Gjeddejakt på Toten

Jakt eller fiske? Det kan vi saktens spørre oss når vi møter karene ved Einavatnets bredder iført vadebukser, klepp og hagle.

Det handler om gjeddeskyting. Svaret på spørsmålet er at disse karene er både jegere og fiskere, og at aktiviteten de bedriver i ukene før og etter nasjonaldagen er begge deler. Om det er lovlig? Ja. I Einavatnet er det eget jaktkort på gjedde.

Einar Dotseth og kompisene Amund og Frank bor ved Einavatnet på Toten og er ivrige friluftsfolk som jakter hele høsten og fisker både vinter, vår og sommer. I gjeddas spillperiode kombineres disse interessene, og gutta bedriver den tradisjonelle aktiviteten gjeddeskyting. Mai er tiden. Nøyaktig når bestemmes av temperatur og andre værforhold, sier karene.

Det er når gjeddene går inn på grunna og viser seg i overflaten - "slår" - at vi kan snike oss innpå dem og skyte. Ideelt skal gjedderyggen være over vannflaten. Haglladningen mister raskt fart og energi i møte med vannet. Gjedder som står mer enn en halvmeter under vann unnslipper vanligvis. Derfor er det svært korte hold som gjelder. Skudd på over to meters hold er nytteløst. Jegerne må derfor snike seg inn på gjedder de ser i overflaten - og det er ikke uvanlig at de (nesten) tråkker på gjedder som står i sivet når de avanserer i sivet. Slike "støkkgjedder" er vanskelige å få has på.

Svimeslått eller skutt

Vi kan enten skyte direkte på gjedda eller rett ved siden av. Trykkbølgen i vannet svimeslår da fisken, som kleppes og avlives. Det gjelder å være rask med kleppen - ellers kan fisken kvikne til og forsvinne med et slag med halen.

- Hanngjeddene er inne og slår over en lengre periode enn hunnene - sikkert fordi de leter etter hunngjedder. De kan jaktes på da, men det er vanskeligere enn under skikkelig spill/lek. Da står "purkene" stille, ofte med en flokk hanner rundt seg. En annen fordel er at fisken er så opptatt av leken, at de nesten ikke enser oss når vi sniker oss inn på skuddhold, forteller Einar, som har drevet med dette siden han fikk hagle da han var seksten.

- Dette er spennende! Det er derfor vi driver med det. Samtidig ønskes det å redusere gjeddebestanden her. Det er artigere å skyte gjedde enn å drive med ruser. Etter spilltiden fisker vi med stang. Helst dorger vi, fortsetter han.

Kåte "krokodiller"

- Gjeddene blir store her. Det er ikke uvanlig å skyte gjedder på fem-seks kilo. Den største jeg har vært med på skyte var på tolv kilo, forteller Einar mens vi speider ut over vannflaten og ser etter bevegelser som kan være forårsaket av kåte gjedder på vei inn til orgie i sivet.

- Mest vanlig er det å få hanngjedder på tre-fem kilo. Har man uttelling kan det bli tre-fire gjedder i et skudd eller en situasjon, så tett står de når det går for seg under leken, fortsetter han mens vi forsøker å skille vannløperes spor i overflaten fra ryggfinner på "krokodiller".

Vi beveger oss i sakte tempo i ankeldypt vann på gressbunn mens vi speider etter bevegelser og lytter etter plaskelyder. Der! Vi ser og hører plasket på likt - hundre meter fra oss. To minutter etter er vi på "post", vi vet vi er nær gjedda og bevegelsene blir mer forsiktige. Fem minutter, ti minutter, en meter, to meter. Bang - Einar ser en gjedderygg, og fyrer av et kjapt skudd. Men gjedda trekker det lengste strået, unnskyld sivet.

Vi fortsetter snik- og vakjakta, og ser et par gjedder til - uten hell.

- Dette er ikke dagen, konkluderer Einar og kompis Amund. Er det "dagen" formelig koker det i denne vika - Amund drar hjem, mens Einar blir igjen, mest til ære for Vi Menn som gjerne vil prøve litt til.

Siste sjanse

Så ringer telefonen. Kompisen Frank er også ute - og har klokkertro i en annen vik med siv og grunt vann. Heller ikke her er gjeddene skikkelig i farta - selv om vi både ser og hører plask. Frank skyter etter ei gjedde også.

- Ei svær purke, men det ble bom. Pokker! utbryter han.

Etter hvert må vi innse at det ikke vil seg, og setter kursen hjemover. Det har ikke gått mer enn fem minutter da telefonen kimer. Frank har stoppet i vika bak stasjon på Eina - en av "hotspotene".

- Her koker det, jeg står og sikter på ei gjedde, lyder det. Einar og Vi Menn er der noen minutter etter - og så er det action. Her slår det gjedde flere steder og gutta begynner å skyte. Nå blir det gjedde, men bare relativt små hanngjedder. "Purkene" slapp unna. Einars hanngjedde var en av flere beilere rundt "ei svær purke", og han angrer litt på at han ikke avfyrte et dobbeltskudd. Frank må også se den store hunngjedda forsvinne uten skuddsjanse. Men han får skutt et par skudd i andre situasjoner.

Omsider ble spenningen utløst, også for jegerne. Men noen purke ble det ikke, bare beilere.