Den «norske» Hollywood-kjempen:
Johan Aasen ble kalt verdens høyeste mann. Men hvor høy var han egentlig? Bent fra Drammen mener han har funnet svaret
I sin tid ble norskamerikaneren Johan Aasen kalt verdens høyeste mann, det ble sagt at han var minst 2,74. Dette er historien om hvordan en nysgjerrig nordmann avdekket historien om Aasens forunderlige liv og død – skjelettet hans ble brukt til pynt av en landsbylege – og fant ut hvor høy han egentlig var.
Hvis du tar veien gjennom Veggli sentrum, vil du trolig legge merke til en diger bronse-statue på Numedals-tunet.
Det er bygdas aller største sønn, Johan Aasen, som står der. Planene om å hedre Aasen har eksistert lenge, men et viktig spørsmål har alltid stått ubesvart: Hvor svær skulle egentlig statuen være?
–Røslig kar, ikke sant? sier Bent Lønrusten og mener nok den 274 centimeter høye trefiguren som står ved siden av ham på gårdstunet - og ikke seg selv, enda han måler over 1,90.
– Så høy ble det altså påstått at han Johan Aasen var, sier Lønrusten.
Gården ligger på Konnerud utenfor Drammen og herfra har Lønrusten drevet en egen, privat kjempe-etterforskning de siste åtte årene.
Resultatet: Mange lange netter med nettsøk og telefonsamtaler. Kanskje litt hoderysting blant de nærmeste.
Men utvilsomt verdens beste Johan Aasen-samling.
– Kall meg arkivskuff-arkeolog, sier Lønrusten og legger fram en imponerende bunke på bordet. Mye av det er sånt som det går greit an å finne, hvis du bare går inn for det. Det er avisutklipp, film- og sirkusplakater fra storhetstiden da Aasen var Hollywood-kjendis i 1920-årene.
Men mye er sånt som de færreste har sett eller hørt om.
– Jeg har den første filmkontrakten han underskrev. Originalen, altså. Den opprinnelige dødsattesten fra sykehuset i California. Røntgenbilder av føttene hans. Og dette..., sier Lønrusten og holder opp en rund beholder.
– ... dette er en spole med filmen «Say Uncle» fra 1928, som det ifølge det amerikanske filminstituttet ikke lenger finnes noen eksemplarer av.
– Jeg har også testamentet til en landsbylege i Missouri. Der beskriver han hva som skal gjøres med de to skjelettene han har stående. Det ene skjelettet er restene av Johan Aasen. Det var der han havnet etter sin død. Han hadde solgt kroppen sin, skjønner du, og denne legen renskjærte liket og kokte beina for å få tak i skjelettet, sier Bent Lønrusten entusiastisk.
Vent.
Sa han kokt?
Han gjorde faktisk det.
– Hold an. Dette tror jeg vi må ta fra begynnelsen.
– Begynnelsen? Det hele begynte med at jeg gjorde en tastefeil, sier Bent Lønrusten.
Mytene faller
Det var i 2006 og Lønrusten skulle skrive en artikkel om kjente norskamerikanere for foreningen Sons of Norway.
– Jeg søkte i en filmbase på nettet og skulle finne ut mer om Harry Bratsberg, som spilte en av de gamle offiserene i MASH, men i stedet havnet jeg på siden til Harold Lloyd, den kjente stumfilmstjernen. På rollelisten til en av filmene hans, «Why worry?», så jeg navnet John Aasen. Han må jo være norsk, tenkte jeg. Det stemte, mora kom fra Veggli og var 2,20 høy ifølge enkelte nettsteder. Selv var han 2,79, sto det. Verdens høyeste mann, med andre ord. Kunne det virkelig stemme? Slik begynte det, forteller Bent Lønrusten.
– Det står mye rart. Et sted sto det for eksempel at Aasens mor kom fra den norske kystbyen Numedal, hvor alle var kjemper og lignet på vikinger.
I dag vet Lønrusten at Aasens mor, Kirsti Danielsdatter Hvammenheiet, bare var sånn passe høy og trolig lite krigersk. Hun emigrerte til Amerika i 1887.
- Lars Tollefsen Opsata (1833–72) skal ha vært 2,35 og Norges høyeste mann. Han ble kalt Lange-Lars, kom fra Ål i Hallingdal og emigrerte til Amerika i 1869. En notis i avisen Chicago Inter-Ocean opplyser at han døde allerede tre år senere, at han var en høflig og velkjent figur i bybildet og at begravelsesagenten ikke fant vogn lang nok til kisten.
- Henrik Brustad (1844–99) fra Ytterøya var 2,26 og i sin tid kjent som verdens sterkeste mann. «Stor-Henrik» oppholdt seg en periode i USA, der han reiste rundt med det berømte sirkuset til P.T. Barnum og løftet tungt. Han var også en populær gjest hos europeiske kongehus.
– Der traff hun Alfred Aasen og sønnen Johan ble født i Minnesota i 1890. Det sto faktisk «big son born» i fødselsannonsen i lokal-avisa, men han veide ikke 11 kilo (påstand Lønrusten fant på Wikipedia). Han var heller ikke to meter høy som åtteåring (annen påstand). Jeg har nemlig et skolebilde fra 1901. Da bodde han sammen med moren og to yngre søsken i Sheyenne Station i Nord-Dakota. På bildet ser «Johnie Aasen» ut til å være minstemann i klassen, sier Lønrusten.
Varierende høyde
Men da han dukker opp på et bilde neste gang, i 1916, har mye skjedd. Det er en notis i en lokalavis i Iowa. En stor mann er blitt observert i gatene.
– Vi trodde det var verdensmesteren i boksing. Men det var bare en kar fra Nord-Dakota som hadde besøkt onkelen sin, skriver avisen.
Mannen var Johan Aasen og han sto «six feet ten» i byens gater, kunne avisen fortelle. Seks fot og ti tommer. Rundt 2,08.
Snart blir Aasen en gjenganger i avisspaltene. Året etter meldes det i en overskrift at «giganten fra New Rockford» er for stor for hæren. Byens største borger klarte ikke den fysiske testen, går det fram av teksten.
– Her begynner vi å ane forvirringen rundt Johans høyde. De skriver nemlig at han er «eight feet tall», altså 2,44. Men jeg har sett det militære registreringskortet. Der er høyden oppgitt til sju fot og én tomme, 2,16, forteller Bent Lønrusten.
Slik fortsatte det. Nye avisutklipp, nye høyder. Helt opp i over ni fot (2,74) - altså større enn han som regnes som verdens høyeste mann av Guinness rekordbok, Robert Wadlow (1918-40) på 2,72.
Bent Lønrusten tror han har funnet sannheten. Den skal vi komme tilbake til.
Sideshow-epoken
I vår tid stanses ekstrem vekst med behandling. Johan Aasen måtte være som han var. Og prøve å gjøre det beste ut av det.
– I dag kunne han kanskje blitt en brukbar basketballspiller, men Johan hadde ikke særlig til karrierevalg. Han var en enkel gutt, tror jeg. Men veldig musikalsk - og veldig høy, sier Bent Lønrusten.
Johan ble sirkusartist. Ikke en av dem som opptrådte i det store teltet blant akrobatene og elefantene og klovnene - men en av dem som holdt til på utsiden. Alle sirkus med håp om å trekke mye folk, måtte ha et såkalt «sideshow», en utstilling av mennesker litt utenom det vanlige.
Det var kvinner med skjegg, det var kortvokste, det var personer uten ben og armer eller med for mange ben og armer.
Og en gigant.
– Det var selvsagt rift om å ha den største, husk at sirkus var svært på den tiden. Byer sto på hodet når togene kom. I 1923 hadde Johan kontrakt med sirkuset Al G. Barnes, som dro med jernbanen fra sted til sted med 1086 ansatte og artister og enda flere dyr. Det måtte 40 vogner til, sier Lønrusten.
Han har funnet fram til at Aasen i alt var tilknyttet 15 sirkus.
– Han ble omtalt som «Kjempen over alle kjemper», «Den norske giganten» og «Verdens høyeste nålevende mann» i reklamen. Det beviser for så vidt ingenting, det ble sagt det samme om andre, sier Bent Lønrusten.
Skrøpelig helse
Enda mer berømt ble Aasen da han havnet i Hollywood. I 1922 trengte en av tidens aller største stjerner, Harold Lloyd, en kjempe til sin nye, storslåtte stumfilm «Why worry?». Rollefiguren het Colosso, et godlynt troll med kronisk tannverk.
Kontrakten ligger foran oss på bordet, utarbeidet av Aasens rådgiver og filmstudioet. Det fremgår at lønna var 300 dollar i uka, og at innspillingen måtte være ferdig til sirkussesongen.
– Johan hadde litt flaks. Den kjempen som var booket inn, døde, sier Lønrusten.
Dårlig helse var vanlig blant gigantene.
– Johans kropp vet vi mye om, han gjennomgikk nemlig en grundig vitenskapelig undersøkelse ved Stanford-universitetet i 1936. Veksten skyldtes en svulst på hypofysen. Hormonforstyrrelsene gjorde at han ikke ble kjønnslig utviklet. Han slet med epilepsi og hadde tunnelsyn, sier Bent Lønrusten.
Den stumme kjempen
Johan Aasen medvirket i 13 filmer, blant annet sammen med Stan Laurel, Oliver Hardy, W.C. Fields og Rakkerungene. Han hadde bare småroller, noen sekunder her og der, men han ble likevel ofte brukt i markedsføringen. I Helan & Halvan-filmen «Should Married Men Go Home» er han på lerretet i cirka 15 sekunder, men han er likevel med på kinoplakaten.
Bent Lønrusten har regnet seg fram til Johans totale antall replikker i de 13 filmene: Én.
– Han sier «yes, sure». Med pipestemme.
Utover 1930-tallet var Aasens sviktende helse åpenbar, den digre mannen var innhul i kinnene og skranten. Sykehusbesøkene var mange. Palm Beach Post forteller om et av dem, høsten 1935. Beskrivelsen av hvordan det måtte 12 mann til for å løfte ham ut av ambulansen og at han okkuperte tre sykehussenger, er trolig overdrevet.
Fortsettelsen er av det dystre slaget: «Hans berømmelse, tiltrekning og formue forsvant med sykdommen. Det er fortsatt etterspørsel etter kjemper, men ikke syke kjemper».
Johan Aasen var sliten, både i kroppen og hodet. 1. august 1938 døde han på et sinnssykehus i California.
Historien vår kunne sluttet der. The End. Hvil i fred. Men Lønrusten fortsatte gravingen - ikke bokstavelig! - etter liket.
Det er nå det begynner å bli makabert.
Det er nå vi kommer til kokingen.
Solgte liket på forskudd
Vi lar Lønrusten berette:
– På dødsattesten står det at kroppen ble sendt til Barnard i Missouri - et sted totalt uten tilknytning til Aasens livshistorie. Jeg ble nysgjerrig, tok telefonen og fikk tak i noen som hadde greie på kirkegårdene der i byen. Nei, det var ikke gravlagt noen Aasen der. Men det hadde bodd en lege i byen for mange år siden, en lege med et meget spesielt interesseområde: Kjemper!
Legen het Charles Humberd og han hadde kjøpt Johan Aasens lik av sistnevntes advokat.
I en avisartikkel etter Aasens død kommer det fram at Johan ved et tilfelle hadde vært i pengenød, og testamentert kroppen til advokaten sin for en liten sum på forskudd.
– Men jeg vil jo ikke ha den, jeg gjorde det bare som en tjeneste! sier advokaten noe forskrekket.
Legen i Missouri tok forskningen sin seriøst. Og var bare interessert i skjelettet.
– Det fremgår at han først skar vekk bløtdelene og så kokte beina for å rense dem. Og så havnet skjelettet i stua, sier Bent Lønrusten.
De øvrige levningene ble returnert til California og gravlagt ved Forest Lawn Memorial, alle bekostninger betalt av Frimurerlosjen, som sto sterkt blant filmstjernene i Hollywood.
Skjelettet ble hengende hos landsbylegen til denne døde i 1960. I dag befinner det seg på et embryologisk museum i California.
– Der visste de ikke hvilket skjelett det var, så det måtte jeg fortelle dem. Humberd hadde nemlig to skjeletter stående. Jeg fikk tak i noen røntgenbilder av Johans føtter og tennene til han andre, så ordnet det seg, sier Lønrusten.
Juksehøyde
Men tilbake til dette med høyden.
Hvor høy var han, egentlig, mannen som ble kalt verdens høyeste?
- Humberd målte skjelettet til 213 centimeter, men han hadde tatt alt fra hverandre og satt det sammen igjen. Den sikreste målingen har jeg fra ei gammel dør på sentralsykehuset i Los Angeles. Det er et bilde der pasient Aasen står foran denne døren, barbeint. Jeg ringte en vaktmester der borte og døra står der fortsatt, den. Så da var det bare å få ham til å måle.
Her er noen av skuespillerne som har ført arven etter Johan Aasen videre, og spilt kjemper på film.
- Jack Earle, 232 cm: Earle (1906–52) hadde en lignende karriere som Aasen, som etterspurt sirkusartist og skuespiller i viktige, men små roller på 1920-tallet. Noen kilder hevder han var 2,60.
- Neil Fingleton, 232 cm: Fingleton (1980–2017) var den høyeste mannen i Storbritannia. Han er mest kjent for rollen som «Mag the Mighty» i TV-serien Game of Thrones.
- Max Palmer, 231 cm: Palmer (1927–84) var kjent som verdens høyeste proffbryter, men dukket også opp i småroller som «mutant» og «drapsape» i noen lavbudsjettfilmer på 50-tallet.
- Peter Mayhew, 221 cm: Mayhew (1944–2019) befant seg inne i Chewbacca-kostymet under alle innspillingene av Star Wars.
- Richard Kiel, 218 cm: Kiel (1939–2014) lagde trøbbel for Roger Moore/James Bond som drapsmaskinen «Jaws» i «Spionen som elsket» meg og «Måneraketten». Kiel hadde også mindre roller i filmer som «Pale Rider» og «Styrke 10 fra Navarone».
Carel Struycken, 213 cm: Nederlender (f. 1948) som spilte diger mann i kultserien «Twin Peaks». Han huskes også som butleren Lurch fra filmene om Addams-familien.
James Arness, 201 cm: Han blir liten i denne sammenhengen, men vi tar med Arness (1923–2011) likevel. Han hadde tross alt norsk bestefar, og udødelige hovedroller som Matt Dillon i «Kruttrøyk» og Zeb Macahan i «I ville vesten».
- Og?
- Og vi anslår høyden hans Johan til å være 2,19. Jeg må nok skru ham ned litt, sier Lønrusten og kikker opp på trefiguren på tunet.
219 centimeter? Hadde folk så dårlig øyemål for 100 år siden at de ikke så forskjell på 2,74 meter og 2,19?
- Vi må ta med i betraktningen hvordan han ble fremstilt. Han gikk alltid med en høy hatt og sko med høye juksehæler, ti centimeter, minst. Skoene ødela for øvrig føttene hans, røntgenbilder viser tydelige brudd i tærne, sier Bent Lønrusten.
Selvsagt kjenner kjempe-etterforskeren fra Konnerud til tærne hans. Noen vil sikkert ymte frempå om at interessen kan minne om en besettelse. Høflige som vi er, nøyer vi oss med:
- Hva sitter du igjen med?
- En hel haug med halvrar viten! Men forresten, sier Lønrusten:
- Tror du ikke det ligger en bra dokumentarfilm her?
NB: Denne historiske saken stod på trykk for første gang i 2014.
