Storørret på overtid

Giftig fisk er gull verdt

Etter at Mattilsynet advarte mot gift, er det slutt på yrkesfisket i Mjøsa. Det gir tidenes sportsfiske.

Vi dro til Vänern - tre timers biltur unna Østlandet.

Rrrrrrr! Det hviner i en av de ti fiskesnellene, og et snøre løser ut fra dypriggen.

Det må være gjedde. Den jobber hardt, men gir seg fort. For fort. Likevel, en femkilos gjedde på nær meteren gjør tross alt litt motstand.

Før slukene og wobblerne var i vannet, hadde loddtrekningen avgjort at Per Lindberg (43) skulle kjøre denne fisken.

Noen minutter etter hugget lempes den ubønnhørlig om bord i båten. Men gjedda er heldig. Ingen har lyst på den, og den får slippe med en kort tur i friskluft.

Sammen med tre glade fiskere fra Nannestad utenfor Oslo, som hvert år rømmer koner og barn for å dra på skikkelig guttefisketur, reiste Vi Menn til Sveriges store fiskeattraksjon.

- Som regel blir det lavvoliv ved et skogsvann inne i Marka, forteller regnskapsmann Tore Hagen (42). - Denne gang ville vi gjøre noe annet.

Dermed ble det hyttetur til Vänern i Sverige og leie av stor trollingbåt med egen skipper.

- Vi håper selvsagt på en relikt laks, men vet jo godt at sjansene tross alt ikke er så store på bare én fiskedag. Men får vi fisk, det spiller ingen rolle hva slags, er dagen uansett vellykket.

Plutselig er den der

Skjønt, vellykket har turen vært fra før vi gikk om bord. Ikke en sky på himmelen, shortstemperatur klokken åtte om morgenen, og en bris så flau at ikke engang krusningene på sjøen lar seg krumme.

Timene går fort, og skipper Mathias Lindquist (28) på "Af Trolle" serverer flere måltider. Et og annet kort hvin i en snelle vekker pulsslagene i oss, men ellers er livet på Vänern døsig både over og under vann.

Riktignok viser ekkoloddet at det er godt med fisk der nede på ca. 30 meters dyp. Dypriggene justeres jevnlig for å treffe fisken så godt som mulig.

- Fisken jagar upp, sier Mathias og sørger for at slukene passerer noen meter over dem. Men nei da, fiskene er tydeligvis mette i dag.

Vi har leid trollingbåten til klokka fire. Og da kursen settes mot Ekenäs ytterst på Värmlandsnäs - odden som stikker ut midt i Vänern - må vi, med mer eller mindre solbrente neser, bare innse at det ble med den ene gjedda.

Hvor stor er muligheten for at laks eller ørret biter på nå, spør jeg skipperen, vel vitende at etter åtte resultatløse timer, er sjansen minimal.

- Så lenge snørene er i vannet, er sjansene like store hele tiden, trøster han.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Ikke før har han sagt det, så smeller det i en snøreklype og en snelle hyler i vei. Jørn Idar Engh (54) hadde nok også gitt opp håpet om å få kjøre fisk. Nå står han plutselig og pumper i stanga.

Rekordfisk

- Laks eller ørret, sier Mathias.

Skapningen i den andre enden av snøret viser rå kraft og atskillig bedre kondis enn gjedda. Den gir seg definitivt ikke uten durabelig kamp.

Jørn pumper og sveiver. Fisken kommer noen meter nærmere, drar ut igjen like mye snøre. Men Jørn jobber - og med den ti tonn tunge båtens stadige sig fremover, gir motstanderen snart opp.

Og hvilket trofé. Jørn Engh har ørreterfaring fra Oslomarkas vann, men kiloen var ikke nådd på rekordlisten hans. Mannen stråler naturligvis av lykke da vekten passerer fire og en halvt kilo.

- Jeg sto ikke akkurat først i køen da fiskelykke ble utdelt, medgir mannen med kallenavnet NoFishEngh blant kompisene.

- Hadde, utbryter Tore - BigFish-Engh er ditt nye navn.

- Nå må jeg ha meg en konjakk, gliser BigFish, mens skipper Mathias sveiver inn resten av snørene og setter kursen tilbake mot Ekenäs havn.

Trollingfiske kan være en tålmodighetsprøve. Men når fisken først biter, er det sjelden noe småtteri. Bitt av trollingbasillen kan du også bli, og vi, ja vi må selvsagt tilbake.

Det er nemlig mye fisk i Vänern, og laksen skal vi ha - en vakker dag.

Denne saken ble første gang publisert 22/05 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.