Internett ser deg
Skreddersydd netthverdag
Det husker deg fra sist, skjønner hva du vil og vet hvor du bor. Nå vil Internett bli enda bedre kjent med deg.
Det dukker imidlertid stadig opp nye verktøy, programmer og nettsteder som gjør Internett mer oversiktelig og navigerbart. Men jo mer Internett vet om deg, jo mer kan andre lære deg å kjenne også.
Hukommelse
Med mindre du gjør om på innstillinger, og jevnlig sletter logg og informasjonskapsler, vil datamaskinen din lagre informasjon som gjør at en rekke aktører på Internett vet hvor du bor. Du vil sannsynligvis automatisk havne på norske Google og norske Wikipedia, og en rekke annonsører retter seg direkte mot ditt hjemsted. Alle søkene du foretar på Google vil også forholde seg til hvor du er i verden, og "norske" treff vil automatisk prioriteres høyere enn tilsvarende internasjonale.
Amazon var tidlig ute med å bruke sine kunders kjøpshistorikk slik at de kunne komme med forslag av typen "folk som kjøpte den boka, har også kjøpt ¿". Nettstedet baserer seg altså på andres kjøpsvaner når de tilrettelegger bøker som du kan interessere deg for basert på hvilke bøker du har kjøpt. De samme prinsippene ligger etter hvert til grunn på de fleste nettbutikker.
Skreddersydd informasjonshverdag
Enda mer skreddersydd er nok tipsene du får fra de sosiale nettverkene, som Twitter og Facebook. Venner og kolleger med de samme interesser som deg, eller som vet hva du interesserer deg for, gir deg tips og linker som kommer kvalitetssikret med deres gode navn og rykte. Det finnes dessuten løsninger der du kan få gjort om alle linkene som venner legger ut til en samlet "nettavis". Paper.li er en slik løsning for Twitter, der du enten kan lage en avis av alle linkene dine kontakter har delt, eller søkeord på det du interesserer deg for.
Dette er også en utvikling vi ser en antydning til på leserbrettene.
- Vi ser jo at folk skreddersyr sin informasjonshverdag med programvare som Flipboard for iPad, forteller Tore Neset, redaktør i ITavisen. Flipboard lager din egen avis, med det innholdet du ønsker at den skal ha basert på innholdet i dine sosiale nettverk. - Det er ikke så viktig hvor informasjonen stammer fra, bare den er spisset inn mot dine ønsker og behov og blir presentert på en visuelt god måte.
Les også:
Syklet i 165 km/t ned en vulkan
Beslutningstre
Et nettsted som forsøker å kombinere de sosiale nettsamfunnenes "hør det fra kompisen din"-innhold med dine interesser, er nettsamfunnet Hunch. Her skal du ved hjelp av det sosiale aspektet kombinert med et uendelig spørreskjema som avdekker hvem du er, kunne finne ut hva du vil. Altså hva som er den riktige beslutningen for deg basert på dine interesser og interessene til dine likesinnede. Ved hjelp av avanserte beslutningstrær skal du teoretisk sett kunne finne ut hvor det er lurt for deg å bo eller hva slags bil du burde ha. I hvert fall var dette utgangspunktet
- Antageligvis ble denne modellen litt for avansert, eller ikke god nok til å fungere i praksis, og foreløpig fremstår Hunch mer som en recommendation engine enn et velfungerende beslutningstre. En slags Amazon for alt mulig rart, forteller Håkon Tillier, direktør for utvikling og drift hos ABC Startsiden. Men der Amazon har brukernes kjøpshistorikk til å komme med relativt treffsikre vurderinger på hva slags litteratur, musikk eller filmer du kan tenkes å interessere deg for, har Hunch en lenger vei å gå.
- Siden Hunch mangler en kjøpshistorikk, og er de nødt til å stille en uendelig rekke med spørsmål til veldig mange mennesker, før de kan bidra med noe nyttig, forteller Tillier.
Quid pro quo, Clarice
Ideen bak Hunch, og det meste annet som skal gjøre Internett smartere og mer tilpasset dine behov, er med andre ord en variant av det latinske uttrykket "quid pro quo" - du må gi noe for å få noe.
Som i Nattsvermeren, der den fengslede massemorderen Hannibal Lecter (Anthony Hopkins) går med på å hjelpe FBI-etterforsker Clarice Starling (Jodie Foster) dersom hun gir informasjon om seg selv til ham i bytte. På overflaten virker det som et greit bytte, men etter hvert forstår Clarice at hun gir fra seg mye mer enn det hun ønsker. Og sånn kan det av og til virke på Internett også, hvor man etter hvert blir bedt om å gi fra seg stadig mer personlig informasjon.
Håkon Tillier peker på at siden en rekke aktører vil ha en interesse av at flest
mulig mennesker avslører mest mulig om seg selv, vil det vel også være stor mulighet for at noen vil forsøke å misbruke denne informasjonen.
- Det korte svaret på spørsmålet om noen vil kunne misbruke denne informasjonen er "ja". Og det vil bli forsøkt misbrukt i stor skala. Men dette vil også bære med seg en potensiell risiko å gjøre dette. Dersom for eksempel Google misbruker informasjonen de har om deg får de både myndighetene og media mot seg, og til og med for Google kan den prisen bli uakseptabelt høy, forteller Tillier, og ser heller for seg at mindre og mer aggressive selskaper vil kunne prøve seg.
En fordel
Tillier er likevel hovedsakelig positiv til utviklingen.
- Når det gjelder nett-teknologier, så koker det ned til at dersom du forventer at internett skal betjene deg med akkurat det du trenger, så trenger du å fortelle internett alt om deg selv. Vil du ha fordelene av teknologien, må du også betale kostnadene. Jeg tror resultatet er positivt, forteller Tillier.
Tore Neset i ITavisen er enig.
- Generelt kan jeg vel si at de fleste brukere oppfatter skreddersøm som en fordel, så lenge den er treffsikker. Generisk markedsføring etter fiskenot-prinsippet virker mot sin hensikt i dag. Jeg tror at vi vil se mye mer målretting, og jeg tror at folk flest ønsker seg dette. Er du i markedet for ei hagesaks, ja så ønsker du jo også tilbud på et slikt produkt. Og ikke tilbud på gressklipper, som du allerede har kjøpt, avslutter Neset.
Les også:
Verdens lengste kvinnelige skjegg
Denne saken ble første gang publisert 05/07 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.