Slavemesterens dobbeltliv

Mandag 5. juni 2000: Det var tydelig at politiets likhunder var på sporet av noe. De ble rastløse, halene gikk som propeller. Etterforskerne fra drapsavsnittet ved Kansas City Police, som hadde tatt seg inn på Raymore lagerplass rett over delstatsgrensen i Missouri, kjente også at adrenalinen begynte å koke. De hadde etterforsket John Robertsons dunkle affærer i fire lange døgn.

En liten kunstpause foran den leide containeren før låsen ble klippet i stykker. Tre store tønner fanget spesielt oppmerksomheten. Alle bar merkelappen «grisefett». Men den råtne lukten som fylte containeren, var umiddelbart gjenkjennelig for hundene og de erfarne politioffiserene.

Det var den magevrengende stanken av død.

Forsiktig pirking øverst i den ene tønna avdekket en kvinnesko, et klesstykke og andre småting. Men da detektiv Winer stakk hele armen nedi, fikk han tak i et menneskebein. Han rygget tilbake av vemmelse. Lokket ble satt på igjen og alle tønnene ble kjørt ned til hovedkvarteret i Jackson County. Hver tønne inneholdt et kvinnelik.

Det grusomme funnet var ikke helt uventet. Tre dager tidligere hadde et søk på Robinsons store farm avdekket to andre råtnende lik stappet inn i noen gulmalte ståltønner. Begge disse kvinnelikene hadde bind for øynene og var nakne, og lå sammenkrøpet med ansiktet ned med tau rundt nakkene deres.

Samtlige fem ofre var slått brutalt til døde, antagelig med en hammer. Alle kraniene hadde store hull.

Les også:

Her begås mord hver natt

Mannen som brakte dødsstraffen tilbake

Ekstrem tortur

Men hvem var disse stakkars ofrene? Dokumenter og andre personlige eiendeler som ble funnet i andre leide oppbevaringsskap, viste seg å tilhøre kvinner som hadde vært savnet i mange måneder. I Robinsons egen husvogn falt de siste brikkene på plass rundt den tidligere speiderens dobbeltliv.

Her bugnet det av selvtatte pornografiske bilder, og her lå slavekontrakter som bandt kvinnene til et strengt og livslangt slave/mester-forhold. Hvis slavene ikke fulgte reglene, kunne de regne med de strengeste straffer fra Slavemesterens hånd. Men det var ingen overraskelse. De fleste av Robinsons kvinner syntes å dele hans interesse for avvikende sex.

Datamaskinen hans var en reise inn i en sprø og pervers verden. I dagslys på gata var mannen blottet for karisma, tynget av en vom og gryende skallethet. Men alene foran dataskjermen ble han hvem han ville, og bygget opp en enorm makt og dominans over sårbare kvinner. Og det var så lett. Hans hemmelige notisbok ble snart full av E-postadresser, og han kunne ha et harem av nakne slaver som gledesskalv av frykt for hva han (Slavemesteren) ville befale.

Robinson var kort og godt en masochists drøm. Og han finkjemmet nettet for kvinner han kunne bruke og misbruke som sexslaver. Men med en gang de var lokket i garnet, ble de viljeløse dukker som ble utsatt for mer smerte og fornedring enn de hadde drømt om. I Slavemesterens fantasiverden ble tortur uttalt med stor T.

Kom seg unna

Men nettopp fordi hans fantasier overskred selv de mest perverse tilbøyeligheter, skulle Robinsons sadistiske virksomhet snart bli stoppet.

To kvinner fra Texas, Melissa Wright og Virginia Dickson, løp til politiet etter å ha opplevd hvert sitt sadistiske mareritt. Begge var godt kjent med kinky sex og avtalte SM-møter med Robinson via nettet.

Melissa, en utdannet psykolog, sjekket inn på et motell i Kansas City som allerede var bestilt av Slavemesteren. Robinson presenterte en slavekontrakt og ba henne skrive under.

- Jeg skulle la ham bruke kroppen min til hva som helst han kunne finne på. Han ville også at jeg skulle si at jeg var slaven hans, tøyta hans, hora hans, forteller Melissa.

Som en villig partner, hadde hun tatt med seg en del kostbart sexutstyr. Men så snart økten begynte, ble det klart at deres ideer om SM var høyst forskjellige. Robinson nektet å slutte å slå da hun ba om det og han tok bilder mens hun utførte oralsex på ham. Hver gang hun tryglet om å få slippe mer juling, fikk hun en enda hardere ørefik i ansiktet.

Da han omsider løsnet på tauene, avbrøt hun seansen og klarte å komme seg ut i tide. Senere forlangte hun å få sexleketøyet sitt - verdt nesten 4000 kroner - tilbake, men da truet Robinson i stedet med å eksponere henne på nettet og ødelegge karrieren hennes.

Virginia Dickson møtte opp på det samme motellet, og hun også ble offer for en ekstremt brutal Slavemester. Mens hun var bastet og bundet, ble hun slått nesten sanseløs. Hun følte seg som et kjøttbein som ble tygd på av en pitbull. Og igjen ble det tatt kompromitterende bilder. Deretter ble han skremmende aggressiv og ba henne pelle seg ut.

Stjal baby

På morgenen 2. juni 2000 nær-met en flåte med sivile politibiler seg husvogna til Robinson. Da han kom til døra etter å ha hørt brå bremsing utenfor, ble han arrestert. Mannen som en gang ble kåret til «Årets Mann» i Kansas for utstrakt veldedighet, var nå siktet for overgrep og tyveri. 11 dager senere, i rettssalen i Johnson County, ble en mutt John Robinson presentert for en ganske annen siktelse: Fem tilfeller av drap i to delstater - Kansas og Missouri - og begge kom til å be om dødsstraff. Senere samme dag ble han kjørt til et annet rettslokale fem mil unna. Der mottok han en siktelse for ytterligere tre drap. To av kvinnene hadde politiet ikke klart å identifisere.

I dagene som fulgte, kunne innbyggerne i Kansas meske seg med avishistorier om pervers sex. TV-kanaler fra kyst til kyst stemplet Robinson som den første Cyber-seriemorder som hadde brukt Internett til å kapre sine ofre.

Da han møtte for en stappfull rettssal i februar 2001, var tiltalen utvidet med 56 tilfeller av svindel og forfalskninger. Mellom 1994 og 1997 hadde han svindlet staten for 30 000 dollar gjennom falske trygdekrav. Men også alle personlige opplysninger og underskrifter han hadde fått ut av sine sexofre, var blitt misbrukt til egen vinning.

Under de mange vitneavhører kom det fram opplysninger som løste nok et mysterium: Hvor var det blitt av drapsofferet Lisa Stasis jentebaby Tiffany?

Donald Robinson, sexmonsterets bror, og hans kone var barnløse og desperate etter en baby. De var derfor overlykkelige da John Edward sa han «kjente en advokat som hadde spesialisert seg på adopsjoner». Donald stolte helt på sin bror og overrakte ham 5500 dollar for å «dekke utgifter» da de fløy fra sitt hjem i Chicago for å plukke opp det lille barnet.

I retten fortalte Donald at John hadde foreslått at de skulle døpe jenta Tiffany. Moren hadde nemlig begått selvmord, og hennes siste ønske var at datteren skulle hete det.

(Tiffany lever nå lykkelig sammen med Donald Robinson og hans kone, og er blitt fortalt om sin «adopsjon».)

Etter en serie med utsettelser fra Robinsons forsvar, ble ikke saken avsluttet før i slutten av 2002. Da leverte en alvorstynget jury sin konklusjon:

Skyldig.

John Robinson, den tidligere søndagsskolelæreren som ble internettseriemorder, ble dømt til døden ved giftsprøyte. Han sitter nå i dødskøen i et fengsel i Kansas og venter på å bli henrettet. Slavemesteren er definitivt kastrert.

Les også:

Spøkelsesbyene i USA

Ingen kunne glo som Kim Jong-Il

Den blodige grensekrigen

Denne saken ble første gang publisert 06/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.