- Målet er ikke at alt skal være så perfekt hele tiden!

Karoline Aspaas Kvinnesland (25) var ganske ukjent før hun meldte seg på konkurransen om å bli årets ShapeUp-jente. En «underdog» med fersk blogg og 400 følgere på Instagram-kontoen.

Men selv om hennes konkurrenter hadde langt mer sus i sosiale medier, sjarmerte Karoline både publikum og jury, og nå har hun blitt kåret til historiens første ShapeUp-jente.

Cover-jenta vår har mye energi. Det er omtrent som om hun bobler over av smil og latter.

Likevel har det kostet å holde seg fulladet i en over gjennomsnittet aktiv hverdag som danser.

Konsekvensene av å gjøre det motsatte har hun nemlig fått kjenne på kroppen.

Følte seg kronisk fyllesyk

- Jeg burde ha forstått signalene da jeg i løpet av to uker fikk en solid strekk i brystet, en låsing fra bekkenet og opp til nakken og hjernerystelse. I tillegg var jeg syk stort sett hele tiden, sier hun.

For snart seks år gikk hun på en smell, nemlig. En kraftig en.

– Jeg elsket både dans og skole, og ville være så flink som mulig på alle arenaer. Jeg skjønte ikke hvor høyt gir jeg kjørte kroppen på før det var for sent.

Det var da Karoline flyttet til Oslo for å ta forstadium til dans, at det gikk galt. Skadene kom som perler på en snor, og influensaen var hakk i hæl. Ironisk nok hadde Karoline roet ned tempoet da hun flyttet til hovedstaden, men det var også da kroppen sa ifra. Nok var nok.

– Det føltes ut som om jeg var kronisk fyllesyk. Det verket i alle ledd, og jeg vekslet mellom å være kald og varm. Bare det å gå fra soverommet til kjøkkenet slet meg ut. Jeg har alltid vært en veldig glad og pratsom person, men nå klarte jeg så vidt å si en hel setning uten å måtte trekke pusten og samle krefter.

Utbrent i seks måneder

Hverdagslige gjøremål som å gå på butikken, snakke med venner på telefonen eller sette på en klesvask ble et ork. Jevnlige prøver hos legen fortalte likevel at alt var i orden, til tross for at kroppen skrek om det motsatte.

– Jeg var helt utkjørt, og ingen leger kunne fortelle meg hva som var årsaken – alle prøver var helt fine. Men jeg merket jo på kroppen min at jeg var langt fra frisk.

Drømmen om å bli danser gikk i tusen knas, og det samme gjorde livsgleden.

– Jeg følte jeg mistet mye av min egen person. Hvis jeg ikke kunne danse, hva skulle jeg gjøre da liksom? Det var noe helt elementært ved meg som ble revet bort. En influensa kunne vært greit – da hadde jeg visst hva det var, og at det kom til å gå over. Men å ikke vite når jeg ble frisk, og om jeg ble det i det hele tatt, var forferdelig.

Karoline hadde ikke noe valg – hun tok hintet, og gjorde endelig det kroppen gav beskjed om.

Hun byttet ut dans, venner og aktiviteter med et liv i rolig tempo, mye hvile og sengeliggende intervaller.

 

Trente seg frisk

Men etter hvert kom heldigvis vendepunktet. Etter nesten seks sengeliggende måneder begynte kroppen å lystre igjen. 

Så ble formen merkbart bedre, og Karoline kunne endelig gjøre det som på grunn av utbrentheten hadde vært hennes verste mareritt, men samtidig største drøm.

Hun kunne dra på trening.

– Jeg husker så godt den følelsen da jeg stilte meg på ellipsemaskinen. Det føltes ut som å vinne en milliard! Jeg trasket og svettet i 70 minutter, og tårene trillet hele tiden, kun fordi jeg for en gangs skyld ikke dårligere av å trene. Jeg hadde energi! Det var den deiligste følelsen jeg hadde hatt på mange år.

Herfra gikk det sakte, men sikkert oppover. Karoline kjente seg gradvis bedre, men danseformen lot vente på seg. Fysikken hun hadde bygget opp etter mange år i dansesalen var forsvunnet, og veien tilbake kjentes lang. For lang.

– Av redsel for å bli syk igjen, bestemte jeg meg for å legge danseplanene noe motvillig, på hylla, og heller bruke livet mitt på å hjelpe andre som trengte å få fysikken tilbake.

Valget falt på fysioterapi. Høsten 2014 var Karoline ferdigutdannet fysioterapeut. Underveis i studiet tok hun også PT-utdanning, og hadde PT-timer i fleng mens hun fullførte utdannelsen sin.

– Fordi jeg også var fysioterapeut hadde jeg mange PT-kunder med skader og smerter de trodde de aldri ville bli kvitt. Det var utrolig inspirerende å kunne hjelpe dem på vei til å nå sine mål, og bevise at det umulige faktisk var mulig. Jeg fikk en slags dypere forståelse for viktigheten av å tro på seg selv og ta vare på det ene livet man har.

Prima ballerina

Karoline ble inspirert, og fikk i løpet av de fire årene som fysioterapi-student en bedre forståelse for kropp, sinn og helse. Hun lærte seg å lytte til kroppen. Og kroppen ville danse.

– Jeg stilte meg selv spørsmålet; skal jeg bruke livet mitt på det jeg aller, aller helst vil, eller skal jeg nøye meg med det nest beste? Etter hvert som jeg ble gradvis sterkere ble jeg mer og mer bestemt på at jeg skulle tilbake til dansen.

Hun bestemte seg. Etter gjennomført fysioterapistudier, vendte hun tilbake til sin opprinnelige drøm. Noen måneder senere, og etter tre dager med harde opptaksprøver, var det i boks – Karoline kom inn på bachelor i dans ved Universitetet i Stavanger.

I dag er Karoline i gang med sitt andre semester på studiet.

– Veien til dansen ble lengre enn jeg hadde sett for meg. Samtidig er jeg takknemlig for de erfaringene jeg har fått. Jeg hadde nok ikke hatt den respekten og gleden for livet som jeg har nå om det ikke hadde skjedd. Jeg tok det rett og slett litt for gitt at jeg var frisk og rask.

- Bruk bremsen

I etterkant er Karoline blitt klokere på hva det var som gjorde henne utbrent, syk og tom for krefter.

– Jeg var i ekstremt mye aktivitet, både med dansing på dagtid og kursing i dans på kveldstid. Jeg presset inn lekser der jeg kunne, og satt ofte med skolebøkene i pausene mellom to danseklasser. Jeg hadde et mål med dansen, og var nærmest manisk etter å hele tiden forbedre meg.

En hverdag som danser er ikke for pyser, og Karoline kan fortelle om flere timers hard, fysisk jobbing hver eneste dag, der både kropp og hode må være 100 prosent skjerpet til enhver tid.

– Jeg har noen huskeregler som hjelper meg til å sette på bremsene når det trengs. For eksempel tar jeg meg alltid en hviledag eller to de gangene jeg kjenner at det er tungt å gå i trappa. Når jeg blir sliten etter bare en liten etasje, trenger kroppen hvile.

Det er jo en kjent sak at restitusjon og søvn er det som gir resultater, og er minst like viktig som treningen i seg selv, legger hun til.

Hvorfor er det egentlig sånn at vi jenter har problemer med å sette på våre egne bremser, når vi egentlig vet, innerst inne, at ting rett og slett går for fort?

– For min del, og for mange andres tror jeg, er det fordi vi har et mål som overskygger all fornuft. Flink pike-syndromet herjer i kroppen. Også tror jeg vi kjenner på presset. Presset i dagens samfunn om å se ut på en bestemt måte. Jeg tror det påvirker oss mer enn vi tror, og preger hvordan vi lever livet vårt.

- Jeg tror det utseendefokuset som mange unge jenter kjenner på i dag på sikt kan bidra til å drepe mye trenings- motivasjon og glede.

- Perfekt er ikke målet

Karoline har lært av sine erfaringer. Hun er blitt ekspert på å ta vare på kroppen sin, og kommer aldri til å glemme hvor viktig det er å trene for å holde seg sunn og frisk.

– Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg lært meg å ha et litt mer distansert forhold til utseendefokus og presset man kan kjenne på utenifra. Jeg prøver å formidle det samme til PT-kundene mine.

- Det viktigste er å ha en sunn og frisk kropp som du faktisk kan bruke til å bevege deg og leve livet. Gjøre det du syns er gøy! Jeg tror ikke det er den supertrente kroppen du hadde som ung du kommer til å tenke tilbake på når du som åttiåring mimrer tilbake på livet ditt.

Karoline sier hun er perfeksjonist, men elsker samtidig det uperfekte. For hva er egentlig perfekt? Når det kommer til dans finnes det kanskje et fasitsvar på hva som er riktig og galt, men hva med kropp og utseende?

– En god helse og en sunn livsstil gjør at man føler seg bra innvendig. Da stråler du! Jeg elsker positiv energi fra mennesker, og mener det er vakrere enn det som noen kanskje vil mene er visuelt «perfekt».

- Målet er ikke at alt skal være så perfekt hele tiden!

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.