Tabber i verdensrommet

Året er 1965 og Sovjetunionen leder fortsatt romkappløpet. Første mann i bane rundt jorda var russeren Juri Gagarin, og nå skal kosmonauten Aleksej Leonov utføre en ny heltebragd ved å bli førstemann som forlater romkapselen og spaserer på egen hånd i rommet. I dag er Leonov (77) i stand til å se muntert på romferden som gjorde ham til helt av Sovjetunionen, vel vitende om at han var en hårsbredd fra å miste livet flere ganger i løpet av turen.

Hemmelighetsfullt

På den tiden var myndighetene sparsomme med detaljer om romprogrammet sitt. Ikke engang hans nærmeste familie hadde på forhånd fått vite om turen på utsiden av romfartøyet. Da de første flimrende fjernsynsbildene nede på jorda viste astronauten på vei ut av Voshkod 2-fartøyet, ble faren hans rasende. - Hvorfor oppfører han seg som en ungdomsforbryter? brølte han til journalistene i stua. - Noen må se å få ham inn igjen med en gang, og sørge for at han blir straffet! Men raseriet gikk raskt over i stolthet da president Bresjnev kom på skjermen og gratulerte sønnen.

Les også:

Her forteller smuglerkongene hvordan de jobber

Kvinnen som aldri dør

Svellet ut

Men 150 kilometer oppe i rommet gikk ikke alt som planlagt. Etter ti minutters gledesrus utenfor romkapselen nærmet den seg den nattemørke siden av jordkloden, og det var på tide å komme seg inn igjen. Det var da Leonov til sin skrekk oppdaget at i det lufttomme verdensrommet hadde romdrakten svellet ut og stivnet. Føttene befant seg ikke lenger nede i støvlene, og hendene rakk ikke ned til hanskene. I tillegg var drakta blitt for stor for selve åpningen i luftslusen til romkapselen. For ikke å bli den første strandede astronauten i rommet, bestemte Leonov seg for en desperat nødløsning: Å slippe luft gradvis ut av drakta for å minske volumet, mens han skviset seg inn i den trange åpningen med hodet først.

Risikoen var at han kunne besvime av surstoffmangel eller bli sittende fast. Selve slusen var en oppblåsbar to meter lang og trang tarm som stakk ut på utsiden av romkapselluken. Inne i den provisoriske slusen ventet den verste utfordringen. Siden han måtte åle seg inn med hodet først, var det ikke mulig å stenge luken bak seg. - Jeg kunne kjenne hvordan kroppstemperaturen steg til jeg nesten fikk heteslag inne i det trange røret. Først alt strevet med å åle seg inn. Så det nesten umulige kunststykket å få snudd seg rundt og skalket luken. På slutten var jeg så utmattet at jeg kunne kjenne svetten skvalpe opp til knærne i romdrakten, forteller Leonov i dag.

Hell i uhell

Dette var bare begynnelsen av serien med feilberegninger. Det automatiske landingssystemet feilet, og Leonov måtte prøve å sikte inn farkosten så den ikke skulle havne på Den røde plass. Istedenfor fløy de 2000 kilometer forbi det planlagte landingsstedet, og havnet i dyp snø og 30 minusgrader i nordlige Sibir. Ingen visste hvor de var, og det tok to døgn og en lang skitur gjennom skogen før de til slutt kunne hentes ut av et helikopter.

Bulket

Opp gjennom romfartshistorien har om lag to prosent av russiske og amerikanske romferder tatt livet av mannskapet. Totalt fire russere, 13 amerikanere og en israeler kom aldri levende ned på landjorden igjen. De fleste uhellene har skyldtes teknisk svikt eller feilkonstruksjoner. Men noen ganger har astronautene brakt seg selv i kilne situasjoner. Heldigvis med en god porsjon flaks på kjøpet. Man skulle ikke tro det var mulig, men i 1997 opplevde fartøysjefen på romstasjonen Mir å bulke i rommet. På dette tidspunktet var pengekassen nesten tom i den russiske romfartsorganisasjonen, som ikke hadde råd til å betale softwarelisensen til det automatiske styringssystemet.

I stedet måtte en trøtt og sliten Vasilij Tsibiliev manuelt fjernstyre en ubemannet forsyningsfarkost under dokking med romstasjonen. Nasaastronaut Michael Foales vektløse bein kom til å sparke borti armen til Tsibiliev som sendte romsonden ut av kurs. Sekunder senere kolliderte den med solcellepanelet før den fortsatte sidelengs inn i skroget til Mir som sprang lekk. Astronautene hadde ikke på seg romdrakter, og måtte stenge av en seksjon og flykte over i den andre delen av romstasjonen. I likhet med de fleste biluhell som skjer på bakken, hadde astronautene forskjellige oppfatninger av det som skjedde. Men, hevder tredjemann Aleksandr Lazutkin, kapselen var uansett ute av kontroll, og hadde ikke Foales' fot først sendt den inn i solcellepanelet, ville den gått rett inn i Mir med den spisse enden først og det kunne virkelig vært fatalt.

Romsyke

På tross av lang trening er det innimellom astronautene selv som skaper problemer for romferdene. Spesielt kvalme og dårlig tarmfunksjon kan skape et helvete for alle om bord. Første amerikaner i rommet, Alan Shepard, klarte ikke å holde seg da utskytningen ble forsinket. Ingen hadde tenkt på noen toalettløsninger for den korte ferden, så stakkars Sheppard måtte lette på trykket inne i romdrakten.

Resultatet var at alle sensorene på kroppen kortsluttet. Den andre russeren i rommet, Gherman Titov, ble så kvalm av vektløsheten at han kastet opp i romkapselen. Mistanken om at vektløsheten kunne skade sentralnervesystemet forsinket det russiske romprogrammet med et år inntil man fant ut at den ikke var verre en vanlig sjøsyke. Senere skulle den første politikeren i rommet, senator Jake Garn, bli kjent for at han spydde under mesteparten av romfergeturen sin. Senere er astronautsjargongen for på bli kvalm blitt "å få en Garn".

TABBELISTEN

1961, Vostok 1: Verdens første romferd får problemer når romkapselen og rakettmotoren blir hengende fast i en kabelvase under landingsseparasjonen. Kapselen spant ukontrollert med Juri Gagarin om bord inntil kablene brant opp.

1961, Mercury: Virgil Grissom er en hårsbredd fra å drukne når luken i Libert Bell 7 blir åpnet ved en feiltagelse etter landing i Stillehavet. Kapselen sank på fem kilometers havdyp.

1966, Gemini 10: Mens Michael Collins var på vandring utenfor romkapselen, glapp han Hasselbladkameraet sitt. Kameraet seilte av gårde på egen hånd ut i verdensrommet. Ifølge Collins inneholdt flmen noen av de beste bildene som er tatt i rommet.

1968, Apollo 8: Astronaut Frank Bormann får kraftig oppkast og diaré bare noen timer etter oppskytningen, og forpester atmosfæren i den trange tremanns romkapselen.

1969, Apollo 12: Verdens første direkte fargefjernsynsoverføring fra Månen ble ødelagt nesten før den begynte, da astronaut Alan Bean pekte videokameraet rett mot solen slik at sensoren brant opp. Under landingen i Stillehavet på slutten av ferden ble Bean skadet da et løst filmkamera ramlet ned og traff ham i pannen. Såret måtte sys etterpå.

1972, Apollo 16: Under et eksperiment med å analysere prøver av månestøvet, snubler John Young i en strømkabel på måneoverflaten. Ledningen blir dratt løs fra apparatet og hele eksperimentet kortslutter. Litt dyrere enn å velte juletreet hjemme.

Apollo 17: Flere Apollo-astronauter snublet og falt på Månen. Men få gjorde det så ettertrykkelig som Harrison Schmitt da han ramlet skikkelig "på snørra". Heldigvis fikk han tatt seg for slik at visiret ikke knuste.

Les også:

Full forvirring i amerikansk drapsgåte

Stjeler alt kobber de kommer over

- Da jeg kom hjem, kjørte jeg til feil hus og traff et tre jeg ikke har

Denne saken ble første gang publisert 04/01 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.