100 år med Knut Gribb
Den berømte Oslo-detektiven Knut Gribb har vært med oss siden 1908, men ingen har hørt fra ham siden 2004. Er han gravlagt for godt?
Det foreligger ingen planer om å fortsette utgivelsen av Knut Gribb-romaner, sier Jørgen Gaare, som er redaktør i Schibsted Forlag.
Gribb ble gjenopplivet i en bokserie i 1970, men hans fremste boltreplass var Detektivmagasinet, som gikk inn etter 1108 utgivelser i 1966.
Siste Gribb-utgivelse, som var Gribb-bok nr. 104, utkom i 2004: "Spionen på Fredriksten". Boka var ikke noe nytt Gribb-eventyr, bare en lett modernisert utgave av fortellingen som Oscar Jærven, psevdonymet for Kristian F. Biller, skrev for bladet Lys og Skygge nr. 49, 1910.
Fortsetter i NRK
- På slutten var salget for dårlig til at forlaget ville fortsette med utgivelsene, forklarer Gaare når vi etterlyser en markering av Gribbs hundreårsjubileum.
Men hundre år etter at Knut Gribb debuterte i Lys og skygge i 1908, trøster instruktør Nils Nordberg i NRK svorne Gribb-tilhengere med følgende ord:
- NRK slutter ikke med Gribb-skuespillene. Vi regner med å sende utvalgte episoder fra de tidligere episodene i 2008.
Nordberg har selv skrevet om Knut Gribb både i Detektivmagasinet og bokserien om ham.
Utover radiohørespillene, som også fås kjøpt på CD-er og som selger godt, foreligger det ved inngangen til jubileumsåret ifølge Nordberg ingen planer om å markere hundreåringen i år.
Da gjør vi det her. Det er ingen tilfeldighet, for Vi Menns mangeårige medarbeider, nå avdøde Olav Ottersen, var faktisk en av de siste som beskrev Knut Gribbs bedrifter i form av bøker og i noveller i Vi Menn.
Det er ingen grunn til at Gribb ikke skal fortsette sin kamp mot forbryterondet. 100-årsjubilanten holder seg uforskammet godt, han sluttet å eldes da han var i førtiårene. Den buskete barten barberte han bort allerede i 1929, året etter at han fikk sitt eget magasin - Detektivmagasinet.
Gribb-universet
Gribbs utseende varierte mye, men i Bladkompaniets mal fra 1970-årene er han over 1,80 meter høy, veltrent, har gråsprengt hår og skarpe, grå øyne. Ansiktet er markert og mannen bærer uten hensyn til norsk politis våpeninstruks en Walther PPK, kaliber 7,65 pistol.
Gribb har bodd mange steder, men har for tiden en leilighet i Oscarsgate i Oslo sammen med schæferen Nero - verdens eldste nålevende hund. En tid bodde også pleiesønnen Rotta sammen med ham. Rotta herjet i Detektivmagasinet i 1950-årene, men den store skaren av lesere i alderen 10-14 syntes at Rotta ble irriterende glup. Rotta tok konsekvensen av dette og flyttet derfor ut av både Oscars gate og Detektivmagasinet.
Gribbs omgangskrets består i tillegg til Nero av husholdersken fru Halvorsen, betjent Harald Brede og overkonstabel Finn Jerven. Brede med sitt "joviale bondeansikt" er glad i mat og lett overvektig, mens Jerven er svak for kvinner. Damer interesserer derimot ikke Gribb, med et mulig unntak for storforbrytersken Olga Barkowa.
Gribb kjemper en evig kamp mot storforbrytere som gjengangerne Thomas Ryer og nevnte Barkowa, Simon Farr og doktor Geyser, for å nevne noen av hans formidable motstandere.
Men Gribb var ikke død?
Det er altså hundre år siden forfatteren Sven Elvested, ikke under pseudonymet Stein Riverton, men Kristian F. Biller, lanserte Gribb i hefteserien Lys og Skygge. Bladet var tenkt som et sunt alternativ til utenlandske krimserier som mange mente var fordervelige.
Blant annet skulle ikke fortellingene om Knut Gribb og Thomas Ryer inneholde drap, et løfte forfatterne holdt helt til Lys og Skygge gikk inn etter 55 utgivelser i 1910.
Drapene som ble begått, kom i fortellingene om Knut Gribb alias "Døden" i Detektivmagasinet. Der var Sverre Vegenor og Øyulv Gran de mest populære av mange forfattere. Bortsett fra krigsåret 1944, da det var streng papirrestriksjon, gledet Knut Gribb og hans medhjelpere gutter i alle aldre fra 1928 til 1966. Deretter ble bokfortellingene om mesterdetektiven i stor utstrekning lagt til mellomkrigstidens Oslo.