Oppsiktsvekkende avsløringer fra Beslan:
Sikkerhetsstyrkene forårsaket massakren
1. september 2004 inntok terrorister en barneskole i Beslan. To døgn senere var 335 mennesker døde. Først nå avsløres hva som egentlig gikk galt.
Den andre natten var den verste. Terroristene var merkbart irritable. De skjøt i taket uten grunn og truet med å utløse sprengladningene som de hadde hengt opp over hele gymsalen. Stemningen blant gislene var apatisk. De fleste av dem ønsket bare at marerittet skulle ta slutt, uansett hvordan det måtte ende. Da morgenen opprant den 3. september var situasjonen kritisk i den overfylte gymsalen. Tørsten var verst av alt. I over ett døgn nå hadde terroristene nektet alle, også de yngste barna, vann. Ute var det 40º i solsteken. Inne i den overfylte, klamme gymsalen var det innpå 60º. Noen av barna drakk urin fra plastflasker, andre hadde tisset på tøystykker og vred på stoffet for å få ut noen dråper. Det stinket ekskrementer. Mange hadde mistet bevisstheten, andre satt og snakket over seg i ørska. De snakket om snø. Om rennende vann.
Klokken 13.03 rystet en kraftig eksplosjon gymsalen. Like etterpå drønnet en enda voldsommere eksplosjon fra skolebygningen. Det siste terroristene hadde gjorde før det smalt, var å be rektoren om å skaffe mat til dem. De hadde sluppet opp for mat og var sultne. Eksplosjonene kom overraskende på alle.
Nå brøt det ut fullstendig kaos. Taket i gymsalen begynte å brenne og sto snart i full fyr. Vinduene var blåst ut av trykkbølgen og sto som gapende sår ut mot friheten. De av gislene som klarte å rømme ut fra helvetet i gymsalen, ble skutt på av terroristene i det de løp halvnakne og blodige over skolegården. Til langt utpå ettermiddagen pågikk det harde skuddvekslinger mellom spesialstyrkene og terroristene, som nå hadde forskanset seg i kantinen med flere hundre gisler. Samtidig tok mange av Beslans fedre og ektemenn saken i egne hender og løp mot skolebygningen med hevede kalasjnikover for å redde ut skadde gisler. De klarte ikke å redde alle, for utpå ettermiddagen kollapset det brennende taket helt. Til sammen kostet gisseldramaet i Beslan 333 menneskeliv, hvorav 186 var barn. De fleste av dem ble brent levende.
I sentrum for hendelsene står den første eksplosjonen i gymsalen. Hva var det som utløste den?
Les også:
Den offisielle versjonen
Det bor 35 000 mennesker i Beslan. Over 1100 av dem var gisler under terroraksjonen og alle mistet noen - enten det var en nabo, en nær venn, et søsken eller et barn. I månedene etterpå var det rene unntakstilstanden i den fattige, ossetiske byen. Folk var fra seg av sorg og av raseri. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor hadde ikke myndighetene forhandlet med terroristene? Hadde myndighetene planlagt stormingen hele tiden?
For å imøtekomme de etterlatte, ble det høsten 2004 nedsatt en parlamentarisk kommisjon som skulle etterforske hendelsesforløpet. I over ett år arbeidet kommisjonens hundre medarbeidere, ifølge egne utsagn, "dag og natt" med å kartlegge omstendighetene rundt terroraksjonen. Kommisjonen er unik i russisk historie - man hadde ikke noe lignende etter terroraksjonen mot Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 - men konklusjonene den kom fram til, var som ventet:
Til tross for enkelte feilskjær på lokalt plan, opptrådte de russiske spesialstyrkene uklanderlig og heltemodig i denne særdeles vanskelige situasjonen. Kommisjonen er vag når det gjelder de første eksplosjonene, men konkluderer med at de må ha oppstått inne i gymsalen - enten utløst med vilje eller ved et uhell av terroristene. Rapporten inneholder ellers de rene lovprisninger av daværende president Vladimir Putin.
Noe skurrer
Det stålgrå blikket viker ikke og selv om han nettopp er fylt 74 år, bruker han ikke briller. Han er høyreist og autoritær og noe så sjeldent som en russisk avholdsmann. Han skjenner på meg for at jeg hadde angitt feil gatenummer. Utenfor på Nevskij Prospekt ligger snøen alt meterhøyt og den bare fortsetter å lave ned over St. Petersburg.
Jurij Saveljev heter mannen som sitter overfor meg i den lille, julepyntede hotellresepsjonen. I flere år har jeg forsøkt å få til et møte med ham. Saveljev er en av Russlands fremste våpen- og sprengstoffeksperter og var medlem av den parlamentariske kommisjonen. Som alle de andre medlemmene i kommisjonen, hadde han tatt fatt på arbeidet overbevist om at terroristene var noen menneskelige beist som med kaldt blod hadde utløst eksplosjonen i den overfylte gymsalen. Men da rapporten endelig forelå, nektet han å skrive under. For snart hadde det begynt å skurre. Fotografier fra åstedet tydet på at eksplosjonene ikke kunne ha funnet sted der hvor ekspertene fra FSB (tidligere KGB) hevdet, men måtte ha funnet sted i motsatt ende av gymsalen. I tillegg til dette kom det overveldende antallet vitnemål fra gislene som alle stred imot myndighetenes versjon. Han oppdaget at kommisjonen helt enkelt hadde avskrevet de vitneutsagnene som ikke passet inn, som upålitelige og forvirrede. Saveljev begynte å gå systematisk gjennom alle vitneutsagnene, og utførte samtidig egne, tekniske undersøkelser på åstedet.
- I tre år satt jeg bøyd over fotoarkivene og rettsprotokollene, forteller han innbitt. - Jeg arbeidet 12-15 timer om dagen. Jeg greide ikke slippe det før jeg hadde kartlagt alle omstendighetene og funnet ut hva som egentlig hendte i Beslan i 2004.
Resultatet ble den over tusen sider lange rapporten "Gislenes sannhet". Den gir et helt annet bilde av hendelsesforløpet enn det offisielle.
Saveljevs versjon
Hva utløste den første eksplosjonen i gymsalen? Dette var det viktigste spørsmålet Saveljev måtte besvare, og konklusjonen han kom fram til var entydig: Eksplosjonen ble fremprovosert utenfra! Undersøkelsene hans viser at ikke en eneste av terroristenes bomber gikk av på dette tidspunktet - de gikk først av mye senere, utløst av brannen. Sprengstoffet terroristene brukte er av en type som først eksploderer av seg selv når temperaturen når mellom 300 og 400ºC.
- De to første rakettdrevne granatene ble avfyrt fra femetasjersblokkene som vender mot skolen, der spesialstyrkene hadde tatt stilling, forklarer Saveljev. - Den første granaten avfyrt fra hus nr. 37 og traff den nordøstlige enden av gymsalen, ikke den vestre, som kommisjonen hevder, og den andre ble avfyrt fra hus nr. 41, 22 sekunder senere. Den siste granaten var kraftigst og tilsvarte kraften av 6,1 kilo TNT.
Konklusjonen er belagt med matematiske utregninger, foto fra åstedet, analyser av skader på skolebygningen og ikke minst gislenes egne forklaringer. Et overveldende flertall av vitneutsagnene understøtter Saveljevs versjon, som, dersom den medfører riktighet, gjør de russiske spesialstyrkene til de hovedansvarlige for gisseldramaets blodige utfall.
Hvem står bak?
Vel så interessant er spørsmålet om hvem som ga ordre om å skyte og hvorfor. Var det nøye planlagt eller tilfeldig? Saveljev går ikke inn i spekulasjoner rundt dette i rapporten. Mens sprengstoffmengde og skuddvinkler kan regnes ut etter vitenskapelige metoder, forblir spesialstyrkenes metoder og motiver skjult for allmennheten. Saveljev er en saklig og fattet mann og avskyr ord som "teori" og "versjoner".
- Det jeg har funnet ut, er basert på vitenskapelige metoder og analyser, understreker han gang på gang. - Jeg befatter meg ikke med konspirasjonsteorier! For første gang under den flere timer lange samtalen, hever professoren stemmen.
Like etterpå åpner han likevel for at det første skuddet kan ha blitt avfyrt i affekt.
- Ett minutt før eksplosjonen i gymsalen ble kommandøren for Alfa-styrkene drept av en terrorist som var utplassert som snikskytter på taket av gymsalen, forteller han. - Det er mulig at stormingen av skolen var en reaksjon på dette dødsfallet, i og med at snikskytteren på taket uten tvil var målet for det første skuddet. I så tilfelle har det skjedd spontant, som en hevnaksjon.
I motsetning til de fleste jeg har snakket med i Beslan, tror ikke Saveljev det var Putin selv som sto bak.
- Jeg lærte Putin å kjenne da vi jobbet sammen på borgermesterens kontor i St. Petersburg tidlig på 90-tallet, forteller han. - Han fremstod som en type som aldri gjør mer enn han må og blandet seg ikke opp i andres arbeid. Siden terroraksjonen var FSBs ansvarsområde, er jeg temmelig sikker på at han overlot håndteringen til dem.
Marina Litvinovitsj, en av Russlands mest kjente bloggere og grunnleggeren av nettstedet www.pavdabeslana.ru, "s annheten om Beslan", er av en annen oppfatning.
- Fire ganger mens gisseldramaet sto på ga Putin direkte ordre om at spesialstyrkene ikke skulle storme skolen. Hvem andre kunne da ha gitt ordre om at skolen skulle stormes? spør hun retorisk.
Litvinovitsj mener at stormingen var nøye regissert.
- Under gisseldramaets første dag ble 21 av de mannlige gislene myrdet og likene deres ble kastet ut av vinduet fra andre etasje av skolebygningen. Der ble de liggende i solsteken i to dager. Klokken 13 den 3. september, like før den første eksplosjonen, hadde kriseministeriet fått tillatelse fra terroristene til å kjøre inn i bakgården og hente likene. De kunne ha hentet dem tidligere, men valgte å kjøre inn kl. 13. Ved tidspunktet for den første eksplosjonen var altså terroristene forberedt på problemer i bakgården og ikke i gymsalen. Tror du det er tilfeldig?
Ømtålig tema
I 2006, mens hun arbeidet med etterforskningen av terroraksjonen i Beslan, ble Marina slått ned på åpen gate i Moskva. Da hun kom til seg selv igjen, sto to fremmede menn lent over henne.
- Du må være forsiktigere, Marina, sa den ene av dem, før de forsvant i vintermørket.
I Beslan har flere av de etterlatte som har engasjert seg i etterforskningen, opplevd å bli utsatt for svertekampanjer. De har blitt trakassert av politi og domstoler, og har måttet møte i retten for å svare på beskyldninger om ekstremisme og fornærmelser mot den nasjonale stolthet. Organisasjonene deres er blitt forsøkt nedlagt en rekke ganger.
Terroraksjonen i Beslan er fremdeles et ømtålig tema for russiske myndigheter og mange spørsmål er fremdeles ubesvarte. Hvordan kunne en hel lastebil full av væpnede og maskerte menn ta seg over grensen fra Ingusjetia til Nord-Ossetia og helt fram til en barneskole? Hvem var egentlig terroristene? Hvorfor var enkelte av dem blitt sluppet løs fra fengselet de sonet i, lenge før straffen var ferdig sonet?
Når det gjelder etterforskningen av selve hendelsesforløpet, er det så langt ikke myndighetene som har kommet opp med den mest overbevisende versjonen. Gåtene er fremdeles mange, men langsomt faller brikke etter brikke på plass i puslespillet.
Les også:
Si din mening om Vi Menn og vinn en iPad
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.