, forteller hun stolt.
- Jeg er blitt en skikkelig businesskvinne.
En million gatelangs
Over en million ungdommer i England går i dag verken på skole, er i lære eller har en jobb politiet anslår at over 30 000 av dem satser på lyssky virksomheter i gategjenger.
Dop, ran, fotball og musikk er virksomheter som fungerer mellom Londons betonghøyblokker.
En sjelden gang lykkes det en og annen å komme seg ut av gatelivet, som Chelseas Ashley Cole eller rapperen Dizzee Rascal. For resten - som Loony - virker det umulig å komme seg ut av livet i ghettoen.
Hennes revir finner du i Bow, Øst-London, postområde E3. Dette er ett av de fattigste nabolagene - ikke bare i London - men i hele England.
Leger rapporterer om underernæring og tuberkoloseangrep på fremmarsj. I teorien kan Loony dra ut av den fattige bydelen og prøve lykken andre steder, både i den streite verden eller som dopselger.
Men hun gjør det ikke fordi hun blir et angrepsmål for andre gjenger i andre revir i det øyeblikket de ser henne. Gjenger som bevokter sine revir på samme måte som Loony og hennes gjeng bevokter sin.
- Hva skulle vi vel gjøre dagen lang om vi ikke lenger trengte å bevokte reviret vårt? spør hun nærmest ut i luften.
Les også:
Nordmann til verdens største havdyp
Denne saken ble første gang publisert 16/03 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.