Her er hyenemannen
Yussuf Pepe mater ville hyener hver eneste kveld. Rovdyrene sluker kjøttet som tamme hunder.
Klassisk storviltfiske i Kenya
- Havområdene utenfor kysten av Kenya er en av de klassiske big game-destinasjonene, sammen med blant andre Cuba og Cairns i Australia.
- Hemingway har fisket mye i disse farvannene, det samme har den danske globetrotteren Jens Ploug Hansen, som ofte hadde Watamu som base når han oppholdt seg i Afrika.
- Kenya er kanskje det stedet i verden der sjansene er størst for å fange en marlin. Men snittstørrelsen er ikke den største. Den ligger nemlig "bare" rundt 100 kg.
- Stripet marlin er den mest tallrike arten, men det er også mye sort marlin. Blå marlin, det aller gjeveste trofeet for verdens big game-fiskere, er sjelden. Seilfisk er det veldig mye av.
- Det finnes ikke så mange andre steder i verden der det er enklere å få sverdfisk.
- Utenfor kysten av Watamu er det svært gode muligheter for nærkontakt med superraske makohaier og råsterke tigerhaier på opptil et halvt tonn.
- I tillegg er det giant trevally, kingfish, yellowfin tuna, dorado, wahoo, barracuda og alle de andre artene som vanligvis forbindes med tropisk fiske. Snappere og groupere finnes også i store mengder.
Mørket har senket seg over Etiopias østlige områder. Rett utenfor bymuren til Harar kaster en enslig pære et svakt lys over en liten plass. Det holder til at jeg kan skimte noen skygger som lusker der ute i mørket.
Ti sultne hyener på ti meter
Lysstrålen fanger opp to skinnende øyne, tilhørende et svært beist av et dyr. Som i en skrekkfilm titter rovdyret sultent i min retning.
Brått dukker enda et par øyne opp. Jeg ber sjåføren min slå på billyktene. 12 sultne hyener kommer til syne i natten, og de er under ti meter fra meg.
En sulten hyeneflokk, mørket har senket seg, ingen gjerder? Det er barnelærdom å unngå slike situasjoner, selv for en nordmann. Men - det blir verre...
Mater rovdyrene
- Buruse, Bitu, Aba Chebssy! Bak meg begynner en kar å plystre og rope ut noen navn i mørket. Ikke for å jage rovdyrene vekk. Yussuf Pepe kalles bare for hyenemannen. Hans oppgave er å mate sultne hyener hver dag, året rundt. Selvsagt har alle dyrene fått hvert sitt navn.
Med sin klassiske, feige gange, hvor bakenden er lavere enn forparten, streifer hyenene nærmere og nærmere Yussuf. Hyenemannen har med seg to dunker kjøttavfall. Med vante bevegelser setter han seg på en stein, mens han trekker ut ett og ett kjøttstykke. Først hiver han slintrer og knokler rundt seg, mens han roper på dyrene. Hyenene stormer ut av mørket og snapper til seg godbitene.
Rett fra hånda
Etter hvert teller jeg over 20 hyener på den lille plassen. Nå begynner rovdyra å bli varme i trøya. Det gjør Yussuf også. Han holder kjøttbitene på en liten pinne, og de glupske dyrene slafser kjøtt fra hånda hans.
Når Yussuf, som er omtrent 185 cm høy, sitter, rekker de største hyenene til over hodet hans. Til tider er han så omsvermet av de sultne ville hundedyrene at jeg så vidt kan skimte den tynne mannen. Men Yussuf virker ikke det spor redd. Han gliser og serverer hyenene deres livrett.
Hyenene hører!
Hyenene svarer med å gjøre som han befaler. Når de begynner å slåss og hyle i bakgrunnen, kjefter Yussuf på dem. Et vanvittig skue, for det virker som om dyrene faktisk adlyder ham. De slutter å krangle og kommer i stedet stormende mot Yussuf for å få mer av kjøttet og knoklene han frister med.
Munn mot munn
Men så går den godeste Yussuf et hakk videre. Han putter trepinnen i munnen og henger et kjøttstykke i den andre enden. Hyenene lar seg ikke be to ganger. De kaster seg over godbiten. Rett før rovdyret skal til å snappe kjøttet fra pinnen Yussuf har i munnen, trekker han hodet til seg. Dermed må dyret nærmest legge seg i fanget hans for å få maten. De siklende kjeftene er kun centimeter fra å rive hodet av fyren.
Menneskeetere?
Det finnes mange historier om hvordan dette begynte. Den mest makabre forteller hvordan hungersnøden, som herjet landet i 1890-årene, førte til at innbyggerne i Harar matet hyenene ufrivillig med sine døde kropper.
En annen versjon går flere hundre år tilbake i tid og forteller om nok en periode med tørke og sult. Hyenene i området, utsultede og tallrike, ble da nærmest tvunget til å angripe husdyr og til og med mennesker for å overleve.
Befolkningen bestemte seg da rett og slett for å fôre beistene med grøt, slik at de kunne gå mette til sengs uten å plage Harars innbyggere og deres husdyr.
Bare en jobb...
- Ingen av disse historiene er korrekte, hevder Yussuf og lanserer sin versjon:
- På 50-tallet flyttet en kar ved navn Dozo hit. Dozo matet hyenene for å unngå at de tok husdyrene hans. Da jeg kom hit for over 20 år siden, lærte jeg av Dozo, og da Dozo døde, fulgte jeg i fotsporene hans.
Yussuf kjøper kjøttet av slaktere i byen, som kommer hjem til ham hver dag med mellom 30 og 50 kilo kjøttrester.
- I turistsesongen kommer det både utlendinger og etiopiske turister hit for å se, forklarer han. Det bringer en del kroner inn i familiekassa og gjør at han har råd til å opprettholde dette nære vennskapet med de store rovdyrene.
Trollmann?
Yussuf blir av mange fremstilt som en mystisk, litt overnaturlig person. Neste dag blir jeg med ham på hans forberedelser til kveldens mating, og finner ingen trolldom og mystikk.
Yussuf er rett og slett en helt vanlig bonde. Han vandrer rundt i sine åkrer, arbeider hardt og tenker ikke på hyener før nærmere mørkets frembrudd. Først da begynner han forberedelsene - og de er litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg.
- Tygg, tygg! Med en svær busk av khat foran seg tygger Yussuf seg inn i solnedgangen, liggende på ryggen i sitt hjem og med døra åpen så alle kan hilse på ham.
- Må tygge en bunt før matingen, forklarer han. Han begrunner det med all knuffingen og dyttingen fra de store dyrene. - Med khat innabords tåler jeg alt, sier han.
Farlig?
Yussuf nekter for at dette er farlig.
- Jo da, noen er blitt drept av hyener opp gjennom årene, men jeg frykter løshunder mer enn hyener, sier han.
- Men hold kristne barn hjemme etter mørkets frembrudd, formaner han.
- Nå er tiden inne, avslører han og begynner å rope ut dyrenes navn mens han henter to bøtter fulle av kjøttrester.
Så er det min tur...
I går, før jeg så Yussuf og hans lille "sirkus", spurte jeg om å få være med å mate dyrene. Men da var det fortsatt lyst og jeg ante jo ikke at det skulle komme så mange dyr. Ikke ante jeg at Yussuf ruser seg betraktelig på khat før hver mating heller. Men nå er det ingen vei tilbake. Yussuf vinker meg ut på plassen.
Med forsiktige bevegelser krabber jeg nærmere Yussuf. 23 hyener. Jeg setter meg på huk ved siden av Yussuf. Han gir meg en pinne, jeg stapper den i munnen. Yussuf fikler fram et kjøttstykke. Det tar bare noen sekunder, men det virker som en evighet, for rett foran meg står et solid dyr og stirrer på meg med sine store, runde og gule øyne.
Dyrets hode virker overdimensjonert. Likedan nakken. Og de kjevene, som sikler og venter på at Yussuf skal bli ferdig, har det sterkeste bittet av alle dyr i hele verden. Så skulle det føle for å sette kjevene i meg og ikke kjøttstykket, ja, da kan det gå riktig så ille med Haglund.
Endelig er Yussuf ferdig. Kjøttstykket henger på kjeppen i maks to sekunder før hyenen er over meg og glefser det i seg. Kjeften er så nær at jeg kan kjenne den stramme ånden, samtidig som ansiktet mitt blir fuktig av sikkel.
Så kommer flere, og Yussuf slenger på kjøttstykke etter kjøttstykke. Han gliser fornøyd, men virker ganske rusa. Jeg blir likevel litt betrygget av at dyrene viser stor presisjon når de snapper opp kjøttstykkene og raskt smetter ut i mørket straks de har en godbit i munnene.
Les mer:
Den største
Men så kommer Shebo, den største av dem alle.
Idet jeg begynner å føle meg trygg på dyrene, står plutselig denne enorme hannen rett foran meg. Alle de andre hyenene står litt på avstand før de henter kjøttet. Ikke Shebo, for han er ikke redd for noe. Jeg kan forstå hvorfor. Nakkepartiet og hodet hans er kolossalt, og han rager et halvt hode høyere enn de andre.
Nå ser jeg for første gang også et snev av engstelse hos Yussuf. Hyenen står utålmodig bare 30 centimeter fra oss og venter på sin godbit.
"Kos" fra hyene
Yussuf fisker opp en svær kjøttbit og legger den på pinnen jeg har i munnen. Men han er litt unøyaktig, så kjøttet havner nesten under nesa mi. Jeg rekker ikke å få panikk, før sværingen jafser i seg kjøttet - bare millimeter fra ansiktet mitt. Jeg kan, foruten ånden og alt siklet, kjenne hårene fra dyrets ansikt stryke meg over kinnet.
- Heldiggris, sier Yussuf - tenk å få kos av selveste Shebo!
Full av inntrykk takker jeg Yussuf og hyenene for showet. Og for at mine fremtidige mareritt har fått nytt materiale å jobbe med!
LES OGSÅ:
Northug avslører hva som skjedde i kulissene
Slik får du billigere drivstoff
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.