Fiske i Nordmarka
Mange oslofolk reiser over bekken etter fisk. Bare kort vei fra travle bygater kan du fiske ørret i kilosklassen. Nå skal det straks tilføyes at mesteparten av fisken du får, er av steikefiskstørrelse. Til gjengjeld er det mye fisk i mange vann, og de fleste opplever å få fisk til panna i løpet av en tur.
Fiskeguide
Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) holder til i Sørkedalen med eget klekkeri. En rekke OFA-lag driver fiskestell og oppsyn på dugnad, og det slippes ørret i vannene i forhold til behov. Noe kalking hører også med. OFA har egen internett-side www.ofa.no, der du kan se fangstrapporter, lese om den årlige fiskekonkurransen m.m. OFA utgir årbok med mye nyttig informasjon, og dessuten Fiskekartbok der alle vann er omtalt med angivelse av fiskearter og bestander.
Fiskekort: Du kan kjøpe fiskekort over internett på Inatur, du kan kjøpe todagers kort og ukekort via SMS, og du kan handle kort i sportsbutikkene Slemdal Sport, Glømmi Sport Nittedal, G-sport, Sønsterud Sport Manglerud, Torshov Sport, Nordisk Fiskeutstyr, Jesting Sport og Sportshuset. Videre får du kort hos Statoil. Dessuten er det salg ved bommene ved noen innfartsveier til Marka.
Fisketider: Fiske kan drives hele året, men elver og os er fredet i gytetida. Isen i Marka går vanligvis i slutten av april, og legger seg ofte i slutten av november.
Atkomst til vannene i nordøst: Fra Oslo kan du bruke bil opp Nittedal mot Harestua og sykle eller gå til fots langs veier eller stier som nås via hovedveien mellom Hakadal og Stryken, der det også går tog. Det er også mulig å dra sørover fra veien mellom Harestua og Mylla.
Oslo har fiskevann på alle kanter. Den som foretrekker hvitfisk, har veldig bra muligheter blant annet sørøst for hovedstaden, med flere vann som årlig leverer abbor oppimot tokilosmerket. Snakker vi om ørret, kan du oppleve bra fiske både i Østmarka, Vestmarka og Nordmarka. Det er dessuten abbor i de fleste av vannene, og den har alltid vært en mye benyttet matfisk i området.
Nordmarksveiene er stengt av bommer, så her må du satse på å gå til fots eller sykle. Det er et stort skogsbilveinett i området, og merkingen er god. Merkede stier og skiløyper gjør det lett å finne fram utenfor veiene.
Nesten ved alle vann finner du egnede teltplasser, dessuten er det ofte granskog rundt og brukbare plasser til gapahuk. Noen steder er det tilrettelagt med bålplasser, men skogbrannfare og bålforbud må respekteres i den tørre perioden.
De fleste store vann i Marka har bunn bestående av stein, grus og sand. Dette kan variere med mudderbunn. Helt nord i området blir det mer kalkrikt, så enkelte vann har stort siktedyp. Nordmarka er likevel kjent for sitt brunaktige humusvann, men det hindrer ikke at det er fint fiske de fleste steder. En del av vannene kalkes.
De små tjernene preges ofte av gyngemyr, og mang en markafisker har plumpet med fiskestang i neven. Et tips er å gå svært forsiktig, også for å unngå at fisken skremmes. Noen store slamper av gullblanke markaørreter er tatt av ålende og krypende fiskere, mens den uforsiktige ofte må nøye seg med sulten småfisk!
Røyefisket i Marka foregår hovedsakelig rett før jul. Det tradisjonsrike fisket med lokkeskje begynner allerede før isen legger seg. Da gjelder lange stenger, og dessuten bør du finne et varp, som gyteplassene kalles her. Agnet er "veamark" eller maggot.
På den første isen kan du ha fint røyefiske, men noen fristes så tidlig at de blir våte på kjøpet. Med snødekt mark er forholdene ideelle. Kikkefiske er utbredt i mange vann, men sikten og dypet begrenser dette mange steder. Du kan ta røye hele vinteren, men det er gjerne først mot slutten av vintersesongen du igjen opplever at røya virkelig er på hogget. Om sommeren tas det svært lite røye i Marka.
Flue, sluk og mark: Nordmarka byr på fluefiske fra isen går og til den legger seg. Her kan du fiske med det meste, men resultatet blir best ved å følge svermingene og bruke imitasjoner. et er fjærmyggen som starter det hele når isen har gått. Fisket er ikke lett, og ofte beiter fisken langt fra land. Men i juni kommer etter hvert andre aktører til. Den som har opplevd en real maursverming i Marka, har også sett hvordan ørreten " går bananas". Om du bare skal velge én eneste flue, er ikke maur noe dårlig valg.
Døgnfluene danser etter hvert sammen med myggen, og de ivrigste markafiskerne sover nesten ikke om natta når det blir tid for vulgataklekking. Streamere er effektivt, særlig om natta, når sultne ørreter er på jakt langs land.
Selv om mange av vannene i Marka er forholdsvis dype, blir overflatevannet lunkent allerede etter sankthans, og garvede markafiskere holder seg borte i juli. Visst vaker fisken fortsatt, men da helst i seine kveldstimer og om natta. Først ut i august kommer fluefiskerne tilbake, og det samme gjør fisken.
Utover høsten vaker det igjen mye i vannene, og det er fjærmyggen som avslutter sesongen rett før isen går. De som fisker på den tida, kan ta noen av årets beste fangster når sola varmer på ellers kalde høstdager. Dessuten er ørreten feit og fin etter sommerens etekalas!
Mark hele året: Nordmarka fiskes det også mye med mark. Mark og dupp er effektivt, men bunnmeite har nok erstattet en del duppfisking etter ørret. Til abboren er derimot dupp og mark fortsatt folkefisket.
Det er effektivt å kaste mark og søkke med lettspinnstang for å nå fisken langs bunnen, men noen markavann har brysomme vindfall og kvister på bunnen. Her må en forsøke seg fram, og gjerne besøke vannene når det er tørke for å studere bunnen. Fordi nesten alle de store sjøene er demmet opp, varierer vannstanden noe. Dammene stammer fra tømmerfløtingens tid, og sjøene er dessuten drikkevann for Oslo.
Harving er en fiskemetode som muligens opprinnelig kommer fra Nordmarka. I alle fall har metoden vært brukt fra gammelt av, og den har også bevist at den er effektiv, ikke minst til stor fisk.
Prinsippet består i å kaste ut ei klyse med flere marker på én krok, og så nappe dette bortover i overflaten. Kanskje tror ørreten i første omgang at dette er en frosk.
"Veamark" er ellers et agn som forbindes med Marka. Dette er billelarver som finnes mellom barken og veden, og de brukes først og fremst under pilkefiske etter røye med blink. Noen setter også veamark på mormyshkaen under ørretfiske om vinteren.
Slukfiske: Åsenskjea, Sølvkroken spesial i gull og Droppen har lenge vært noen av favorittslukene i Marka. Fordi vannene gjerne er litt brunfarget, velger garvede markafiskere oftest sluker i gull eller kobber. Fisken tar sluk ikke lenge etter at isen har gått, og wobbler har også vist seg å være svært effektivt.
Dorging fra kano er den metoden som har gitt flest store ørreter de seinere åra. Dette er tillatt i de store vannene, men ikke i de middels store og små. I enden av snøret henger det da gjerne en wobbler som etterligner ørekyte eller smårøye. Men wobblerkasting fra land er også effektivt. Fordi mange av vannene er forholdsvis brådype, er det mulig å nå også den store ørreten fra land, særlig om kvelden og natta.
Mer enn 30 "villmarksvann": Området har også en rekke små, spennende vann der du kan få store overraskelser. I mange av dem er det tatt ørret på kiloen, i noen er det større fisk. Du finner dem på OFAs kart som grønne små flekker. I terrenget er dette mindre vann og tjern, noen så små at du nesten kaster over med flue. Dette er spennende vann med rene ørretbestander eller også abbor. Vannene har lav grad av tilrettelegging, og du finner dem gjerne vekk fra allfarvei:
Gjerdingen: Her dominerer dels småvokst røye og sik, men du kan overraskes av stor abbor, og den fiskespisende ørreten kan nå bra størrelse. Skal du ta stor ørret, anbefales dorging fra båt/kano. Mulighet for stor ørret, spesielt et stykke utpå vannet. Vanskelig vann å fiske fra land.
St. Fyllingen: Fin bestand av ørret og abbor. Flytering tillatt.
Katnosa: Et av de vannene i Marka der det er dorget mange store ørreter. Velegnet for fiske fra kano. Bestand også av abbor og sik.
Svartvatn: Ørret og abbor.
Grimsvatnet: Jevn bestand av ørret og abbor. Kilosørret forekommer.
Store Daltjuven: Fin ørretbestand, dessuten røye, abbor og sik.
Store Skillingen: Hit er det kort vei, men du kan likevel få en overraskelse i form av stor fisk. Hovedsakelig abbor og ørret, også gjedde. Båtvann.
Store Sandungen: Her tas det år om annet ørret på mange kilo, og vannet er kjent for isfiske etter røye i området mot demningen og ved Sandungskalven. Bestander også av abbor og sik.
Hakkloa: Stor bestand av dels småvokst røye gir grunnlag for en stamme av storvokst ørret. Velegnet for bruk av kano. Også bestander av abbor og sik.
Smalvann: Fint ørretvann med fisk på 300-400 gram og større, dessuten abbor.
Måsjøene: Begge vann har fine bestander av ørret og abbor.
Nordvannet: Har ørret, røye og abbor. Er du heldig, kan turen hit gi flott fisk.
Elvannet: Flytering tillatt. Vann som kan gi fin røye, dessuten ørret og stor bestand av abbor.
Langvann: Ørret, røye og abbor. Flytering tillatt. Spennende vann for tidlig røyefiske.
Trehørningen: Båtfiske tillatt. Bestander av fin ørret og abbor.
Helgeren: Spennende vann der det finnes stor splake (blanding av bekkerøye og kanadarøye) etter tidligere utsettinger. Det er dessuten tatt eventyrlige ørreter her på dorging, og vi snakker da om vekter på over fem kilo. Men regn ikke med å få storfisk på hver tur. Lett tilgjengelig for kano.
Lille og Store Gørja: Ørret og abbor i begge vann, mest smått i Lille Gørja.
Harestuvannet: Populært pilkevann med dels fin abbor, dessuten fiskes sik på mormyshka. Spredt bestand av dels fin ørret, dessuten både gjedde og lake. Båtvann.
Strykenvannet: Grei bestand av ørret, dessuten samme arter som Harestuvannet.
Hakadalselva: Her kan du få overraskelser i form av fint ørretfiske, mest om våren. Harr forekommer.
Hele saken stod på trykk i Villmarksliv nr. 8/2006