5 amatører som forandret verden

Nå til dags må man helst ha skoler og papirene i orden for å få seg en jobb. Men sånn har det ikke alltid vært, og det skal vi alle være veldig glade for.

Her følger fem personer, uten skolert bakgrunn, som forandret verden til slik vi kjenner den i dag.

1. Michael Faraday:

Jobbet i en bokhandel i London, med nesten ingen formell utdanning.

Oppnådde: Faraday har revolusjonert vår forståelse av elektrisitet, og en hel masse mer.

Michael Faraday var et ekte eksperimentelt geni og regnes som en av de mest innflytelsesrike vitenskapsmenn gjennom tidene. Og, han hadde aldri noen formell utdannelse.

Faraday ble født inn i en fattig familie i industrielle London, så han hadde aldri penger å betale for en skikkelig utdanning. I stedet fikk han som 14-åring lærlingplass hos den lokale bokbinderen, hvor han var i sju år.

Han begynte å lese noen av bøkene som han bandt, ble veldig fasinert av vitenskap og spurte Londons beste forsker, Humphrey Davy, om en assistentjobb. Humphrey avviste.

Modig, og kanskje litt frekt, for en med absolutt ingen vitenskapelig erfaring eller utdanning, som nettopp hadde bedt den beste kjemikeren i bransjen om en jobb.

Påfølgende år fikk han jobb, og så begynte ballen å rulle. På kort tid oppfant Faraday den elektriske motoren, den elektriske generatoren, Bunsen-brenneren, elektrolyse og galvanisering. Han oppdaget elektro-magnetisk induksjon, han oppdaget molekylet Benzen, fant han ut formen av magnetiske felter, oppdaget metalliske nano-partikler (antatt å være fødselen av nano-vitenskap) og noe komplisert om klor.

En av de beste forskerne verden noensinne har sett, til tross for aldri å ha hatt vitenskaplig utdannelse. Dessuten kunne ingen virkelig lære ham mye om vitenskap, fordi han oppdaget det meste av det selv.

Davy, den verdensberømte kjemikeren som vavslo Faradays første jobbsøknad, ble en gang spurt: "Hva var din største oppdagelse? Han svarte, "Michael Faraday".

</p> </div>

2. William Herschel:

En komponist som spilte cello og obo, hadde ingen utdanning i astronomi.

Oppnådde: Oppdaget flere måner og planeten Uranus.

Tysk-fødte William Herschel drømte om verdensrommet. Han bodde i England i det 18. århundre. Han var en talentfull musiker og reiste mye rundt for å holde konserter.

Herschel var seriøst interessert i det utenomjordiske (her kan du lese om UFO-flyplassen Area 51), men han hadde ikke et teleskop. Selvfølgelig var den mest fornuftige løsningen å tilbringe 16 timer i døgnet med å slipe opp speil og linser for å lage sitt eget. De rike og populære forskerne gjorde narr av ham.

Ifølge dagboken hans, begynte han å "se på planeter og stjerner" i mai 1773, og noen få år senere, etter intens gransking av himmelen, fant han noe interessant.

Da han søkte himmelen, fant han noe som ikke helt passer som en stjerne eller en komet. Etter å ha sendt sine observasjoner til en russisk profesjonell, innså han at han hadde oppdaget en avvikende planet, som vi idag kjenner som Uranus.

Herschel besluttet å gi planeten navnet "Georgiske Stjerne" etter kong George III. Herschel var kanskje bare en amatørastronom, men han var en profesjonell smigrer.

Navnet ikke slo an, men det gjorde "Uranus", så han gikk for det.

</p> <p> <strong>LES OGSÅ:</strong> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nyviten/article675602.ece">De ble drept av egne oppfinnelser</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nyviten/article355120.ece">Se de mest bisarre sykdommene</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nyviten/article433051.ece">Øl gir sunt kjøtt</a> </p> </div>

3. Srinivasa Ramanujan:

En fattig indisk tenåring.

Oppnådd: Matematisk geni. Virkelighetens Good Will Hunting.

Hvis du har fulgt veldig nøye med i Good Will Hunting, husker du kanskje Williams Robin snakke om hvordan Matt Damon er i forhold til en som heter Srinivasa Ramanujan.

Vel, det var en spesiell fyr .Han lærte seg matematikk, og viste seg å være et av de største matematiske geniene gjennom tidene.

Foreldrene ga ham et matematisk lærebok i avansert trigonometri da han var 11 år gammel. Dette ble fort veldig for lett, og det neste året utviklet han sine egne matematiske teorier. Ramanujan var nå bare 13 år.

Han gikk på college senere, men taklet ikke skolen fordi det var vanskelige å konsentrere seg om fag som kunsthistorie og soppbiologi, da han heller ville granske mer matematikk.

Han var fattig og begynte å sende ut sine teorier til viktige mattemennesker i India og England. Nesten hver gang ble teoriene avfeid som en spøk, eller ble returnert uten kommentar, formodentlig uleste. Andre ganger visste ikke de såkalte ekspertene ikke hva de så på, for teoriene og regnestykkene var så avanserte at ikke hadde sett maken.

Til slutt, da en professor ved Cambridge University så noen av teoriene, anerkjente han arbeidet til et geni, og inviterte Ramanujan til England. Ramanujan nektet å forlate India "og dra til et fremmed land," til tross for at professor Hardy tilbød detsom skulle bli hans eneste sjanse til anerkjennelse.

I dag blir hans formler brukt i alt fra strengteori til krystallografi. Hardy sa at hans matematiske geni var sammenlignbart med ikoner som Isaac Newton og Arkimedes. Vi må tilbake mer enn 2000 år for å finne noen av hans kaliber. Hvis han ikke hadde gått bort i en alder av 32, ville nok navnet vært mer kjent på folkemunne.

</p> </div>

4. Mary Anning:

En engelsk kvinne uten avansert utdanning, som likte å samle på skjell.

Opnådd: Oppdaget flere nye arter av dinosaurer, og bidro til å overbevise verden om at dinosaurene en gang vandret på jorden.

Vi har alle samlet skjell på stranden. De færreste vil av den grunn kalle seg førsteklasses arkeologer. Mary Anning var av en annen oppfatning.

Anning hadde alltid likt å samle på fossiler, en hobby som hennes far lærte henne (han ville selge de rare steinene han gravde frem til strandturister).

Ettersom tiden gikk, ble hun litt kjent for å selge fossiler på markedet, men Anning var i ferd med å gjøre noe mye større. En vakker dag i 1811, la hennes bror merke til en hodeskalle som stakk ut av noen steiner i nærheten av huset hennes. Han fortalte Anning som deretter gravde ut skallen for så å finne et helt "krokodilleskjelett". Men det var ingen krokodille - det var en dinosaur, som senere ble kalt Ichthyosaurus.

På denne tiden var hun bare 10 år gammel.

Dette var ikke et engangstilfelle. Hun fant en Plesiosaurus, en Pterodactylus og en Squaloraja.

Annings oppdagelser bidro til fullstendig å revolusjonere det 19. århundres syn på historie i en tid da folk flest nektet å tro på eksistensen av dinosaurer. For mange er hun grunnleggeren av moderne geologi, noe som er ironisk med tanke på at London Geological Society ikke engang ville innrømme at kvinner bidro før 55 år etter hennes død.

</p> </div>

5. Gregor Mendel:

Uskolert munk.

Oppnådde: Oppdaget hvordan genetikk fungerte.

Genetikk kan gi oss mange svar, som for eksempel å hjelpe oss å forstå vår egen kropp, oppdage sjeldne sykdommer hos mennesker, eller gi oss en unnskyldning for fedme. Men hvordan kan man forklare dette? Du trodde kanskje det var et titalls forskere med hvite frakker som fant det ut? I så fall ville ikke historien gjort seg i denne artikkelen.

Møt Gregor Mendel, munk. Født i 1822 i Den tsjekkiske republikk, fattig som en kirkerotte. Familien hadde ikke råd til å sende ham på universitetet. Han bestemte seg for å oppsøke et brorskap og sluttet seg til det augustinske klosteret i Brunn.

Da han hadde hagearbeid i klosteret, la han merke til noen interessante trekk ved hans erteplanter - nemlig at farge og andre egenskaper gikk igjen fra erteplante til babyerteplante. Etter flere eksperimenter og tonnevis med teoretiske uttegninger, hadde han tilfeldigvis oppdaget det vi kjenner til i dag som moderne genetikk.

Og dette er ingen overdrivelse: Mendels eksperimenter og resultater er grunnlaget for alt vi vet om DNA og arv i dag. Og som vi sa, trodde ingen ham - han var bare en munk med en forkjærlighet for hager. Det var ikke før begynnelsen av det 20. århundre at Mendels arbeider ble gjenoppdaget.

Det skjedde fordi et par andre forskere ble forvirret av resultatene av sine egne lignende eksperimenter, og ikke kunne få det til å stemme.

Hugo de Vries fikk fart på sin forskning etter å ha studert Mendels arbeid - et verk av en enkel gartner og birøkter, skrevet nesten 50 år tidligere.

</p> </div>

Kilder: Cracked.com, Wikipedia

LES OGSÅ:

Linnea Myhre: - Mamma skremte meg med John Arne Riise

De mest populære Vi Menn Pikene i 2010

Så mye kan det koste deg å smugle

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.