Oslos verste voldtektsmann noensinne

Juli 1998: Lystig skåling i sommernatten. "Kristin" koser seg sammen med en venninne på Galgeberg Corner, en kneipe av bruneste sort. Plutselig står en vinflaske på bordet deres.

Påspandert av en ukjent person som ikke gir seg til kjenne. Etter noen glass med vin, mørkner det litt for "K ristin". Hun virker fjern idet hun forlater puben.

Det neste hun husker er at hun er i sin egen stue, at hun setter på musikk, og at hun legger seg på sofaen for å sove. "Kristin" er sikker på at hun er alene.

Les også:

Norsk statsminister tok selvmord

- Petter sjanseløs i Marcialonga

November 2003: Festen i sentrum varte lengre enn planlagt for "Tove", men omsider sitter hun på bussen hjemover. Da hun går av bussen øverst på Grünerløkka, blir hun oppmerksom på en mannsperson.

Det er noe ekkelt ved ham, og han begynner å følge etter henne. Hun bestemmer seg for å gå en omvei for å riste den fremmede av seg.

Endelig kvitt ham, tenker "Tove" mens hun skritter småengstelig oppover Mailundveien. Innenfor gangveien ligger Torshovdalen. Bekmørk, enorm, skremmende. Brått kvekker den unge damen til. Den ekle mannen dukker opp igjen, og kommer rett mot henne.

September 2006: Venninneklikken som sjangler ut i høstnatta fra utestedet "Elskere", har forskjellige behov. "Berit" har bare ett ønske, og det er å komme seg fortest mulig i seng. To ganger prøver hun å praie en pirattaxi, men begge gangene blir hun stoppet av venninnene.

Men da resten av flokken drar for å kjøpe noe å spise, kommer "Berit" bort fra dem. Og da den tredje pirattaxien kommer rullende mot henne, blir fristelsen for stor.

Hun setter seg inn. Da hun ser at det sitter en mann i baksetet også, prøver hun å komme seg ut av bilen igjen. Men sterke never holder henne fast.

Oktober 2006: "Irene" har hatt mye å feire, blant annet sin nye leilighet på Frogner, som hun skal overnatte i for første gang. Det er ikke lenge til avisbudet kommer da hun låser seg inn i blokka. Hun går videre inn i heisen og trykker på etasjeknappen.

En fot stikkes inn i heisdøra. En utenlandsk mann kommer inn, smiler til "Irene" og sier: "Kose litt?" Han begynner å ta henne på brystet og i skrittet. Hun kjemper i mot, det blir et basketak.

Kampen fortsetter i korridoren der hun bor. Hun skriker. Men ingen naboer reagerer.

Skremmende aggressiv

September 2007: Slitne steg på vonde sko oppover Sørkedalsveien. Klokken nærmer seg fem om morgenen da "Guro", knapt myndig, kreker seg hjemover.

Plutselig sperrer hun opp øynene, skvetter litt. På gangveien står en mann vendt mot buskene. Urinerer han? Ekkelt. "Guro" går kjapt forbi.

Hun kommer ikke langt. Mannen tar et kraftig tak rundt halsen hennes bakfra. "Vil du ha sex," spør han. Da hun svarer nei, presser han hardere. Han spør flere ganger, og for hver gang hun sier nei, strammer han grepet rundt halsen hennes. "Guro" er overbevist om at hun skal dø.

13. oktober 2007: "Trine" har ikke så veldig langt å gå hjem fra byen, men uten jakke er det småfrossent. En sølvfarget bil kjører opp på siden av 19-åringen, og sjåføren tilbyr seg å kjøre henne hjem. Da de kommer fram til Bislett, betaler "Trine" og går bort til døren. Hun slår koden og går inn.

På vei opp mot leiligheten hører hun at noen kommer løpende etter henne. Det er sjåføren. Han griper rundt den forskremte jenta og holder henne fast. Hun kjenner at han prøver å grafse i trusa hennes, og forsøker å klore ham.

21. oktober 2007: "Torill" er blant de første til å bryte opp fra venneflokken. Hun vil kjapt hjem, og tar kontakt med en mann hun antar er pirattaxisjåfør. Han tilbyr seg å kjøre henne til Frogner for 140 kroner. Fordi "Torill" mangler kontanter, stopper de på Solli Plass så hun kan få tatt ut penger. Men da de kjører videre, reagerer hun på omveien sjåføren tar. Hun ringer venner og legger igjen beskjed om dette.

Sjåførens oppførsel blir bare mer og mer ufyselig, og hun forlater bilen i hastverk. Vesken hennes blir liggende igjen. "Torill" haster opp til leiligheten, ringer moren sin og forteller om den rabiate sjåføren, føler seg urolig og vil ikke sove hjemme alene. Da ringer det på døra. Det er sjåføren med veska hennes. Han kaster seg over henne, og tar kvelertak.

24. november 2007: Blikket er sløret, tankene uklare. "Mette" aner ikke hvordan hun kom seg inn i pirattaxien, men omsider står hun utenfor blokka ved rundkjøringen på Bislett. Søren, hun kan ikke betale. Hun går opp i leiligheten for å hente penger.

Da kommer sjåføren springende. "Mette" prøver å sperre døra til soverommet for ham, men klarer det ikke. Han dytter henne ned på senga, setter seg over henne og tar kvelertak med begge hendene.

Mannen er skremmende aggressiv, slår henne i ansiktet. Deretter drar han av henne strømpebukser og truse.

"Som et dyr"

Disse åtte jentene har en del triste ting til felles. For det første er de uskyldige ofre i det som kalles Oslos groveste voldtektssak noensinne.

Og samtlige ble rammet av samme mann - egypteren og trebarnsfaren"Khaled" - og hans fullstendig tøylesløse bruk av vold for å oppnå sex.

Systematisk og iskaldt begikk han overfallsvoldtektene. Etter først å ha plukket ut berusede kvinner, fulgt etter dem eller lokket ofrene inn i pirattaxien sin. Kvelertak. Slag. Spark.

Flere beskrev ham som et rovdyr. Han fullbyrdet en voldtekt med en kvinne som hadde mensen. Og han så ofrene sine i øynene og spredte dødsangst.

Konsekvensene for ofrene har gjennomgående vært alvorlige. Fellestrekk har vært generell angst, sosial tilbaketrekking og relasjonsproblemer, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og selvbebreidelse.

Et av ofrene utviklet spiseforstyrrelser, samt prøvde å ta sitt eget liv. For nesten alle førte overgrepene til vansker i forhold til jobb og utdannelse.

Khaleds første offer - "Kristin" i Schweigaardsgate som ble voldtatt mens hun sov, både i vagina og anus - følte at livet hennes var så ettertrykkelig ødelagt at hun begikk selvmord før rettssaken kom opp for tingretten i 2009.

"Berit" ble skjendet på groveste vis i pirattaxien mens hun var bevisstløs, og fikk også fysiske skader.

Tre av jentene unngikk så vidt samleie med serievoldtektsmannen, men en av dem ble truet til å gjennomføre munnsex.

Hvem er denne nattens monster? Khaled hadde vært flere år i Norge da han i 2002 søkte om permanent opphold på bakgrunn av sin påståtte homofile legning, og fikk innvilget ønsket sitt samme år.

Men han fikk barn med to kvinner mens han fremdeles delvis levde i partnerskap. Et partnerskap han gikk helt ut av da han fikk innvilget oppholdstillatelse.

Tilfeldigheter i forbindelse med den siste voldtekten skulle felle ham. Etter skrekkopplevelsen i sin egen leilighet, kunne ikke "Mette" finne mobilen sin. Hun gikk da til en 7-Eleven. Rett etter at politiet ankom butikken, kom også Khaled innom for å handle. "Mette" trengte bare å heve pekefingeren i retning egypteren.

Politietterforskerne kunne imidlertid ikke ane at de sto overfor samme gjerningsmann i samtlige åtte overfallsvoldtekter. Khaled var beskrevet helt forskjellig av ofrene. Av noen som norsk, av andre som utenlandsk. Men da han ble pågrepet fikk politiet DNA-treff i alle åtte sakene.

Khaled ble både i tingretten og lagmannsretten dømt til 15 års forvaring. Den strengeste dommen som er avsagt for voldtekt noen gang. Dommen slår fast at faren for gjentagelse er svært høy.

Han ble også dømt til å betale de sju gjenlevende ofrene 2,4 millioner kroner i erstatning og oppreisning. For de berørte ble det likevel et sjokk at Høyesterett satte forvaringsdommen ned fra 15 til 12 år.

Voldtektssaken som endret loven

Nøyaktig en uke etter at Khaled begikk sin første voldtekt i juli 1998, begynte en annen nordafrikaner å spre frykt i Oslo med grove overfall som nær hadde endt med døden for flere av ofrene.

Marokkaneren, som var familiefar om dagen, angrep først en småbarnsmor da hun låste seg inn i en blokk i Åsbråtveien på Holmlia. Hun reddet antakelig livet ved å spille død. Først da slapp mannen kvelertaket. Deretter voldtok han den livløse kvinnen. Før han kom tilbake igjen for å rane henne for verdier.

Rester av sæd gjorde det mulig å lage en DNA-profil av gjerningsmannen. Profilen ble sjekket opp mot de to registrene til Kripos: Registeret for dømte og sporregisteret. Det siste registrerer profiler fra personer med ukjent identitet som antas å ha tilknytning til en uoppklart straffesak. Svaret var negativt begge steder.

For politiet ble Holmlia-voldtekten en belastning. Det ble jobbet intenst til langt inn i 1999, man søkte i utlandet etter liknende tilfeller, og saken ble en gjenganger i TV-programmet "Etterlyst". Men gjennombruddet uteble.

Tre år senere begynte en serie med angrep på litauiske horer. Fremgangsmåten var igjen gruoppvekkende. Kvelertak, rundjuling, albue mot strupehodet, kniv mot halsen. Politiet fryktet nå et drap.

Etter den siste voldtekten i Fredensborgveien, sikret politiet seg et fingeravtrykk, og da et mobilnummer dukket opp på horenes liste, fikk marokkaneren Nouri uventet besøk.

Han kom til Norge i 1991 og giftet seg senere med en norsk kvinne som han fikk to barn med. Da han begikk voldtekten i Åsbråtveien, bodde Nouri og hans familie på Holmlia - bare 15 minutters gangavstand fra åstedet.

Politiet kunne legge fram overbevisende bevis mot personen de mente var serievoldtektsmannen. Men hvordan knytte ham til Holmlia-saken? En DNA-prøve kunne løse saken på et blunk. Problemet var at politiet, slik lovverket var, ikke kunne sjekke en DNA-prøve opp mot sporregisteret hos Kripos uten samtykke fra prøvens "eier".

Men til politiets store forbauselse sa Nouri og hans advokat ja. Mannen satt i klisteret. Hvis han hadde sagt nei, ville etterforskerne vært like langt. Da gikk sjefen for voldsavsnittet, Finn Abrahamsen, ut i media og fortalte om uheldige sider ved lovverket. Et par måneder senere ble loven endret.

Nouri ble i retten stemplet som en hyperfarlig mann med personlighetsforstyrrelser, og dømt til 12 års forvaring. Han kan sitte bak lås og slå livet ut.

Voldtektsmarerittet

Høsten 2011 ble preget av begreper som overfallsvoldtekter og voldtektsbølge. For hele året ble det bare i Oslo anmeldt over 220 voldtekter.

Av disse karakteriseres rundt 60 som overfallsvoldtekter (mot 24 i fjor). Men halvparten av de mer enn 400 registrerte voldtektene i Oslo i 2011, som fanges opp av Overgrepsmottaket, blir aldri anmeldt.

Virkeligheten er enda verre. Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anslår at hvert år blir mellom 8000 og 16 000 personer voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge. 90 prosent av tilfellene blir aldri anmeldt eller kjent for politiet.

Av de som anmeldes, blir ca. 85 prosent henlagt av politiet. Rundt halvparten av sakene som kommer til rettssalen, ender med frifinnelse. Hvordan? Jo, blant annet fordi man mangler bevis.

I skrivende stund hadde tre av årets overfallsvoldtekter i Oslo skjedd i pirattaxier.

Les også:

På sporet av en tapt tid

Hoppet ned i verdens dypeste grotte

- Jeg var fange i en sex-sekt

Denne saken ble første gang publisert 25/01 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.