Tronerulling

Et avkappet hode ligger på en hylle i et filmstudio i utkanten av Belfast. Blod, gørr og hjernemasse er smurt mellom skjegget og det lange håret. Det er et skimt av tristhet i øynene, og med ett lurer jeg på om noen har tatt «method acting» litt vel langt. Men så innser jeg at hodet er av latex og øynene av glass, selv om det veier fire kilo og således er like tungt som et menneskehode.

Vi befinner oss i fantasikontinentet Westeros. Det vil si, vi er i Belfast og invitert av HBO til en befaring på settet til «Game of Thrones», kanalens for tiden største serie-suksess ved siden av «True Blood» og «Boardwalk Empire». Serien har gått på NRK siden januar, og i Nord-Irland er de i ferd med å runde av innspillingen av sesong to.

DA DEN AMERIKANSKE betalings-tv-giganten, som de siste årene har hevet kvaliteten på hva som sendes på fjernsyn med serier som «The Sopranos», «Curb Your Enthusiam», «Six Feet Under», «Band of Brothers», «Entourage», «Rome» og «The Wire», skulle finne innspillingssted for fantasiverdenen Westeros, falt valget på Nord-Irland. Dets vakre landskap, tilgjengelighet og historiske struktur gjorde valget enkelt. I tillegg har hovedstaden Belfast hatt en rivende utvikling innenfor underholdningsindustrien de siste årene, og Paint Hall - der «Titanic» og mange andre skip er blitt til - er blitt omskapt til et av verdens største innspillingsstudioer.

«Game of Thrones» er tilsynelatende en tv-serie man blir oppslukt og avhengig av. Det visste ikke vi da vi ankom Belfast, sammen med åtte andre britiske, spanske og franske filmjournalister. Vi hadde til da ikke sett en eneste episode, så det var ganske absurd å se sine utenlandske kolleger nærmest nå orgastiske høyder ved enkelte anledninger. Det er noe med å få gledestårer i øynene bare ved synet av et grønt åslandskap, bare fordi en viktig slagscene er blitt innspilt nettopp her. Det er riktignok vakkert, men like fullt bare et jævla åslandskap. Jeg lurer på om det er jeg som er en følelseskald, likegyldig drittsekk fordi jeg ikke reagerer med samme spontane glede. Men jeg forstår ganske kjapt at mine kolleger alle er «Game of Thrones»-tilhengere på aller drøyeste nivå.

- Are you guys geeks or nerds? spør jeg i et forsøk på å være morsom. Men ingen ler. Jeg innser at jeg i denne forsamlingen er «the odd man out» og at jeg er på tur med det som må være ekvivalenten til datidens «Star Trek»-fans.

«Game of Thrones»-skaper George R.R. Martins middelalderbøker har utvilsomt havnet i de rette hender. TV-serieskaperne D.B. Weiss og David Benioff fikk 350 millioner kroner for å være tro mot bøkene gjennom sesong én, og resultatet er blitt en av tidenes mest kritikerroste tv-serier. Dette er en fantasyserie for folk som ikke liker fantasy, og enklest fortalt kan den ses på som en krysning av «The Sopranos» og «Ringenes herre». TV-serien var verdens nest mest ulovlig nedlastede i 2011 (etter «Dexter») med 3,4 millioner downloads. Men hvorfor spille inn i lille Belfast? Hvorfor ikke Hollywood? Eller London?

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

- Vi trengte et sted som kunne gi oss et variert, geografisk landskap, og der vi ikke trengte å reise syv timer mellom settene. Nord-Irland hadde alt vi var ute etter, forteller D.B. Weiss.

VI SETTER OSS i en minibuss og reiser ut til de sagnomsuste landskapene som omgir Belfast. Her er tusen år gamle borger, irrgrønne skoger, gresskledde åser - alt som trengs for å skape en middelaldersk stemning. Reiselederen Moyra Lock jobber i Northern Ireland Screen, har lest bøkene flere ganger og er oppslukt av serien. Hun gir oss en omvisning med den største innlevelse. I Tollymore-skogen er «Game of Thrones»-designerne ute og finner det de kaller det perfekte treet, som skal fungere som bakgrunn for en viktig samtale mellom to av hovedpersonene i serien. Nå står designerne midt i skogen og maler hele treet hvitt og kler det med røde løvblader. I øsende regn og gjørme til anklene. De snakker på entusiastisk vis og ser ut til å elske jobben sin.

Videre besøker vi det historiske Castle Ward i Strangford utenfor Belfast, som i serien er blitt til slottet Winterfell, der Lord Eddard Stark (spilt av Sean Bean) og hans familie holder til. Det blir en dag fylt av utflukter til ulike utendørs innspillingssteder. Interessant for nerdene, mens vi mest føler at vi bare henger med og ser på natur'n.

DET EN GANG så bomberammede Belfast - der den nær evigvarende kampen mellom protestanter og katolikker nådde sine høyder på åttitallet - har blomstret opp i takt med nedtrappingen av krigingen. Den anses nå for å være en av Europas hotteste byer, og huset for eksempel MTV Europe Music Awards i høst. Innovative hoder så at Belfasts næringsliv trengte å komme kvikt på fote, og bygget om deler av Titanic-kvarteret ved havnen til en liten filmby. Det gedigne Paint Hall med 28 meter under taket og 6000 kvadratmeter er et perfekt sted for å skape majestetiske filmsett, som trengs for å fremstille Westeros' spektakulære verden. Universal spyttet også inn 300 millioner kroner for å filme middelalderkomedien «Your Highness» (2011) i samme lokaler, og sci-fi-filmen «City of Ember» (2008) hadde et budsjett på 200 millioner kroner. I løpet av få år er dermed Belfast blitt for filmby å regne. Emma Gorman hos Tourism Ireland smiler fornøyd.

- Tenk, for 10-15 år siden var det ingen som ville investere i Belfast. Alle så på byen som utrygg på grunn av alle kampene her. Nå har vi fått en oppblomstring vi knappest kunne drømme om. Selvtilliten har økt i hele byen etter dette. Nå kan vi få til alt!

RETT VED SIDEN av Paint Hall-studioet ligger det som i skrivende stund er det kommende Titanic-museet, som åpner nå i mars. Etter sigende skal belfastingene ha laget det som er «verdens aller beste museum», der ikke et pund skal være spart. Og ut ifra det vi selv har fått se, holder de det de lover. Innbyggerne i byen har levd i skam i 100 år etter at «Titanic» sank den tragiske aprilnatten i 1912. 75 prosent av dem som jobbet som skipsbyggere i Belfast hadde nemlig «Titanic» som hovedgeskjeft, og tok det selvsagt ille opp at skipet sank på jomfru-turen. Og mens «Titanic»-museer har poppet opp på de mest obskure steder (som i Branson, Missouri), har nordirene tatt avstand fra å dyrke den triste fortiden. Men det er det nå slutt på.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

- Vi har levd 100 år i skam. Nå skal vi leve 100 år i stolthet med dette museet. Og som de som bygget skipet sa: «She was alright when she left here in Belfast», sier Moyra Lock.

Vi får streng beskjed om ikke å ta bilder inne på settet i Paint Hall. Alt skal være fullstendig hemmelig til sesong to går på lufta. Jeg prøver like fullt å snike til meg et bilde der jeg sitter på den myteomspunne tronen i «Game of Thrones», men blir raskt avfeid. Med ett er vi inne i Winterfell, Stark-familiens hjem. Det er som å komme inn i et middelaldersk slott. Selv om dette er et filmsett, er det fascinerende å se hvor mye krefter som er brukt på å få det til å se ut som om mennesker har bodd der i århundrer. Og den enorme takhøyden gir uante muligheter for interiørdesignerne.

- Paint Hall er ikke et perfekt innspillingssted. Det fins ingen sentralfyring, og lydmessig er det ikke optimalt. Men skal man bygge gigantiske filmsett, er det fenomenalt. Det ligger fem minutter unna sentrum og flyplassen, sier Mark Huffram, som er produsent for både «Game of Thrones» og nevnte «Your Highness». Når man i tillegg har eventyrlige utendørslandskap nærmest utenfor stuedøra, holder det reiseveien kort og produksjonskostnadene nede, som igjen gjør Belfast til et attraktivt sted å filme. Huffram påpeker at det er 30 til 50 prosent rimeligere å filme her kontra London.

INNE PÅ KOSTYMEAVDELINGEN står dusinvis av ansatte og syr og broderer for harde livet for å bli ferdig. En del av crewet står klare for avreise til Island, og middelalderske kostymer, sverd og parykker skal gjøres i stand. Det er et formidabelt arbeid som legges i detaljene. Alt skal se realistisk ut. Selv om dette er en tv-serie, påpeker flere av de erfarne filmjournalistene at dette er mer forseggjort enn noen annen innspilling de har vært på.

Det er hundrevis av våpen i «Game of Thrones», fra klassiske sverd til kniver, dolker, økser, klubber, buer, piler, skjold og slirer. Våpensmedene lager det meste i gips eller aluminium, men en del av sverdene som blir mest brukt i serien, er laget i stål. Vi får også møte hundene som spiller monsterulvene i serien; åtte ekstremt veltrente og dresserte grønlandshunder som sjarmerer et samlet pressekorps. Alle som jobber på settet forteller villig vekk om den unike opplevelsen de har med å jobbe her, men ingen lar oss ta bilder av dem. Det får være greit. For mest gledelig er det at «Game of Thrones» har pustet sårt tiltrengt liv inn i en ellers skrantende økonomi. Snekkere, elektrikere og bygningsarbeidere har igjen fått jobb, og lokale skuespillere og lys- og lyd-ekspertise er blitt benyttet.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

- For hvert pund vi har investert i dette, har fem pund gått tilbake til den nordirske økonomien, sier Moyra Lock fornøyd.

Belfast blomstrer med andre ord som aldri før. ><

Denne saken ble første gang publisert 07/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.