Følg min kamp mot kreften
Det hender ikke meg. Kreft er noe andre får, tenker mange. Det hendte Norsk Ukeblads journalist Klara Høiseth Slettemoen (48). Det ble en alvorlig krise for henne midtveis i livet. Tanker, følelser og opplevelser - gode og mindre gode - skrev hun ned i dagboken sin. Klara vil gjerne dele sin historie med Norsk Ukeblads lesere, og i tiden fremover vil du kunne lese et nytt avsnitt fra dagboken hennes hver uke. Som leser vil du garantert bli dypt berørt av Klaras beretning!
- Jeg har arbeidet som journalist i Norsk Ukeblad i fem-seks år. I løpet av disse årene har jeg møtt mange spennende mennesker, ikke minst mennesker som har vært igjennom utrolig mange tøffe tak, forteller Klara.
- Mange ganger har jeg tenkt: Hvordan er det mulig for dem å komme seg videre? Når du har opplevd de verste tingene, hva er det da som gjør at du likevel velger å leve videre? sier Klara undrende.
- Den styrken og det motet som mange av mine intervjuobjekter har vist, har gitt meg utrolig mye. Ofte har de fortalt meg at de i ettertid ikke ville vært det vonde foruten. Det har nesten vært umulig å fatte. Men etter at jeg selv ble syk, fatter jeg i alle fall noe av det de har fortalt til meg, erkjenner Klara.
Hilste på døden
Det var i februar i fjor at Klara oppdaget en klump i det ene brystet. Etter den oppdagelsen har hun hatt mye motgang, og møtt mange utfordringer. Det har vært måneder med tårer og dødsangst, men også håp og gledesstunder.
- Å takle motgang gjør noe med deg som menneske, sier Klara.
- Man blir faktisk sterkere, mer uredd, mer til stede i ditt eget liv og mer ydmyk overfor andre mennesker. Jeg har på en måte hilst på døden, og etter det er det ingenting som kan skremme meg. Dessuten har jeg lært meg hva som er viktigst her i livet.
- Og det er?
- Det er i alle fall ikke all slags luksus og flotte reiser til eksotiske reisemål. Nei, det er det å ha tid, det er å være sammen med dem jeg er glad i, gjøre de enkle tingene, elske og bli elsket - og å nyte øyeblikkene og gleden bare ved å være til.
Mitt sterkeste våpen
Klara har møtt utfordringer og vanskeligheter også tidligere i livet, og har vokst på dem.
- Alle mennesker møter smerte i livet, alle møter motgang. Det er en del av det å leve. Men det store spørsmålet er hvordan man takler det, mener 48-åringen.
- Selv har jeg lært at åpenhet er det sterkeste våpen. Som frisk og "vellykket" betyr fasaden mye. Vi sier lite om hvordan vi egentlig har det. Som syk har du ikke lenger behov for å skjule deg bak en fasade. Da sier du tingene som de er. Da oppdager du også hvor stor pris mennesker setter på ærligheten din. Forholdet til dine omgivelser blir ektere og sannere - og forholdet til dine venner og bekjente får en helt annen dybde, sier Klara, som helt fra første dag har skrevet dagbok på Internett. Og fått enorm respons!
- Hele 6500 mennesker har vært inne og lest dagboken, mens jeg mottok omtrent hundre hilsninger hver dag. At folk lykkønsker meg og sier at de tenker på meg, betyr enormt mye. Jeg vil aldri glemme den vennlighet og medmenneskelighet jeg har møtt. Det har gitt meg en ny tro på mennesker og er en skatt jeg vil ha med meg så lenge jeg lever, lover Klara.
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.