Sunn pizza
Supersunn pizza: Du gjetter aldri hva denne pizzabunnen er laget av
Bloggerne lager pizza på denne pussige måten hele tiden, nå var det på tide at vi prøvde det selv.
Vi har alle dilla på å gjøre kosematen sunnere, det er det ingen tvil om. Men noe som sitter langt inne her i redaksjonen, meg inkludert, er å lage pizzabunn med ingredienser som heller hører hjemme i en grønnsakssuppe. Sunn pizza, høres det i det hele tatt godt ut?
Seriøst?
Jeg tåler ikke gluten, og vi som ikke tåler det, eller i hvert fall jeg, er medlem på cirka ti grupper på Facebook med andre i samme båt for å få inspirasjon til oppskrifter. De fancy bakverkene og mellommåltidene leses med stor iver, men så glemmer jeg de så altfor ofte innen jeg har kommet til butikken for å kjøpe ingrediensene.
Men i går så jeg en oppskrift på bloggen pescopollo der dama hadde laget pizza. Og hva var bunnen laget av? Blomkål og brokkoli! Jeg måtte lese noen ganger til, og ble nesten litt tørr i munnen av tanken på grønnsaksmos som pizzabunn. Det kunne umulig være godt. Umulig! Men i dag var jeg alene hjemme og i det eksperimentelle hjørnet, og ikke trengte jeg å handle så mye heller. Bare blomkål, brokkoli og hakkede tomater, resten hadde jeg hjemme.
Les også: Enkel oppskrift på pizza av blomkål
Bring it on
Så da var jeg i gang. Første skritt var enkelt. Koke opp brokkoli og blomkål (jeg fikk fortsatt litt kuldegysninger når jeg så opp i gryta - hallo, pizzabunn liksom?) og mose alt i stavmikseren.
Slik så det ut etterpå:
Så skulle jeg putte oppi havregryn og glutenfritt, grovt mel og egentlig chiafrø. Men det gadd jeg ikke å kjøpe, så jeg måtte bare satse på at det ikke var livsviktig. Dessuten halverte jeg mengden mel og havregryn, siden jeg bare ville lage en pizza. Ellers endret jeg ikke noe i oppskriften på pizzabunn som du finner her.
Eller jo, vent litt, jeg endret en ting til ...
Eksperimentell
Chiafrø er sjelden livsviktig, prøvde jeg å overbevise meg selv om mens jeg fant frem to egg. Bare eggehviter? Nei, vet du hva, jeg putter opp i begge eggene, med plommer og alt, tenkte jeg. Det er tross alt tirsdag!
Røra ble fin og myk, men den minte ikke mye om en pizzadeig. Det så mer ut som en avokadosmoothie.
Flinke egg
Jeg veltet røra over på et bakepapir og jobbet den utover med en slikkepott. Det stod at man kunne bruke litt vann for å få smørt den utover, men det trengte jeg ikke. Kanskje det var eggeplommene som reddet både meg og røra?
Så gikk det bloggeren kalte pizzabunn inn i ovnen. Jeg kikket spent inn for å se om det skjedde noe spesielt, men den lå bare der og ventet på å bli varm.
Les også: Smakfulle falafler på 1-2-3
Pizzasaus med kanel
Nå fikk jeg tid til å smelle sammen pizzasausen. En halv boks hakkede tomater, (det står tomatpure i oppskriften, men jeg bestemte meg for at det var feil. Ikke noe å si på selvtilliten på kjøkkenet!) noen spiseskjeer med tomatketchup og så litt paprikakrydder. Jeg helte i vei før jeg tenkte: Hm, var ikke det paprikakrydderet veldig brunt? Snudde litt på den og oppdaget: Hjelp! Det er kanel! Åhhhh.
Til tross for en pizzasaus med litt overraskelser i, var selvtilliten fortsatt på topp, og jeg kjørte på med ekstra paprikakrydder, salt og pepper for å redde det hele. Og så litt basilikum.
Nam, dette ser jo fortreffelig ut, tenkte jeg.
Så skulle bunnen ut av ovnen for å flippes over på et annet bakepapir, så jeg kunne steke bunnen på andre siden.
Flipping, det høres ut som noe jeg kan klare, tenkte jeg, og deiset den grønne pizzabunnen over på et annet bakebrett. Oi da, der knakk den i to, gitt. Kanskje selvtilliten har tatt overhånd?
Jeg fikk lappet bitene lett sammen og bunnen fikk fem minutter til i ovnen.
Kjøtt på vegetarpizza
Så var det fyllet. Nam! Bloggoppskriften var egentlig vegetarisk, men jeg hadde veldig lyst på serranoskinke, så det ble det. Og ruccola, tomat og bittelitt ost på toppen. Det så nesten litt restaurantaktig ut, syntes jeg. Bare se:
Og jeg fikk ikke så rent lite vann i munnen da den ukjente godbiten, min nye ferdigstekte venn, lå på benken foran meg. For et mesterverk!
Nå gjenstod det bare å smake. Jeg satte meg godt til rette i sofaen, andektig og håpefull. Puttet en bit i munnen, og: wow! Dette var sykt godt. Jeg kjente ingen grønnsaksmos-smak. Den smakte litt grovt, men det var bare godt. Og kunsten å få en vanlig pizzabunn til å bli så sprø som denne er nesten umulig, med mindre du heter Giovanni og er fra Napoli.
Før jeg visste ordet av det hadde jeg veltet i meg hele sulamitten. Hadde jo egentlig tenkt å spare en bit til lunsj neste dag, men det kunne jeg bare glemme. Og resten av kvelden var jeg mett og fornøyd på en helt annet måte enn etter at jeg har veltet innpå en vanlig lørdagspizza.
Men la meg presisere: Ikke ETT vondt ord om vanlig lørdagspizza, jeg har jo ikke blitt helt hjernevaska, selv om jeg skal innrømme at den klassiske varianten kan vente seg hard konkurranse fremover.
Sunn pizza FTW
Jeg sendte skrytebilder i øst og vest, postet på instagram, sendte til samboeren og mamma, og til kollegaen min Pia. Jeg følte meg som tidenes råeste sunnhetskokk før Pia repliserte: Serr, det så superdigg ut. Men vet du hva jeg lagde forrige lørdag? Pizzabunn laget av tunfisk og havregryn!
Tunfisk? I rest my case!
Denne saken ble første gang publisert 03/12 2014, og sist oppdatert 25/06 2017.