Gode råd mot flått, knott og mygg

Like sikkert som at sommeren er her, er insektene blant oss - og med dem følger stikk, kløe, sur svie og bekymringer. De fleste insekter i Norge er mer plagsomme enn direkte farlige. Flåtten er unntaket. Strategiene for å unngå insekter, eller i det minste redusere antallet stikk er utallige: Vi "kler" dem ute, smører og sprayer, og vi brenner spiraler eller kjederøyker sigaretter.

Flått lever omtrent i to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og formering. Det er i larve- og nymfestadiene det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. Åtte arter finnes i Norge. Skogflått er vanligst, og det er den som er smittebærer.

Flåtten setter seg i høyt vegetasjonen, der den avventer passerende dyr. Det er ofte mye flått der det ferdes rådyr og hjort. Høysesong er april og oktober. Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, og det er mye flått langs Oslofjorden. Den finnes langs kysten opp til Brønnøysund, også i innlandet.

Flåtten kan være bærer av bakteriegruppen Borrelia.. Hvis den fjernes før det har gått 24 timer, antar man at bakterier har hatt liten sjanse for å bli overført. Boreliabakterien kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.

Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien. 5 % av dem som blir infisert av denne bakterien, utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig. Også hunder som angripes av flått, kan bli syke.

Hjortelusflue er en av lusfluene, og er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Den er kjent som både hjortelus og elglus. Hjortelusflua er 4,5-5 mm lang, og ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold.

Den har spredt seg nord- og vestover i landet. Hjortelusflua svermer i store mengder i august, september og oktober. Så snart insektet finner et passende vertsdyr, setter det seg på dyret og feller vingene. Hos elgen overvintrer hjortelusflua i de dype lagene av pelsene.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Hjortelusflua kan angripe mennesker, og kan bli meget plagsom om den opptrer i stort antall. Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Dersom den skulle stikke for å suge blod, kan det blir et stygt stikkmerke, men den bærer ikke med seg farlige virus.

Hjortelusflua angriper også gjerne hund, men den kan ikke bruke verken hund eller menneske som vertsdyr. I den senere tid er det oppdaget av hjortelusflua kan medvirke til håravfall og i verste fall død hos elg.

Mygg er en gruppe av tvingene. Myggen er 4-5 mm lang (kroppslengde). Det er 29 familier i Norge, med omtrent 2000 arter. Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som stankelbein. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt ei flue, som hos hårmyggene, gjødselmyggene og knotten.

Bare noen få arter stikker eller biter, men de som ikke gjør det, kan likevel være til plage for mennesker når de er mange nok! Stikkemyggene gir ofte fra seg en lav, men tydelig lyd når de kommer flygende. Hunnmyggen stikker for å suge blod, som er viktig for å kunne utvikle mange egg. Det er hunnen som stikker, hannene er fredelige og besøker blomster for å finne mat (nektar og pollen). Men også knott og sviknott kan opptre i store svermer, på jakt etter blod. Disse artene biter hull på huden og er plagsomme, særlig etter regnvær, like etter solnedgang og lignende. Mygg overfører ikke sykdommer i Norge.

Knott er en familie av kraftig bygd mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 knottarter er kjent i Norge. På Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten. Knottene er små til middelsstore, kraftige mygg (1,2-6 mm).

Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Når knottene drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Tuneflua er en blodsugende knottart som klekkes i traktene ved Sølvstufoss i Ågårdselva, en sideelv til Glomma. Tuneflua finnes over hele landet, men har fått navnet «tuneflue» fordi den er mest utbredt i områder rundt Glommavassdraget som ligger i tidligere Tune kommune.

Tuneflua har eksistert i området i uminnelige tider, men størrelsen på bestanden varierer noe fra år til år, dels på grunn av naturlige svingninger og dels på grunn av at vannstanden i Ågårdselva varierer. Tuneflua kan opptre lokalt i store mengder i en to-treukers periode rundt midtsommer. Den finnes først og fremst i Sarpsborg, men voksne tunefluer kan fly 10-15 km, så den opptrer også i nabokommunene.

Denne saken ble første gang publisert 30/05 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.