Voyager 1 forlater solsystemet
Den utrolige reisen
Etter en fantastisk reise på 33 år er Voyager 1 nå i ferd med å forlate solsystemet vårt.
13. desember i fjor - etter 33 års ferd - nådde den amerikanske romsonden Voyager 1 den fjerne regionen i solsystemet der solvindens ytre bevegelse har opphørt. Voyager 1 har nå begitt seg inn i et område der farten til den varme ioniserte gassen fra Solen nesten har stanset opp.
Denne regionen kalles heliopausen. Den omgir en boble av ladde partikler i form av en solvind som heter heliosfæren. Innenfor den beveger solvinden seg ut fra Solen i supersonisk hastighet til den krysser en sjokkbølge som kalles terminasjonssjokket.
Nylig mottok forskere registreringen fra Voyager 1 om at partiklene i solvinden beveger seg sidelengs. De bøyer av under trykket fra den interstellare vinden i regionen mellom stjerner.
Begivenheten er nok en milepæl i Voyager 1s ferd. Den representerer sondens langsomme farvel med solsystemet vårt. Ingen romsonde har tidligere reist så langt bort fra Jorden. Nå er den på vei ut mot det interstellare rom.
Les også:
Gigantisk transport med 120 hjul - på norske veier!
5 amatører som forandret verden
Verdenshistorisk
Hensikten med Voyager 1 - og søsterfartøyet Voyager 2 - var å utforske planeter. At Voyager 1 blir den første menneskeskapte gjenstand utenfor solsystemet, er verdenshistorisk.
Voyager 1 er nå så langt borte at radiosignalet fra den bruker 16 timer på å nå fram til Jorden. Bruken av et solcellepanel som strømkilde ble problematisk allerede da sonden passerte Jupiter. Nå får Voyager 1 strøm fra en radioaktiv kilde.
Da Voyager 1 ble skutt opp 5. september 1977 (Voyager 2 ble skutt opp 20. august samme år), forventet ingen at den skulle fungere i 2011. Målet var å kartlegge planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Oppdraget ble fullført allerede i 1989.
Deretter ble begge Voyager-romsondene dirigert i retning av Melkeveiens sentrum. Instrumentene om bord fungerer fremdeles godt og vil fortsette å sende data til Jorden.
Voyager 1 er nå underveis til heliopausen med en fart på 17 kilometer i sekundet, altså 6120 kilometer i timen. Sammenliknet med de fantastiske observasjonene av de ytre planetene og månene deres fram til 1989, er det lite som skjer nå. Hastigheten er uhyre lav i forhold til avstandene, og det er lite trolig at Voyager 1 treffer på andre livsformer i løpet av de første 100 000 årene...
Les også:
De døde av sine egne oppfinnelser
Denne saken ble første gang publisert 14/06 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.