Unikt innblikk i den tyske hysj-tjenesten
Spionredet med Bormanns nazi-villa
Tiden har stått stille i de gamle lokalene til den tyske etterretningstjenesten BND. Etter at en fotograf fikk tilgang til hysj-tjenestens indre gemakker – som også rommer en vaskeekte nazi-villa – har det ikke manglet på sarkastiske kommentarer.
Den ser mest ut som noe en kunstner har skapt. Men den opplyste inngangen du ser på foregående oppslag, er ekte. Det du ser er nemlig inngangen til en fotgjengertunnel som forbinder hovedkvarteret til den tyske etterretningstjenesten BND med en gate i småbyen Pullach nær München.
Den tyske fotografen Martin Schlüter (36) fikk i april 2012 - noen få måneder før Edward Snowden avslørte NSAs (National Security Agency) høyteknologiske spionasje - tillatelse til å fotografere hovedkvarteret til Tysklands svar på NSA for ettertiden.
I år flytter BND nemlig til nye lokaler i Berlin og Schlüter har derfor gitt ut bildesamlingen fra det hemmelige kontorlandskapet i fotoboken «NACHTS SCHLAFEN DIE SPIONE», «Om nettene sover spionene».
Fotografen forventer naturligvis et høyteknologisk kontorlandskap da han slipper inn i det aller hemmeligste. Avanserte computere, nattkikkerter, infrarødt og altfor avansert for gjennomsnittsmannen.
I stedet finner han teknologi du må tilbake til den aller første James Bond-filmen for å finne maken til. Først støter han på et forbudsskilt med en selvfølgelighet som at «Her er all fotografering forbudt». Deretter snubler han over en kennel for schæferhunder som tjenestegjør i etterretningen og vaktlistene deres, en bunker full av skum og dører pyntet med alt fra familiebilder og selvlagde hjerter til velkomsthilsener.
Alle har dekknavn
Innredningen er så gammeldags at Schlüter konkluderer med at den må ha stått urørt siden nazitoppen Martin Bormann bodde i sin villa innenfor de samme piggtrådsperringene på 1930-tallet. Villaen er for øvrig en del av overvåkingskomplekset.
Nå og da støter fotografen på ordknappe menn og kvinner. Som den gråhårede kjemikeren med hestehale fullt opptatt med å analysere giftige stoffer på kontoret sitt, som han har dekorert med bilder av dachshunder. Om hundene er hans? Nei, se det er hemmelig.
Og halvt eksentriske fru Meier. Kontoret hennes er som et mausoleum over Elvis. Men hun heter selvfølgelig ikke Meier. 90 prosent av de rundt 6500 ansatte i etterretningstjenesten bruker dekknavn slik som i spionfilmene fra 1960- og 70-tallet.
De vet ikke hva de andre ansatte egentlig heter eller hvor de bor. Dette forklares som en sikkerhetsforanstaltning i tilfelle dobbeltagenter. Og hva det enn er agenten som digger Elvis prøver å komme til bunns i, er selvfølgelig topp hemmelig.
Medieharselas
Siden den tyske etterretningstjenestens hovedoppgave er å skaffe sikkerhets- og utenrikspolitiske opplysninger om og fra andre land, ved hjelp av spionasje og andre midler, har tysk presse hatt mye moro etter at bildeboken fra hovedkvarteret i Pullach er kommet ut og avslørt hvor fortids hele operasjonen er.
Det anerkjente ukemagasinet «Stern» skriver for eksempel - etter å ha sammenlignet bilder av tysk etterretnings kontorlandskap med bilder av den høyteknologiske NSA-bunkersen i Fort Meade - at det ikke er rart at vi ikke visste at amerikanerne spionerte på oss.
.
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.