Nødhjelp i egen lomme
Samlet inn millioner til fattige barn - beholdt nesten alt selv
Terje Kristiansen (51) og kona klarte gjennom to selskaper å samle inn 6,7 millioner kroner til nødstilte barn i Øst-Europa. Men Tønsbergmannens nestekjærlighet rakk ikke lenger enn eget forbruk.
En ganske kul og morsom sjef. Popsveis med gele og et hjertelig smil. Tidvis kanskje vel barnslig og tullete til å være i slutten av førtiårene, syntes de unge jentene på kontoret hans, og de grove vitsene kom på løpende bånd. Men snill som dagen var lang.
Og raus. Telefonselgerne hans fikk ikke bare en brukbar provisjon og gratis kantine. De flinkeste selgerne ble også tatt med på dyre hotellopphold, og rett som det var strødde Terje rundt seg med vinflasker og andre premier til de ansatte.
Ergo hendte det at enkelte ansatte undret seg over om det kunne bli så mye til overs til de stakkars nødstilte barna i Øst-Europa. Da satte han på seg sitt mest positive og blide fjes, og svarte: - Bare denne måneden har vi sendt av gårde 30 000 kroner. Ikke verst, hva?
Det var - som så mye annet Terje Kristiansen har sagt i forretningssammenheng - et godt stykke unna sannheten. Den grelle virkelighet er at denne driftige Tønsberg-mannen som har atskillig mer sjarm enn fornuft og moral, bare har donert smuler til fattige smårollinger.
Av i alt 6,7 millioner kroner som ble innsamlet i to omganger siden 2005, gikk kun 20-30 000 dit de skulle. Resten gikk til drift av selskapene og eget forbruk.
15. mai viste tingretten i Tønsberg heller ingen stor omsorg for Kristiansen og hans kone, som var daglig leder av det siste selskapet. 51-åringen ble dømt til fengsel i tre år og fire måneder (seks måneder er gjort betinget), og får inndratt snaut 1,5 millioner kroner. Mens kona (45) får leve på statens regning i ett år og ti måneder (fire måneder betinget) og må si farvel til 546 000 kroner.
Les også:
De lærte Max Manus og Kjakan å drepe
Pengene rant inn
Ekteparets bedragerske krumspring viser nok en gang at Norge fortsatt er et eldorado for pengeinnsamlere. Ingen har oversikt over hvilke innsamlere som er seriøse og useriøse. I dag kan hvem som helst starte innsamling av penger til veldedige formål, og folk åpner fortsatt lommeboka ukritisk. Derfor dukker det nærmest årlig opp svindelsaker knyttet til innsamling.
For Terje Kristiansen tok yrkeslivet en ny retning da han måtte slutte som sveiser på grunn av allergi i 1998. Han begynte som telefonselger for firmaet Multirespons, og ble regnet som en av de beste. Men fem år senere takket han for seg fordi «sjefene var for tøffe med de ansatte».
En av hans kolleger i Multirespons husker ham slik: - En likandes kar. Alltid blid og positiv, og lett å prate med. En viss sjarm hadde han også.
Etter korte opphold som telefonselger hos to andre firmaer, bestemte Kristiansen seg for å starte for seg selv i september 2004. Hans selvbilde som en dyktig selger, var skinnende. 17. august 2005 endret han navnet på sitt enkeltmannsforetak til Barna i Nød. Den oppgitte virksomhet var humanitært arbeid og hjelpe mennesker i nød.
Til tross for at de ikke fant et konkret mål å støtte i Bosnia, fortsatte Kristiansen gjennom sine ansatte - skoleungdom i alderen 15-16 år - å samle inn penger til Barna i Nød. Derimot bevilget han seg selv en månedslønn på 15-20 000 kroner. Slik gikk firmaet i null hver måned. Altså lite igjen til veldedighet.
Tønsberg Blad ble i mai 2006 meget nærgående. Under det første intervjuet med avisen fortalte Kristiansen om at de ville støtte et rehabiliteringssenter i Mostar - Caritas - som trengte rullestoler, andre hjelpemidler og leker. 100 prosent av overskuddet skulle sendes til Bosnia. Nærmere 200 000 kroner sto inne på en innsamlingskonto i Norge. Han skulle bare se om de brukte pengene riktig først.
Men Tønsberg Blad gjorde et solid stykke gravearbeid, og i slutten av måneden kunne de avsløre at Caritas ikke hadde mottatt en eneste krone fra Barna i Nød. Og ville heller ikke få det. Kristiansen, som avviste alle påstander om juks og fanteri, hevdet nå at deres støtte i stedet skulle gå til et barnehjem i Mostar.
- Vi skal støtte dem hver måned. Vi mangler bare en kode for å kunne sende penger nedover, men når den er på plass, begynner pengene å fosse ut. Da blir det moro! sa Kristiansen.
Som videre påsto at han før jul hadde gitt 20 000 kroner til en kristen stiftelse som drev nødhjelp i Romania og Ukraina. I retten fortalte stiftelsens leder at de hadde mottatt 10 000 kroner fra Barna i Nød i 2005. Da la Kristiansen til at også et tvillingpar i Bosnia var tilgodesett med 10 000 kroner.
Ferietur til Mauritius
Men selv om givergleden satt langt inne, var det ingenting i veien med kreativiteten til herr Kristiansen. De ansatte fikk beskjed om å si at 70-80 prosent av pengene gikk til nødstilte barn. Og henvendelsene ble tilpasset årstiden. Om vinteren skulle giverne få vite «at nå fryser barna i Øst-Europa» og at et bidrag ville gi disse barna varme klær.
Barna i Nød holdt det gående helt til mars 2009. En rekke personer var da blitt forledet til å overføre i alt minst 4,4 millioner kroner til tre forskjellige kontonumre som alle bar navnet til Terje Kristiansen.
«Berit» var en av telefonselgerne som jobbet til og fra et par-tre år. Hun opplevde både en koselig og merkelig tid.
- For oss unge som slet med å få jobb, var det på en måte kult. Ikke noe jobbintervju, bare å sette i gang. Hvem som styrte, var det vanskelig å vite. Det var en annen mannlig leder der også en stund. Terje stakk stadig innom, skravlete og smågrov i praten, men veldig ålreit mot oss. Etter hvert var vi flere som lurte på om han sendte noen penger i det hele tatt. Det kostet jo å drive kontoret og han var spandabel. På den annen side fikk vi inn ganske mye penger hver måned. Og vi fikk ikke inntrykk av at Terje var velbeslått. Selv om han dro til Mauritius med den andre lederen. Noen av oss følte at han innimellom snøt oss for provisjon. Han sa ofte at ikke alle giverne hadde betalt. Da jeg hørte om svindeltiltalen, tenkte jeg at han kanskje hadde underslått en million. Men jeg fikk sjokk da jeg hørte tallet 6,7 millioner!
Trinn to i svindelsaken begynte 6. mai 2008. Da ble Barna i Øst-Europa startet opp med Kristiansens kone som daglig leder. I motsetning til sin lystige mann, ble hun oppfattet av de ansatte som streng og sur. Men pengene rant inn til dette selskapet også. Faktisk hele 2,3 millioner kroner fram til begynnelsen av 2011. Den siste giroen som politiet fikk tak i, ble sendt 25. mars i fjor. Av disse pengene gikk bare 10 708 kroner til et barnehjem i Bosnia.
Nå kunne Kristiansen bevilge seg opptil 50 000 kroner i månedslønn. Inntektene ble dog holdt hemmelig for likningsmyndighetene. I tillegg benyttet både han og kona, som hadde slitt med anstrengt økonomi i mange år før «veldedighetsånden» kom over dem, bedriftskortet til privat bruk.
I politiavhør sa Kristiansen at han «innrømmer at det gikk litt til hodet på ham å se at det gikk så mange penger inn på kontoen til Barna i Nød», og at han derfor ble for grådig og tok ut for mye i lønn. Han uttalte også til politiet at «de vet jo ikke at de blir bedratt». Med andre ord: Siden giverne ikke visste at pengene ikke gikk videre til veldedighet, var det ikke så farlig. Den holdningen vant ikke mye sympati i retten.
For Terje Kristiansen, som tidligere er domfelt to ganger, blant annet for bedrageri og grovt tyveri, er det uansett tilbake til smalhans. Svindleren har neppe klart å legge seg opp penger. Alt er forbrukt. Ekteparets hus på Nøtterøy er nøkternt. Den nye livsstilen likeså.
Og den tilliten han nøt hos så mange, er ikke lenger verdt så mye som et telleskritt.
Burde vært stoppet før?
Allerede i 2004-2005 stengte skatteetaten kontoen til Barna i Nød en stund fordi de mistenkte svindel. Da Skatteoppkreveren i Tønsberg kommune igjen dukket opp hos Terje Kristiansen i februar 2008, fikk den mye å rapportere hjem om. Manglende regnskap, skattetrekk og arbeidsgiveravgift m.m. Det ble sendt en melding til politiet om at her var det noe helt annet enn bare regnskapsrot. Først tre år etterpå gikk politiet til aksjon og pågrep ekteparet.
- Den meldingen om svindelmistanke i 2008 omhandlet fire innsamlingsselskaper, to tilhørende Kristiansen og to som fortsatt etterforskes. Vi hadde ikke kapasitet til å ta saken raskt den gang, sier politiadvokat Nina Aaskjær i Vestfold politidistrikt til Vi Menn.
Men Kristiansen burde i de flestes øyne vært stoppet før?
- Økokrimgruppa er ikke store teamet, og vi har alle sakene i hele Vestfold. Å gå gjennom kontoutskrifter osv. i et firma, tar veldig mye tid, sier Aaskjær.
I det ene av de to andre selskapene som etterforskes, begge tilhørende i Tønsberg-distriktet, er det snakk om svindel for 16 millioner kroner. To personer er siktet.
- Vi håper på å få tatt ut en tiltale før sommeren, sier politiadvokaten.
Innsamlingsskandalen
En profilert fotballspiller og hans kompanjong klarte gjennom flere telesalgsfirmaer å samle inn 29 millioner kroner til flere organisasjoner som hevdet de drev med nødhjelpsarbeid.
Bare 564 000 kroner av disse midlene gikk til gode formål. 26 millioner ble tilbakeført til duoens selskaper, resten ble brukt til private formål og til drift av organisasjonene.
Duoen ble i begynnelsen av fjoråret ilagt to års konkurskarantene.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 04/09 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.